Telefonen som redder liv
Hva gjør du når livet rakner fullstendig, og ingen er der for å høre på deg?
Publisert
Sist oppdatert
I 30 år har Greta Gramstad vært Kirkens øre til dem som ikke finner hjelp noen andre steder i samfunnet.
Men ingen av de vonde historiene hun har fått del i gjennom tre tiår har maktet å ta håpet og gleden fra Greta som er daglig leder i Kirkens SOS Bjørgvin. Da er det tyngre å hele tiden måtte streve for å holde det livsviktige tilbudet flytende økonomisk.
Annonse
For den sprudlende kvinnen begynte det hele da Trondheims-menigheten hun arbeidet som frivillig i fikk en oppringning fra Kirkens SOS.
En psykisk syk dame trengte noen å snakke med, og menigheten fikk spørsmålet om noen var villig til å gå for å lytte og være sammen med kvinnen som ikke kom seg ut av sitt eget hjem. Greta, som studerte på den tiden, var villig. Og møtet gjorde noe med henne.
- Å være der fylte meg med en stolthet. Over at Kirken var der for dem som ikke hadde noen andre. Kirken hadde det apparatet. Den begeistringen har jeg hatt med meg, forteller hun.
Som leder av Kirkens SOS i Bjørgvin har hun levd med mørket tett innpå livet i tre tiår. Hun har lyttet til opprivende selvmordstanker mens resten av samfunnet faller til ro. I nattevakten har hun samtalt med angstfylte mennesker og hørt på de ensommes bekymringer. Likevel slår en sprudlende glede og energi imot enhver som kommer i kontakt med henne. Hvordan er det mulig?
- Jeg er nok født med et «halvfullt glass». Så er det selvsagt denne troen på idéen Kirkens SOS. Men det hadde ikke vært nok alene. Alle de herlige menneskene jeg får samarbeide med, og den endringsviljen de utviser, det har vært avgjørende. Jeg kunne aldri arbeidet alene eller på et sted som ikke utviklet seg.
Og utvikling har det vært i Kirkens SOS siden Greta satt i stuen til den psykisk syke damen som uten å vite det tente en gnist i den unge studenten. Den gang var det én prest og en frivillig som hadde vakt sammen, og videreformidlet når innringere ønsket besøk fra menighetene. I dag mottar de 140 frivillige og seks ansatte ved Bergenskontoret henvendelser på epost, såkalte sos-meldinger via internett, og telefon døgnet rundt. Den nyeste linjen inn er en nettbasert chat-tjeneste. Og de drar ikke på hjemmebesøk.
- Nå driver vi kun med samtale.
- Hva gjør det med deg å hjelpe andre mennesker?
Annonse
- Jeg tenker egentlig ikke på det som å hjelpe…
Greta stanser opp litt. Tenker.
- Når du spør slik så innser jeg at jeg ikke tenker på det som å hjelpe andre mennesker. Jeg blir veldig glad av å gjøre det vi gjør, men ikke først og fremst fordi jeg hjelper andre. Det er noe mye mer gjensidig i det. Jeg lærer mye av menneskene, de gir meg en ny innsikt i hvordan virkeligheten er.
Greta mener møtene gjør henne rausere og mer klar over at livet kan fare hardt med mennesker.
Kraften i å være «alminnelig hyggelig» er noe av det som slår Greta sterkest i hennes arbeid. En av historiene som har gjort mest inntrykk er den eldre kvinnen som ringte inn og fortalte at hun var så nedfor. «Jeg tror ikke du kan hjelpe meg. Men jeg hørte at jeg kunne ringe hit, så derfor ringer jeg.»
- Jeg følte ikke jeg gjorde noen ting. Jeg spurte, lyttet og følte meg hjelpesløs. Men før vi avsluttet sa hun «Tusen takk. Jeg føler meg bedre nå.» Det har jeg tenkt mye på. Det vi gjør er ikke behandling. En som lider av psykoser og som ringer inn slutter ikke å være syk. Men det blir kanskje litt lettere å leve lidelsen. Andre kan få kraften de trenger for å få et litt bedre liv.
- Og noen ganger får vi hindre et selvmord. Vi får sendt hjelp.
- Hvordan oppleves det?
Annonse
- Som at du er akkurat der du skal være. En del av Guds godhet. Selv de som ikke tror kan være en del av denne godheten.
De som tar kontakt sliter med mye forskjellig. Ofte dreier det seg om psykiske plager og ensomhet. Over halvparten av dem som tar kontakt på den nye chat-tjenesten har selvmordstanker. Sammen med selvskading er dette noe de hører stadig mer om.
- Selvskading har jo eksistert før, men nå har vi mer åpenhet rundt det. Og det har nok økt. Det er blitt en moderne mestringsstrategi, og kan faktisk hjelpe noen til ikke å ta sitt eget liv. Men bivirkningene er jo alvorlige.
De som ringer tilbys ikke ferdigspikrede løsninger.
- Mange av de frivillige har måttet avlære impulsen til å «fikse livet» for de som ringer. Vi gjør ikke tiltak. Men vi får bety mye likevel.
Veldig mange ber om forbønn i løpet av samtalen. Bønn er også sentralt i staben og blant de 140 frivillige som er med i turnusen. Før hvert skift samles en til bønn. Men man må ikke være kristen for å bli frivillig. Hvordan henger det sammen?
- Et av kriteriene for å være frivillig er at dersom en innringer ber om forbønn, så må en kunne si ja. En må være villig til å be til Gud «hvis du finnes».
Kirkens nødtelefon kan altså ikke begynne med å preke evangeliet. Med mindre det bringes opp av den som ringer.
Annonse
- Hvordan oppleves det for deg som kristen?
- Vi er en krisetelefon og tar imot mennesker som strever med livet. Skulle noen for eksempel si at de ikke tror Gud bryr seg så nytter det ikke å bare slå fast at joda, det gjør han. Da spør en hvordan det oppleves å føle at Gud ikke bryr seg. Da lytter en til mennesket. Så kan jeg selvsagt etter hvert si at jeg personlig er overbevist om at Gud bryr seg. Jeg har aldri hatt en samtale der jeg har ønsket å si noe jeg ikke har kunnet si.
Begrepet «livssynsnøytralitet» fnyser hun av. Ingenting er nøytralt, alle har et eller annet trossystem som er grunnleggende for hvordan en ser på livet, sier hun.
Selv har Greta vokst opp i en ateistisk familie. Men hun har trodd på Jesus siden hun som tre år fikk fortalt bibelhistoriene av en gammeltante som flyttet inn til familien.
Inn døren kommer nestleder Karl Dag Bærug med et lurt smil om munnen.
- Vi har en liten overraskelse på til deg Greta, smiler han hemmelighetsfullt.
Vi går inn på lunsjrommet, og der står det ovale bordet dekket med blomstrer og en rikholdig smørelunsj. Gretas innsats skal feires i dag. Varme ord og lange klemmer vitner om en leder som setter spor også hos sine ansatte og de frivillige som har kommet til feiringen.
