Teolog foreslår å strupe statsstøtten til Den katolske kirke – møter kraftig motstand

I et ferskt leserinnlegg i Klassekampen, tar teolog Gyrid Gunnes til orde for å frata Den katolske kirke statsstøtte.

Det er kirkesamfunnets lære om ekteskapet hun vil til livs, og konkret et tilfelle hvor et sivilt inngått ekteskap har blitt annullert, slik at en skilt mann kan gifte seg i Den katolske kirke.

«Religionsfriheten sikrer at alle kan tro hva de vil innenfor strafferettens rammer. Det gjeldende prinsippet for religionspolitikk i Norge er det livssynsåpne samfunn, som blant annet innebærer en offentlig finansiering av trossamfunn», skriver Gunnes.

Dette betyr imidlertid ikke at trossamfunn «kan gjøre hva de vil og fortsatt motta offentlig finansiering», fortsetter hun.

Deretter oppfordrer Gunnes «statens jurister» til å vurdere om annulleringspraksisen faller innenfor paragraf 6 i trossamfunnsloven. Om den gjør det, vil det kunne frata Den katolske kirke statsstøtte, på lik linje med Jehovas Vitner, ifølge Gunnes.

– Absurd

Gunnes' forslag møter kraftig motstand fra katolsk hold.

– Dette er det ikke noe hold i, sier Håkon Bleken, som uttaler seg på vegne av Trondheim Stift i Den katolske kirke.

Han forklarer at trossamfunns rett til å bestemme egen teologi og praksis, er et grunnleggende prinsipp etter religionsfriheten.

I den katolske kirke styres kirkens liv blant annet av et rettssystem som kalles kanonisk rett.

– Det er ganske absurd dersom Gunnes tror at Norge skal styre den katolske kirke vekk fra kanonisk rett via trossamfunnsloven.

Den katolske kirke lærer at skilsmisse er umulig, men at noen ekteskap kan være ugyldige. Hvis Den katolske kirke vurderer et ekteskap som ugyldig, kan skilte ektefeller inngå ekteskap i Den katolske kirke fordi de etter Kirkens syn aldri har vært gyldig gift.

– Det er en del av den kanoniske rett.

Intolerant

Å true kirkesamfunnet med tap av statsstøtte «hvis den fastholder sin tro og praksis», er et eksempel på sekulær intoleranse, mener advokaten.

– Staten kan ikke frata den katolske kirke statsstøtten med den begrunnelsen Gunnes gir. Hun hevder at staten ikke skal anerkjenne noe annet rettssystem enn sitt eget.

– Å gjøre det ville ganske enkelt stride mot norsk lov. Å føre en slik sak for norske domstoler ville utvilsomt føre til tap for Regjeringsadvokaten, mener Bleken.

Trossamfunn står fritt

Dag Øistein Endsjø er religions­forsker og menneske­rettighets­ekspert.

Han mener at Gunnes sitt forslag er et forsøk på å få et trossamfunn til å endre på en praksis som de ifølge menneskerettighetene kan bestemme over selv.

Når det gjelder ekteskap, står alle trossamfunn fritt til å nekte å vie par som er i strid med deres teologi.

– Dette gjelder uansett om det handler om gjengifte, likekjønnede par, eller par av forskjellig religion og hudfarge.

Disse parene har rett til å gifte seg i henhold til sivil lovgivning. Men det betyr ikke at de kan kreve den teologiske velsignelsen et religiøst ekteskap innebærer, hvis trossamfunnet ikke vil. Dette vil være i strid med trossamfunnets religionsfrihet.

I innlegget trekker Gunnes inn Jehovas vitner som en parallell. Trossamfunnet tapte nylig søksmålet mot Staten på bakgrunn av deres eksklusjonspraksis.

– Jehovas vitner-saken er likevel noe mer kompleks, idet den også berører barns rettigheter, som staten i større grad er forpliktet å beskytte også innad i trossamfunn, avslutter Dag Øistein Endsjø.

Gunnes svarer

Dagen har forelagt Gunnes hele saken. I svaret bestrider hun at hun tar til orde for å frata Den katolske kirke statsstøtte.

– Det har jeg som ikke kompetanse til å gjøre. Det jeg gjør er å be statens jurister se på om praksisen er i strid med trossamfunssloven, skriver Gunnes i en e-post.

– Det har aldri vært slik at trossamfunn har rett til statsstøtte, det er tydelige krav knyttet til dette, skriver hun videre.

Hun mener at Den katolske kirke kan opprettholde sin praksis, men er usikker på om de samtidig bør motta statsstøtte.

– Staten er et verdibasert prosjekt, som er i sin fulle rett til å sette krav til hvordan offentlige mindre skal forvaltes. Disse kriteriene handler blant annet om å beskytte enkeltindividers rett til å få sitt privatliv invadert.

Bør være forsiktig

Gunnes mener også at advokat Håkon Bleken bør være forsiktig med å forskuttere hva som «utvilsomt vil føre til tap» for regjeringsadvokaten hvis dette skulle bli rettssak.

– Jeg tror mange fikk seg en overraskelse da Jehovas vitner mistet statsstøtten som følge av av en utmeldelsespraksis som i mange år har vært både kjent og tolerert. Nå er den ikke det lenger, skriver Gunnes.

Dette mener Gunnes er et gode, fordi det innebærer at staten i større grad ivaretar enkeltmenneskets frihet «i møte med destruktive og krenkende praksiser i trossamfunn».

Gunnes er overrasket over Den katolske kirke, ved advokat Håkon Bleken, sine uttalelser.

– Deres arroganse i denne saken overrasker meg. Tar de ikke noe ansvar for all den sorgen, ubehaget og vanskelige relasjoner som de skaper hos mennesker som aldri har hatt eller har noe ønske om ha en relasjon til Den katolske kirke?

– Blekens uttalelser viser trossamfunn som opptrer på sitt verste, som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp. Gitt at Den katolske kirke også taler høyt om solidaritet og ansvar for nesten, fremstår både praksisen og Den katolske kirke i denne saken som hyklersk og hul. Det overrasker meg at de som fronter denne saken ikke skammer seg.