Tar selvkritikk på intervju av eks-muslimer

Utlendingsdirektoratet har i årevis fått kritikk for måten de stiller spørsmål til asylsøkere som har konvertert fra islam til kristen tro. De har blitt kritisert for å stille kunnskapsspørsmål om blant hvor mange disipler Jesus hadde og hvilken dag Jesus var født for å avklare om asylsøkeren faktisk har skiftet tro i stedet for å lytte til troshistorien hans eller hennes og ha kunnskap til å vurdere den.

– Vi har fått kritikk for å stille feil spørsmål og ikke ha nok kunnskap til å vurdere svarene. Da er det viktig å lytte. Det har vi gjort, og nå holder vi på å skrive nye retningslinjer, sa Linn Krane, seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet (UDI), på en konferanse om konvertitters møte med norsk asylmyndigheter onsdag.

Konferansen i Oslo satte søkelys på konvertitters møte med norsk asylmyndigheter. I en sal fullsatt av tilhørere fra norske menigheter, kirkesamfunn og aktører forklarte Krane hvordan UDI nå jobber for å lage nye retningslinjer for asylintervju med konvertitter.

– Noen av de aller vanskeligste intervjuene vi gjør, handler om konvertering. Det er så dypt personlig for dem og handler om en indre overbevisning, tanker og refleksjoner, sa hun.

Krane forteller at de før et intervju må forberede seg på at en ung mann fra landsbygda i Iran vil fortelle om en konvertering på en annen måte enn en intellektuell, utdannet mann fra hovedstaden Teheran.

• Konvertitten ropte på Jesus. Politiet svarte med knebling.

«Å ha Jesus i hjertet»

Til Dagen sier Krane at UDI må bli flinkere på å sikre at de har nok kunnskap om konvertering.

– Der har vi fortsatt en del å lære. Det vil hjelpe oss å finne frem til temaene å spørre om. Vi må bli flinkere å lytte, forstå og å bruke de rette ordene.

– På konferansen ble dere oppfordret til å bruke ord som «å ha Jesus i hjertet sitt» og «omvendelse». Er det aktuelt å bruke slike begrep i intervjuet?

– Det må vi se på. Det viktigste er å bruke ord som blir forstått, så trenger vi ikke å ta ibruk hele begrepsapparatet.

Krane understreker at de må ta hensyn til de store individuelle forskjellene.

– Å konvertere kan være en åpenbaring eller en lang prosess. Folk kan komme til oss på ulike tidspunkt i prosessen, og det vil avgjøre hva de vil fortelle.

«Ditt forhold til islam»

På konferansen fortalte Krane at UDI i dag ber ber asylsøkere fortelle åpent og fritt med egne ord.

– Før de begynner å fortelle, ber vi dem om å fortelle detaljert, både om det de har opplevd, men også om tanker og følelser. Forskning viser at det er høyere pålitelighet når de forteller fritt.

Noen eksempler på hjelpespørsmål er formulert for å få plass i de nye retningslinjene:

«Fortell om ditt forhold til islam før du bestemte deg for å konvertere. Fortell om familiens forhold til islam. Hvordan ble du oppmerksom på kristen tro? Fortell om hendelser i din vei til kristen tro. Hva betyr det for deg å være kristen i dag?»

Etter intervjuet

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS er glad for at UDI jobber med nye retningslinjer, men forteller at i de fleste av konvertittsakene de jobber med har konverteringen skjedd etter førstegangsbehandlingen og blir dermed kun behandlet i klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE).

– Etter fjorårets konferanse så vi positive endringer i UNE til å begynne med. Det ble innkalt til nemndmøter og gode individuelle vurderinger og gode domsslutninger. Men dessverre opplevde vi i sommer å få et dusin iranske konvertittsaker der vi er tilbake til generaliserte vurderinger og hvor vurdering av trosidentiteten har forsvunnet, sier NOAS-rådgiveren.

Martinsen mener UNE i større grad må avgjøre disse sakene med personlig oppmøte på nemndsmøtet, slik at konvertittens trosidentitet kan bli faktisk vurdert.

– Da vil man finne ut hva slags trosaktivitet som vil være naturlig å utøve ved retur. UNE må slutte med spekulative vurderinger på hvordan konvertitten vil opptre ved retur, sier han.

Tar med seg innspill

UNEs avdelingsdirektør i avdeling for prosedyre og faglig støtte, Ketil Larsen, deltok på konvertittkonferansen sammen med flere kollegaer fra UNE. Han forteller at UNE tar med seg innspillene som kommer og at rapporten «Tro, håp og forfølgelse II» blant annet er delt ut til alle nemndsledere og saksbehandlere.

– Rapporten blir lest. Vi er opptatt av å gi beskyttelse til de som trenger det og ønsker å treffe gode, riktige vedtak, sier han.

Larsen har ingen forklaring på endringen NOAS mener å ha opplevd i sommer.

– Det er en opplevelse som får stå for NOAS regning. Vi har ikke så vidt jeg vet endret vår saksbehandling i konvertittsaker i sommer, sier han.

Søker hjelp i krise

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen fremhevet i sitt innlegg at en konvertering etter avslag i UDI ikke nødvendigvis er suspekt da folk i krisesituasjoner ofte oppsøker det åndelige og at en omvendelse dermed ligger i sakens natur.

Flere av deltakerne mener at slike konvertittsaker bør sendes tilbake til UDI for ny vurdering i stedet for å kun behandles i UNE slik det gjøres i dag.

– Her trenger vi en endring av praksis. Den beste kompetansen på å foreta intervjuer ligger ikke hos UNE, men hos UDI, særlig med de forbedringer som ligger i nye retningslinjer, sier Martinsen fra NOAS.

Larsen sier dette er et forslag det kan være verdt å overveie.

– Det vil innebære en grundigere saksbehandling med gjennomføring av asylintervju i UDI og mulighet til å klage til UNE. Men slik hovedregelen er i dag ligger det innenfor forvaltningslovens system at UNE behandler endringer i asylgrunnlaget som oppstår underveis, sier han.