Tek-millionæren dropper hyttekjøp for å støtte menigheten: – ikke nok å gi tiende
Ny rapport viser hvor mye du må gi til menigheten din for å bety en forskjell.
– Den største velsignelsen er ikke det du får, men det du blir kvitt når du gir bort de pengene.
Det sier den kristne investoren og tek-gründeren Anders Torvill Bjorvand.
I fjor havnet Askim-mannen på 11. plass i Dagens oversikt over hvem som har de største formuene i Kristen-Norge.
Men når sant skal sies er ikke Bjorvands millioner hans egne.
– De tilhører Gud, forklarer den kristne innsamlingsgründeren.
Det er han ikke alene om å tenke, ifølge en ny analyse.
Analyserte givere
Hva kjennetegner ulike typer givere kristen-Norge? Og hva er det som driver dem når de gir?
Disse spørsmålene har Anders Torvill Bjorvand analysert i en rapport for innsamlingsplattformen hans, Kommunion.
I artikkelen analyserer han anonymisert giverdata som ble samlet inn i 2022 og skatterapportert i fjor, fra Misjonskirken Norge.
Med sine 9187 aktive medlemmer er dette et mellomstort kirkesamfunn i Norge. Bjorvand mener funnene kan overføringsverdi til de andre frikirkesamfunn.
I analysen har Bjorvand identifisert fire kategorier som går igjen blant kirkesamfunnets givere. Felles for alle fastgiverne er at de har en snittalder på mellom 50 og 60 år.
De ulike giverne er delt inn i fem ulike kategorier:
Kategori 1: «Driks til Jesus»
Denne gruppen gir sporadisk, ofte utløst av en emosjonell reaksjon på gudstjenestene, på for eksempel musikk, forkynnelse eller kolllekttale.
Kategori 2: «Menigheten som fadderbarn»
Gir inntil 500 kroner i måneden. Utgjør 18 prosent av medlemstallet og 30 prosent av de som gir fast. Står for 4 prosent av fastgivernes økonomiske bidrag til Misjonskirken Norge.
De ser på seg selv som viktige for menigheten, men månedsbeløpene de gir er lave, på nivå med fadderbarnordninger, ifølge artikkelen.
Kategori 3: «Menigheten som gymmedlemskap»
Gir inntil 1500 kroner til menigheten. De utgjør 16,8 prosent av medlemstallet og 28 prosent av dem som gir fast. Står for 18 prosent av fastgivernes økonomiske bidrag til Misjonskirken Norge.
I stedet for å se seg selv som viktige for menigheten, ser de på menigheten som viktig for dem. Pengene de gir «byttes» inn i godfølelse, opplevelser, og forskjellige former for emosjonelt eierskap, ifølge artikkelen.
Givertype 4 og 5: «Tiende/alt for Jesus»
Gir over 1500 kroner i måneden til menigheten. Utgjør 25,4 prosent av medlemstallet og 42 prosent av fastgiverne. Står for 78 prosent av fastgivernes økonomiske bidrag til Misjonskirken Norge.
De gir så mye de kan og har et vedvarende fokus på hvordan givertjenesten kan økes. Både det som gis bort og det som beholdes tilhører i realiteten Gud.
– Vanlig å gi tiende
At hele 42 prosent av giverne gir tiende eller mer synes innsamlingsleder Tor Marius Langås i Misjonskirken Norge er interessant.
Han vil finne en måte å kommunisere at denne gavmildheten ikke er uvanlig.
Samtidig tror Langås at flere kristne kunne gitt mer både til egen menighet og ytremisjon.
– Tidligere ga vi på annen måte rent praktisk. Folk fikk konvolutter hjem en gang i måneden og andre hadde misjonsbøssa hjemme på bordet. I konkurranse med informasjonsstrømmen i vår kultur er vi mer avhengige av å legge til rette for og snakke om givertjeneste på en på en god måte, så bevisstheten om givertjeneste øker.
Vil snakke mer om givertjeneste
For å øke bevisstheten må menigheter snakke om givertjeneste oftere, ifølge innsamlingslederen.
Han bruker seg selv for å illustrere poenget:
– Det veldig mye informasjon, enten det er ting fra skolen, idrettslag eller kirke, som jeg trenger å få rett i fanget for at budskapet skal nå inn.
– Hvordan unngå å manipulere folk til å gi?
– Det er viktig at folk ikke opplever seg pressa til å gi mer enn sin økonomiske evne, understreker Langås.
– Samtidig må vi være åpne, både om innsamlingsformål som vekker begeistring og om kjedelige ting, som utgifter til strøm. Det kan skape en bevisstgjøring rundt behov.
Derfor gir investoren så mye
Investor Anders Bjorvand tilhører giverkategorien, som han selv kaller «Alt for Jesus». Han er inspirert av bønnen som bes ved takkoffer i Den norske kirke.
– Alt vi eier tilhører deg, Av ditt eget gir vi deg tilbake, sier man i takkebønnen. Liturgien i Den norske kirke er sterk på dette området. Det viser at alt vi eier er Guds, som vi fikk låne for å forvalte det.
Dette synet får konsekvenser for hva Bjorvand bruker penger på og hva han ikke bruker penger på.
Han har unt seg et «et fint hus og to gode biler» til seg og kona.
Hyttedrømmen er derimot lagt i bero. Foreløpig.
I stedet får menigheten hans, Misjonskirken i Askim, hoveddelen av givertjenesten hans hver måned. Videre investerer han i kristent, grønt gründerskap og gir ellers til store og små formål som dukker opp. Dette ser han på som del av det kristne forvalterskapet.
– Det er minst like viktig hvordan du forvalter de 90 prosentene som du beholder, som de ti prosentene du gir i tiende. Derfor er det viktig å vurdere om sparepenger og pensjon forvaltes i tråd med dine verdier og om de bidrar til positive samfunnsendringer, sier Bjorvand.
– Givertjeneste skal kjennes
Forfremmelse, lønnsvekst eller andre økte inntekter kan være en trigger for dem som vil øke givertjenesten, ifølge Bjorvand.
– Det er ingen som ønsker at man skal begynne å gi tiende over natta og to måneder senere sitte med kredittkortgjeld, men de fleste har vent seg til et forbruks- og lånenivå som kan nedjusteres over tid.
Han foreslår en gradvis opptrapping til man når ti prosent av inntekten, men han tror de fleste kan strekke seg enda lenger.
– Tiende til menighet er sunt startpunkt, men man skal gi så det kjennes. Hvis du ikke merker tienden noen plass er det kanskje på tide å gi mer, sier han.
Slik vil han unngå manipulasjon
– Hvordan unngå manipulasjon?
– Det er viktig at givertjeneste får være anonymt, så man ikke skaper et gruppepress. Så må den som taler eller underviser om tiende, understreke at du ikke trenger å spørre Den hellige ånd om hvor mye du skal gi. Det skal du få velge selv.
Han råder videre alle til å styre unna forkynnelse ut fra det Malakis bok sier om velsignelser og forbannelser knyttet til tiende.
– Å si at man blir velsignet med mer penger av å gi, er en grov fordreining av bibelteksten. Det er helt fint med folk som har vitnesbyrd om penger i posten og lønnsforhøyelser, men det bør holdes langt unna kollekttalen, for det virker direkte manipulativt, sier tek-millionæren.