Tenker kirke post-korona

Det året Solveig Fiske ble konfirmert, døde en av naboguttene i en trafikkulykke. Det satte spor i nærmiljøet, og gjorde ifølge Fiske selv at hun ble en mer usikker ungdom.

Men den kloke konfirmantpresten laget rom der man kunne snakke sammen også om det vanskelige.

– Dette var i 1966, så det var ikke så mye oppfølgning rundt det følelsesmessige, forklarer Fiske i dag.

Konfirmantprestens inspirerende evne til innlevelse, kombinert med at Fiske tidlig fikk lederoppgaver, var avgjørende for at hun for 40 år siden, i 1981, ble vigslet til prestetjeneste i Den norske kirke.

Krevende studietid

Fiske vokste opp på øyen Frei som nå er en del av Kristiansund kommune i Møre og Romsdal, men har hatt hele sin tjenestetid i Hamar bispedømme.

Hun beskriver det som en gave å komme nettopp til Hamar, etter en til tider krevende studietid. På den tiden var debatten om kvinnelige prester på sitt antakelig heftigste, Fiske beskriver frontene mellom studentene som harde. I tillegg savnet hun mer omsorg og støtte fra ledelsen på fakultetet.

– Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom den kristendommen du vokste opp med og den du har blitt kjent med her i bispedømmet?

– På Nordmøre er mye likt som her i Hamar bispedømme. Folk er opptatt av at kirken er et viktig bygg som skal holdes i orden.

På Frei hadde også det som nå heter Normisjon virksomhet, i tillegg til Det norske misjonsselskap. I Kristiansund var dessuten Indremisjonsforbundet på plass, i tillegg til KFUK-KFUM og flere frimenigheter.

– På Frei var det på en måte et mer ensartet miljø, men med stor raushet, forteller Fiske.

På bedehuset like ved kirken fikk ungdommene ha klubb, selv om noen av lederne der nok syntes det gikk litt for vidt iblant.

Første kvinnelige prest

På nettsidene til Hamar bispedømme blir tre hendelser i relativt nær fortid fremhevet som særlig viktige. Det er ordinasjonen av Ingrid Bjerkås som landets første kvinnelige prest for 60 år siden, at Rosemarie Köhn her ble landets første kvinnelige biskop i 1993 og at Köhn gjeninnsatte presten Siri Sunde i tjeneste etter at Sunde hadde inngått det som da het partnerskap.

Selv markerte Fiske straks etter at hun ble biskop at hun ønsket ordninger for kirkelig velsignelse og vigsel av likekjønnede par.

– Er det noe spesielt med dette bispedømmet som gjorde at disse tingene skjedde her?

– Den åpenheten som gjorde at det var naturlig for Kristian Schjelderup (tidligere biskop, red. anm.) å ordinere Ingrid Bjerkås, har satt sterke spor etter seg. Schjelderup sa at det som med livets rett bryter på, skal en være åpen for. Det jeg tror han mente med det, var at det som er i evangeliets ånd, det skal en ikke stanse.

Vedvarende uenighet?

– Alle de nevnte hendelsene var omstridte i sin tid, men har etter hvert blitt flertallstandpunkter i Den norske kirke. Men fortsatt finnes det motkrefter. Hvordan fortolker du denne motstanden, handler det etter din mening mest om at noen trenger mer tid enn andre på å ta virkeligheten innover seg, eller er dette en uenighet som kommer til å vedvare?

– Den norske kirke har gjort vedtak som sier at likestilling er en naturlig konsekvens av vår teologi. For meg er det også slik når det gjelder enkjønnet ekteskap. Men du spør om motstanden vil fortsette – ja, det ser slik ut. Det inviterer og utfordrer til at en skal samtale ordentlig om teologien. Men jeg vil nok være tydelig på at likeverd og likestilling er en naturlig konsekvens av et teologisk arbeid.

Jesu møte med mennesker

For Solveig Fiske har den nevnte konfirmantpresten også vært viktig når det gjelder å arbeide med utfordrende bibeltekster.

– Han ba meg tenke på hvordan Jesus møtte mennesker. Det har vært et viktig ideal og en viktig metode for meg. For det er ikke slik at jeg aldri har vært usikker. Det ble jeg i begynnelsen på MF, for det var krevende når noen satte en plasterlapp på og diagnostiserte som ikke rettroende. Det gjør at jeg har en følsomhet om det å sette klistrelapper på andre.

Stabilt siden 1030

Hamar bispedømme er et av de fem opprinnelige bispedømmene her i landet, og den første Hamar domkirke ble påbegynt allerede på 1150-tallet.

– En av dine forgjengere som biskop i Hamar, Alex Johnson, skal ha sagt i 1971 under en visitas at «Den alminnelige situasjon er uforandret siden 1030». Hva forteller det om stabiliteten i forholdet til folkekirken på disse kanter?

– Det er stabilt i Hamar bispedømme, men også her må en arbeide med hvordan kirken skal møte det som er livsfølelsen nå, inn mot dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. Det er en kontinuerlig oppgave kirken har. Hvordan møter evangeliet den tiden vi lever i i dag? Nå må vi tenke gjennom hvordan vi skal være kirke post-korona, hvordan vi da skal møte folk inn mot ritene.

For biskopen er ikke i tvil om at den gode oppslutningen om nettopp ritene har skapt stabilitet for kirkene i Hamar bispedømme. Fra høsten av tror hun en må se på årshjulet på nytt. Kanskje blir det heller ikke da anledning til å ha de store samlingene for konfirmantene i Håkons hall, kanskje må en tenke mer inn mot de lokale kirkene.

Forkynnende rom

– I 2018 innførte Hamar bispedømme visjonen «Hellige rom for alminnelige liv». Du har fra kirkemøtets talerstol tatt til orde for åpne kirker. Tenker du at kirkebygget i seg selv fungerer forkynnende?

– Ja, kirkebygget, med sin arkitektur og sin kirkekunst, formidler både troshistorie, bibelhistorie og levd liv på en særskilt måte. Et kirkehus skal ikke være gammelt før det gjør det. I løpet av ganske kort tid representerer kirkehuset mer enn bygget, mer enn kirkekunsten, det har skjedd hendelser der i glede og sorg som rommet bærer.

Fiske fremhever også at betegnelsen «hellige rom» spiller på rommene som naturen byr på, og forteller om gleden ved å vigsle flere fjell-alter rundt i bispedømmet.

Økumenikk

– På vei til bispekontoret gikk jeg forbi både Baptistkirkens og Normisjons lokaler. Hamar frikirke ligger bare 250 meter fra kontoret ditt, og innen noen minutters kjøring finner vi både Ungdom i Oppdrag senter på Grimerud og Hedmarktoppen folkehøgskole, som Pinsebevegelsen står bak. Hvilket forhold har du som biskop til disse?

– Jeg er økumenisk innstilt av natur, og skulle nok ønsket at vi kunne ha et sterkere økumenisk fellesskap. Men det har ikke uten videre vært enkelt. Det handler blant annet om kvinneprestspørsmålet og om homofilispørsmålet. For meg er det selvsagt at det å ha økumenisk kirkefellesskap ikke handler om å mene det samme, men om å stå sammen om det vesentlige.

Fiske fremhever arbeidet med å håndtere og forebygge seksuelle krenkelser som et område hvor kontakten mellom ulike kristne aktører og sammenhenger har blitt styrket. Selv var hun i mange år styreleder i Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Hun understreker at selv om det har skjedd mye godt når det gjelder bevisstgjøring på dette området, er selve arbeidet ikke gjort gjennom vedtak i seg selv.

Dåpsbarna og konfirmantene

– Det er straks pinse. Hva vil du fremheve som tegnene på Den hellige ånds gjerning i ditt bispedømme?

– Da tror jeg at jeg må si alle dåpsbarna og alle konfirmantene, og den hellige susen i naturen, sier Solveig Fiske.

Hør podkastepisoden med biskopen her:

Kaller det «blank løgn» at bisperollen styrkes

Menigheter med rekordinnsats under pandemien

Arbeidsmiljøet for kvinner i kirken