Teolog: – I adventstiden bør vi reflektere over hvordan vi selv møter Jesus
Ved inngangen til advent får vi nok et eksempel på at barn har en spesiell plass hos Jesus.
«Og derfor tror egypterne at små barn har profetiens gave, og de prøver å lese fremtiden fra tegn som de finner i barnas ord, særlig når barna leker nær hellige steder og roper ut det som måtte falle dem inn.»
Det er den gresk-romerske biografen og skribenten Plutark som skriver dette i en tekst av verket «Moralis». Overtro, selvsagt. Men likevel finnes det bibelkommentarer som kobler det opp mot søndagens bibeltekst. Der møter vi nettopp barn som i Jerusalems tempel roper ut det gamle utropet fra salme 118: «Hosianna», etterfulgt av Messias-tittelen «Davids sønn!»
Annonse
Per Kristian Hovden Sætre, stipendiat ved MF Vitenskapelig Høyskole, mener Matteus’ budskap er at barna oppfyller de eldgamle Messias-profetiene.
Sitat overalt
Sætre sier at det kan ha eksistert en kulturell forestilling om at barn har en slik spesiell evne. Det kan selvsagt også bare være at barna bare husker og repeterer hosianna-ropet fra Jesu nylige inntog til Jerusalem. Uansett får ropene deres overprestene og de skriftlærde til å kritisere Jesus.
Jesus lar ikke barna i stikken, men svarer de skriftlærde ved å sitere en annen gammeltestamentlig tekst, nemlig salme 8, der salmisten David skriver de kryptiske ordene «Fra småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dem som står deg imot».
– De gammeltestamentlige sitatene ligger som en vev i hele Matteusevangeliet, forteller Sætre, som nettopp arbeider med forholdet mellom GT og Matteusevangeliet i sin doktorgradsavhandling.
Blir konge
Nærmere bestemt arbeider Sætre med hvordan fortellingen og litteraturen knyttet til kong Salomo er med på å skape mening i Matteus-evangeliet. Det skjer nemlig gjennom både sitat, allusjoner og såkalte litterære ekko. Søndagens prekentekst er ikke noe unntak.
– Innledningen og vers 10 og 11 er et ekko av Første Kongebok 1,41-42, sier Sætre. I fortellingen rir den nylig salvede Salomo inn i Jerusalem og det blir uro i byen. Inne i byen venter hans bror, Adonja, som vil være konge selv. Ikke ulikt måten Jesus rir inn i Jerusalem og forårsaker uro i hele byen. Også her venter det noen inne i byen som absolutt ikke anerkjenner Jesus som konge.
Annonse
Blinde og lamme
Et annet nivå av sitat finner vi når Matteus forteller at Jesus helbreder blinde og lamme. Det er et sjeldent ordpar som også dukker opp i ellevte kapittel av Matteus-evangeliet, der Johannes gjerne vil vite om Jesus er Messias.
Samme ordpar finnes også i fortellingen om David som erobrer Jerusalem i 2. Samuelsbok, femte kapittel. Innbyggerne i byen fornærmer David ved å si at byens blinde og lamme skal kunne slå ham. Etter erobringen beordrer David at de blinde og lamme skal drepes. Senere heter det at blinde og lamme ikke har tilgang til tempelet.
– Kontrasten mellom David og Jesus gjør det vanskelig å tenke at dette ikke er et poeng. Jesus som Davids sønn vil gjøre dette på en annen måte enn David. I Esekiel 34 anklages Israels hyrder for ikke å bry seg om de skadde og fattige. Messias derimot, helbreder de syke og løfter opp de fattige, sier Sætre og peker på at Jesus nettopp velter duehandlernes bord. Duen var offeret for fattigfolk, og ifølge Sætre finnes det en rabbinsk tradisjon som sier at de som solgte i tempelet tok overpris for disse duene.
Sætre har ennå mange eksempler på sitater som gir mening til Matteusevangeliet. Som bruken av «røverhule», et begrep som bare brukes to steder i hele Bibelen, nemlig her og i Jeremia 7,11. Der stiller profeten seg i porten til tempelet og roper ut en flengende kritikk av de religiøse lederne og sterke advarsler til et folk som ikke søker Gud. Og de som tas i forsvar er innflytterne, de farløse og enkene.
Inn i advent
– Hva gjør denne teksten ved inngangen til advent?
– Deler av denne teksten har blitt lest i adventstiden siden tidlig middelalder. Plasseringen forutsetter at en tolker den symbolsk på en eller annen måte. Jesus kommer til Jerusalem, som forstås som at Jesus kommer til kirken, Guds folk. Det er et motiv som finnes igjen i mange adventssalmer, sier Sætre og siterer: «Gjør døren høy, gjør porten vid! / Den ærens konge kommer hit!».
Annonse
Han viser også til at hosianna-ropet har vært knyttet til nattverdsfeiringen helt tilbake til det tidlige kristne skriftet «Didache» som ikke er veldig mye yngre enn Matteus-evangeliet. Teksten reiser dessuten mange viktige spørsmål for den kristne, mener Sætre.
– Vi kan spørre hva det betyr at Jesus kommer. Hvem er han? Hvordan er han? Hvilke konsekvenser får dette for meg? Så kan vi også stille oss spørsmålet om vi greier å se ham som kommer. Er det vi som er de blinde, eller er vi åpne som barna i tempelet? Jeg tenker at disse barna representerer et ideal ved inngangen til adventstiden.
