Tedy tapte i tingretten
Tedy ble ikke trodd på at det ville være farlig for ham å være kristen i Iran. – Han tar det veldig tungt, sier forsamlingsleder Ole Kristian Sameien.
Publisert
Sist oppdatert
De siste ukene har det falt flere dommer i saker hvor iranske konvertitter har gått til sak for å få kjent asylavslaget ugyldig.
Rett før helgen tapte en iransk konvertitt som er kjent som «Tedy» blant venner saken i Oslo tingrett.
Annonse
Dagen fulgte han under rettssaken og hjemme på Hamar, hvor han er aktiv i Misjonssambandets forsamling.
– Han tar det veldig tungt. Han opplever det som om det var den siste døra som lukket seg. Han tenker mye på familien som er i Tyrkia. Han har ikke sett sønnen på fire år, sier forsamlingsleder Ole Kristian Sameien i NLM Hamar Misjonsforsamling.
Kona og sønnen på 13 år har flyktet til Tyrkia.
Mandag hadde Sameien et møte med mannen som er en del av fellesskapet i forsamlingen på Hamar.
LES historien om Tedy her
Politisk aktiv
Oslo tingrett har i dommen gjort en vurdering av begge asylgrunnlagene som «Tedy» anførte. Han skal ha deltatt i regimekritiske demonstrasjoner, men tingretten mente at han det ikke er sannsynlig at iranske myndigheter mistenker han for straffbare handlinger i forlengelse av demonstrasjonen.
Kristen
Annonse
Om «Tedy»s omvendelse til kristen tro, skriver retten at de ikke er i tvil om at han her aktiv utøver av kristendommen, men de ser ikke bort fra at han kan ha blitt kristen for å oppnå asyl.
Retten tar ikke endelig stilling til det. «Grunnen er at den uansett ikke fikk at han som følgje av si kristne tru, ved retur til Iran vil bli utsett for forfølging av ein slik karakter at han må sjåast som flyktning», heter det i dommen.
Retten ser ikke bort frå at han kan komme til å delta i en husmenighet ved retur til Iran. «Men det er ikke nok til at det er velgrunna frykt for at han vil bli forfølgt av iranske myndigheiter», ifølge dommen.
«Tedy» ser annerledes på muligheten til å være kristen i Iran, ifølge Sameien.
– Han mener selv at det normalt sett er veldig vanskelig å være kristen. Det er vanskelig å holde troen skjult når man lever i et muslimsk samfunn. Hvordan skjule at man ikke deltar i bønnene? Han viste meg korset rundt halsen. Det kan han ikke gå med, sier Sameien.
– Hva gjør han nå?
– Han avventer litt. Vi har ikke fått snakket med advokaten ennå. Han vurderer å dra videre til andre land. Så venter vi på konvertittrapporten. Hvis den ikke anbefaler retur av konvertitter, kan det være grunnlag for en omgjøringsbegjæring til UNE, sier Sameien.
LES OGSÅ: Konvertittrapport kom mandag: Kritiserer UNE
Annonse
To tap
«Tedy» er den andre iranske konvertitten som har gått i Misjonssambandets forsamling på Hamar som har fått avslag og har tapt i tingretten. En annen konvertitt ble pågrepet og tvangsreturnert i august 2013. I september i fjor tapte han også i Oslo tingrett.
– Jeg synes tolkningen av religionsutøvelse vitner om mangelfull forståelse for hva som er en normal kristen trosutøvelse, sier Sameien.
Han forteller at han er spesielt betenkt over Landinfos forklaring i tingretten.
– Landinfo har sine rapporter som påpeker faktagrunnlag for konvertitter. De bekrefter at det forekommer forfølgelse, razzia og trusler. Men i rettssaken blir det så mange forbehold at det koker bort i ingenting.
Fornøyd UNE
Utlendingsnemnda (UNE) er fornøyd med dommen og konstaterer at tingretten har gitt dem medhold på alle punkter.
– Dommens begrunnelse er i det alt vesentlige i tråd med UNEs praksis og den stadfester at UNE har gjort riktige vurderingene i denne saken. Dommen fremstår som grundig og god, sier seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE til Dagen.
Annonse
Frykt
Et spørsmål er om det er de sosiokulturelle rammene som gjør at kristne legger bånd på sin trosutøvelse eller om det er frykt.
– På det spørsmålet svares det unnvikende, sier forsamlingslederen.
– Fryktdimensjonen er veldig fraværende. Man konstaterer at husmenigheter samles privat og at troen stort sett respekteres hvis holder troen skjult. Men er det fordi det er uskrevne regler eller fordi man er redd? spør Sameien.
I 2012 kom nye retningslinjer for asyl for homofile asylsøkere. Der skulle det legges vekt på grunnen til at de eventuelt ikke levde ut sin legning. Hvis årsaken var frykt, ville de få rett på asyl. Den samme endringen ble ikke gjort for religiøse asylsøkere.
– De internasjonale konvensjonene nevner religion og legning i samme setning. Det skillet er kunstig, sier Sameien.
