Teolog tror kristnes omfavnelse av Trump er kirkens død
At kristne blir forbundet først og fremst med et politisk engasjement, er svært problematisk, mener teologen James Arne Nestingen.
Forrige helg var den pensjonerte professoren i kirkehistorie på besøk i Norge slik har han har vært på sensommeren de siste årene. Anledningen er Lutherske fordypningsdager i Bergen. Med norske familierøtter på både fars- og morssiden setter Nestingen stor pris på å besøke landet og holde kontakten med gode venner i forfedrenes hjemland.
Denne gangen snakket han blant annet om hvordan Martin Luthers forståelse av tilgivelse og om gleden i kristenlivet.
Annonse
– Noe av det mest interessante i vår tid er at tilgivelse er blitt så kontroversielt. Det er alltid debatter og diskusjoner om dette, sier Nestingen.
Radikalt
Teologen mener forklaringen er at den bibelske tilgivelsen er så radikal. Den dreier seg dypest sett om å stå opp fra de døde.
– Gleden i evangeliet er veldig nært forbundet med tilgivelse. Men tilgivelsen har en mørk bakgrunn. Du må være synder for å bli tilgitt, du må dø for å oppstå, du må se at du fortjener helvete for å komme til himmelen, påpeker han.
Dette budskapet mener han bryter med menneskets selvbilde.
– Selv om tilgivelsen er en gave, innebærer den en dom mot den som oppfatter seg selv som rettferdig, sier han.
Oppstandelsen
I USA opplever han at konfliktnivået om politiske og etiske spørsmål er blitt så høyt at evangeliets egentlige budskap lett kommer i bakgrunnen. Spørsmålet om tilgivelse blir ikke så påtrengende som det etter Bibelens målestokk burde være.
Annonse
– Man ser det mer som et resultat av Luthers innadvendte samvittighet. Men jeg mener det kommer av at man ikke er så interessert i oppstandelsen. Alt blir så plastisk. Man har ikke erfaring med hva oppstandelsen innebærer.
Et regnskyll
Martin Luther sa at evangeliet er en sjelden gjest. Nestingen mener det stemmer også i vår tid.
– Profetene i Det gamle testamente snakker om at det var hungersnød av mangel på Guds ord i landet, sier teologen.
Da tenker han ikke bare på at det er færre som hører forkynnelse, men på hva som faktisk blir forkynt.
– Det er så lett å tro at vi har grepet på evangeliet og eier det. Men slik er det ikke. Evangeliet er som et voldsomt regnskyll. Vi kan ikke ha kontroll på det. Det er skremmende, sier han.
– Når vi tror vi eier evangeliet, tenker vi lett at Jesus kom for å gjenopprette livet for den øvre middelklassen. Men det stemmer ikke.
Ikke tiltalende
Annonse
Nestingen advarer både mot å gjøre evangeliet til en trøst for den sosiale og kulturelle gruppen man selv identifiserer seg med - og mot å gjøre det til en terapeutisk hjelp for opplevde behov og problemer.
– Vi antar lett at evangeliet er tiltalende, men vi forstår ikke hvor fremmed det er for mennesker. Som en konsekvens av dette, antar vi at kirken skal være i stand til å stifte fred med samfunnet. Men evangeliet bryter med alle menneskelige forventninger. Det som blir klart, er at vi må gi opp alle illusjoner om at vi kan være komfortable med verden rundt oss.
Å ri på vannet
– Samtidig betyr jo evangeliet gode nyheter?
– Ja, evangeliet er to motsetninger som kommer sammen. På den ene siden er det fremmed. På den andre siden helbreder det og setter fri, sier Nestingen.
Han viser til det sentrale prinsippet for Martin Luthers utleggelse av Guds ord: Å skjelne mellom lov og evangelium - mellom Guds krav som er umulig for alle mennesker å oppfylle, og Guds nåde som er stor nok for den største synder.
– Luther sa at det å skjelne mellom lov og evangelium er som å ri i vannet, sier Nestingen.
Han påpeker at man aldri blir ferdig med å gjøre det, for det danner seg ikke en ferdig sti som man kan følge. Kampen varer livet ut.
Annonse
Urolig
– Hvilke kulturelle krefter er det som setter forkynnelsen av evangeliet under press?
– Den fundamentale konflikten dreier seg om tanken på at vi har rett på ting og kan få det slik man ønsker. Det er en krig, vet du.
Og det er her han ser fellestrekket i motstanden som reiser seg mot evangeliet, om den enn kan ha vidt forskjellig uttrykk: Mennesker vil bestemme hva den kristne tro skal handle om og hva den skal brukes til.
– Når mennesker kommer og sier at vi må anerkjenne det ene eller det andre for at de skal kunne akseptere evangeliet, fjerner det muligheten for samtale. Det uroer meg mer enn noe annet.
Tomme kirker
Denne utviklingen mener han kan føres tilbake til 1960-tallet.
– Da jeg var ung pastor, var tanken at kirken alltid skulle være der, være velsett og bli betraktet en tjener for samfunnet. Fra 1960- og 1970-tallet er kirkene i økende grad blitt tømt, særlig i de større byene. Forsamlingene består av mennesker som har flyktet fra kulturen, sier Nestingen.
Annonse
Han påpeker at teologiske seminarer opplever en tørke i tilstrømningen av både studenter og gaver. Selv bor han i delstaten Oregon på vestkysten av USA. Det er en av de mest sekulariserte delene av landet.
– Mange bruker søndagene til å fiske, gå på tur og så videre. Overgrepskrisen i Den katolske kirke har skylt over på oss andre også. Pastorer var en gang respektert, nå er de i større grad betraktet med mistenksomhet.
Kirkens død
Etter Nestingens syn blir utfordringen enda større fordi mange amerikanere først og fremst forbinder kristne med et politisk engasjement. Han er kritisk til mange kristnes omfavnelse av Donald Trump.
– Jeg tror det er kirkens død. Du kan ikke søke politisk makt og så i neste omgang tjene folk. Da blir du et politisk parti. Når tro og makt skal kombineres, er det makten som vinner. Det kristne høyre har uttømt seg selv teologisk, sier Nestingen.
Kreativ minoritet
Framover mener han det blir avgjørende at kristne lærer av hvordan jødene har levd, som regel som et mistenkeliggjort mindretall.
– De har lært å være en kreativ minoritet. De har vært utsatt for mange fordommer og mye motstand, men de har lært å overleve. Jeg tror kirken må begynne å tenke nytt om seg selv. Vi må være villige til å ta den offentlige kritikken og samtidig tilby oss selv til tjeneste, sier han.
Annonse
Tjener ofrene
Nestingen har engasjert seg mye for innvandrere til USA fra fattige land. Han har også sett hvordan rasemotsetninger kan ha brutale følger. I Detroit besøkte han en menighet der en afroamerikansk kvinne var blitt voldtatt og drept i kirken.
– Der er det en forsamling som står overfor døden og samtidig tjener ofrene. Det er der vi skal være: Stå i møte med døden og forkynne håp og liv.
– Så du ser krisen som et kall?
– Ja, vi kan håndtere dette. Det er bra å ikke være inne i varmen. Så lenge vi var det, måtte vi skru ned stemmen. Når folk er sinte likevel, kan du like godt si sannheten.
