Teolog inspirert av C.S. Lewis' fantasiverden: – Julenissen blir en profet i Narnia
Torbjørn Holt har studert teologien i de berømte barnebøkene til C. S. Lewis.
«Alltid vinter og aldri jul». Det er beskrivelsen av eventyrlandet Narnia under styret til Heksa Hvit. Håpet er knyttet til at løven Aslan skal vende tilbake som rettmessig hersker.
Lewis skrev de sju bøkene på starten av 1950-tallet, men de har holdt seg populære. Over 100 millioner eksemplarer er solgt over hele verden, ifølge Gyldendal-forlag.
– Lengselen er en veldig sterk drivkraft i denne fortellingen, sier Torbjørn Holt om Narnia-bøkene.
Ulike nivåer av tro
Teologen har lenge interessert seg for Lewis og den litterære kretsen The Inklings som han var en del av i Oxford. Et annet berømt medlem var professorkollegaen J. R. R. Tolkien som skrev «Ringenes herre».
I mange år var Holt sjømannsprest i London og studentprest i Europa. For snart tre år siden fortalte han i Dagen om hvorfor han skulle konvertere til Den romersk-katolske kirke.
På veien mot katolsk prestetjeneste hadde han et års studieopphold i Roma. Der skrev han en avhandling om teologien i Narnia som en del av licensiatgraden.
– Jeg har prøvd å avdekke de ulike nivåene av tro i teksten. Det dreier seg om hvordan Lewis anvender ulike elementer fra kristen tro, kultur og litteratur, sier Holt.
Fortsatt stor interesse
Gudsbilde, kirkeforståelse og menneskesyn er noe av det han har studert. Det samme er syndefallet, frelsen, forsoningen og forventingen til den kommende verden.
Holt har også fordypet seg i noe av forskningen som er gjort på Lewis.
– Det foregår fortsatt en enorm produksjon, sier han.
En av oppdagelsene er at Narnia-underverset er langt mer komplekst enn man kan forvente av en barnebokserie.
– Lewis var opptatt av å få frem at han ikke var teolog, men han var ekstremt belest og behersket en serie språk, sier Holt.
Ikke bare for barn
Lewis var ungkar til han var 57 år gammel. Han fikk ikke egne barn og hadde som voksen lite kontakt med mindreårige.
– Det er et paradoks at han gikk løs på et prosjekt om å skrive barnelitteratur, sier Holt.
Samtidig er han blitt stadig mer klar over at bøkene kan leses med stort utbytte av mennesker i alle aldre. Det gjelder også for dem som er opptatt av fordypning i kristen tro.
– Det dreier seg ikke om å lese en lærebok i dogmatikk, men de er skrevet på en medrivende måte, sier han.
Bra til slutt
– Hva betyr lengselen teologisk hos Lewis?
– Den er nok nærmest beslektet med håpsdimensjonen i kristen teologi, sier Holt.
Han påpeker at Narnia-fortellingen gjenspeiler Bibelens fortelling med skapelse, fall, forsoning, undergang og gjenopprettelse.
– Boken er veldig realistisk om liv og død, synd og skyld. Samtidig bæres den av en brennende tro på at det kommer til å gå bra til slutt, sier Holt.
Det ser han som en dypt kristent tanke.
– Hvis du har en ateistisk forståelse av universet, går det jo ikke bra til slutt. Da opphører jo alt.
Julenissens profeti
Mellom menneskene, de talende dyrene og fabelskikkelsene i Narnia dukker også julenissen opp i «Løven, heksa og klesskapet».
– Han kommer som en slags profet som beretter at vi nå er på vei mot lysere tider. Så blir profetien til virkelighet mens han beveger seg gjennom landskapet, sier Holt.
Snøen smelter og våren bryter fram, som et varsel om at Aslan er på vei.
Behov som ikke blir møtt
Lengselen er et sentralt motiv også andre steder hos Lewis. Det gjelder blant annet i den apologetiske klassikeren «Mere Christianity» (norsk oversettelse: «Se det i øynene» og prekenen «The Weight of Glory» («Herlighetens tyngde» som han holdt under krigen.
Det er oppsummert i setningen «Hvis vi i oss selv finner lengsel som ingenting i denne verden kan tilfredsstille, er den mest sannsynlige forklaringen at vi er skapt for en annen verden».
– Dette er ikke originalt hos Lewis, men blir sagt på en måte som jeg tror fortsatt treffer lesere på en spesiell måte, sier Holt
Gjenkjennelig lengsel
– Hva dreier lengselen seg om?
– Det er ikke helt godt å beskrive. Den som gripes av denne typen litteratur, gjenkjenner det når man ser det, sier Holt.
Dette mener han er gjenkjennelig i alt fra moderne fantasy til Dantes «Guddommelige komedie» fra middelalderen eller Johannes´ åpenbaring i Det nye testamente.
– Det er et håp om at det finnes noe som går utover denne verden. Vår verden med alle sine begrensninger, med sykdom, krig og elendighet, bærer likevel i seg kimen til noe nytt og uendelig større. Bibelen kaller det Guds rike., sier teologen.
Fornøyde med lite
Holt er klar over at mange i det velstående Vesten vil tenke at religion er trøst som fattige mennesker klamrer seg til og vil slippe taket i hvis de får det bedre materielt.
– Jeg tror kristendommen har en særlig slitestyrke i møte med et vanskelig liv, ikke med suksess.
Samtidig minner han om at selv gode liv i jordisk forstand vil ta slutt.
– Da tenker jeg som Lewis at vi er fornøyde med altfor lite.