Teater inviterer til «gudstjeneste» med Jesus som trans

4. september er det norgespremière på «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning» i Hamardomen, en glasskatedral bygget på ruinene av gamle Hamar domkirke fra 1152.

– Da jeg ble spurt om jeg kunne spille denne rollen, hadde jeg bare sett tittelen. Da tenkte jeg: Jeg må lese manus. Jeg ville ikke være med på noe som jeg selv opplevde som blasfemisk, sier Esben Esther Benestad (73).

Benestad er norsk lege, spesialist i klinisk sexologi og professor emerit i sexologi ved Universitetet i Agder. Sørlendingen er også engasjert i transdebatten.

Norgespremiere

Benestad leste manuset på engelsk.

– Det var vakkert, poetisk og dypt kristelig, tenkte jeg.

Når Dagen tar kontakt, jobber skuespilleren sammen med Terje Strømdahl som har regien på oppsetningen av Jo Cliffords stykke.

– Preken

Teater Innlandet innleder sin presentasjon av forestillingen slik: «De bibelske fortellingene er blant de eldste og sterkeste vi har. Men i dette evangeliet er Jesus trans.»

Stykket beskrives videre som «et revolusjonerende, skeivt ritual - en sterk, poetisk og tankevekkende teateropplevelse som utfordrer faste forestillinger om kjønn, identitet og tro».

– Hva er et skeivt ritual?

– Jeg vet ikke riktig. Det er heller et relativt straight ritual gjennomført av skeive folk, sier Benestad.

– I en litt annen drakt

Benestad forklarer at monologen begynner med en preken og fortsetter med at Jesus forteller historier: Om skapelsen, den fortapte sønn, kvinnen ved brønnen og den barmhjertige samaritan.

– De er i en litt annen drakt, men veldig gjenkjennelige. Jeg leste og sa: «Å, det er den historien». Bibelfortellingene fra folkeskolen kom strømmende.

Da han møtte «hen»

Den fortapte sønn som transkvinne

Terje Strømdahl sier han ble fanget av historien om den fortapte sønn.

– Jo Clifford går ikke mye lenger enn Bibelen, men hun spør om det kan være mulig at denne sønnen var en transkvinne, sier han.

For regissøren innebærer det at Bibelen i så fall sier at den «kraftigste synden» som ble begått av den fortapte sønn, var å kle seg som kvinne.

Trussel for kristenfolket

Strømdahl presiserer at det ikke er viktig for ham om den fortapte sønn var transkvinne, eller om Jesus var bifil eller homofil.

– Det er ikke viktig i det hele tatt, men vi må spørre hvem Jesus hadde alliert seg med i dag. Det er de som står i opprør, i protest og i eksistensiell kamp. Det er krystallklart for meg. Jeg skjønner ikke at det skal være noen trussel for kristenfolket om den fortapte sønn var transkvinne. Det kan nemlig hende at hen var det, sier han.

– Har Bibelen løyet?

Regissøren ser heller ikke bort ifra at Jesus, «som omgikk seg med 12 menn» følte kjærlighet til menn.

– Har Bibelen løyet om noe? Er noe tildekket der? Dette er kilden som åpner seg, sier han.

– Altomfattende kjærlighet

Benestad opplever at forestillingen ender opp i en altomfattende kjærlighet til det som er menneskelig.

– Det er i tråd med det jeg har holdt på med i store deler av livet mitt: Å ønske alt menneskelig velkommen.

– Gjør Gud en tjeneste

Strømdahl bryter inn igjen:

– Dette er en gudstjeneste. Vi gjør Gud en tjeneste ved å gjenta kjærlighetsbudskapet, at kjærlighet er over alt og at intet menneskelig skal være Gud fremmed. Vi gjør Gud en tjeneste ved å fremstille hans sønn som kvinne.

– Legger flere muligheter til

– På hvilken måte kommer det frem at Jesus lever ut en skeiv seksualitet?

– Det er ingen direkte antydning om det i det hele tatt. Stykket tar intet bort, men legger flere muligheter til. Ingenting konkretiseres. Jeg sier riktig nok om apostelen Johannes at jeg elsker ham inderlig. Da kan folk legge allverdens inn i det, men det gjør jeg selv i liten grad når jeg fremfører teksten, sier Benestad.

– Jesus forteller dypt

Strømdahl er enig.

– Men vår Jesus forteller dypt, vidt og bredt om kjærlighetsbudskapet og da får folk tenke selv. De fleste som kjenner til kjærlighet vet at det også medfører seksualitet, men det antydes ingenting om jesu seksualliv. I sin gudommelighet er Jesus alt på et vis: Kvinne, mann, trans, homo, you name it.

Sterkt å være Jesus

– Hvordan oppleves det å være Jesus, Esben Esther Benestad?

– Sterkt. Jeg går til dette med skrekkblandet fryd. Det er så mye Jesus her og jeg er ydmyk i forhold til det. Samtidig er vi mange som har lengtet etter å bli ønsket velkommen i evigheten. Jeg synes at dette stykket gjør det.

– Manglende respekt for hvem Jesus var

Halvor Nordhug, biskop i Bjørgvin, er glad i kulturlivet. Han er også positiv til at Jesu person og budskapet om ham blir aktualisert i et teaterstykke og da gjerne med nytenkning og overraskende perspektiver. Denne forestillingen er han likevel skeptisk til.

– Ut fra kommentarene til Esben Esther Benestad og Terje Strømdahl synes dette prosjektet å ha en manglende forståelse og respekt for hvem Jesus faktisk var, sier biskopen.

– Kan ikke fremstilles som Kristian Kristine

Han fortsetter:

– Ifølge vår tro ble Guds sønn et menneske i mannen Jesus fra Nasaret og ingen annen. Da kan ikke Jesus fremstilles som Per eller Trine eller Kristian Kristine fra Hamar, eller en hvilken som helst annen figur fra en annen tid og et annet sted, helt løsrevet fra Jesu egen historie og identitet.

Biskopen sier det er uforenlig med kristen tro å hevde, slik Strømdahl gjør, at «i sin guddommelighet er Jesus alt på et vis: Kvinne, mann, trans, homo, you name it».

– Jesus er et engangstilfelle

Han presiserer at etter den felleskristne bekjennelse kan Jesu guddommelighet ikke løses fra hans faktiske og historiske menneskelighet «som den jødiske mannen Jesus fra Nasaret, født for mer enn 2000 år siden i Israel».

– Det virker som stykket har preg av en hypotetisk kvasibiografi om Jesus: Slik kan vi tenke oss at han/hun/hen også kunne ha vært.

Biskopen mener generelt at et slikt grep er etisk tvilsomt for alle historiske personers vedkommende, og ikke minst for Jesus, som han sier det finnes mer biografisk materiale om enn noen annen skikkelse fra antikken.

– Jesus fra Nasaret er et engangstilfelle. Han kan ikke tas til inntekt for enhver agenda.

Vern mot upassende fremstillinger

Norhaug spør også hva teaterstykket, fremført i ruinene av den gamle Hamar domkirke, gjør med alle dem som tror på og tilber Jesus.

– Kristne mennesker skal ikke kreve noe særlig juridisk vern mot upassende fremstillinger av vår tro utover det alminnelige lovverket. Men at noe er tillatt betyr ikke at det etisk sett er rett.