Terje Hegertuns avskjed med MF: – Drikk dypere av Ånden!

Hegertun hadde valgt en utradisjonell ramme for sin avskjedsseremoni som professor ved MF vitenskapelig høyskole i formiddag. Det gjorde han ved å invitere inn flere stemmer enn sin egen, for å berøre det aktuelle temaet «Fram til urkristendommen – hva betyr det i 2022?»

– Jeg vil utfordre på at læren om Den hellige ånd er et perspektiv som må spille med i all vår fremstilling av kristen troslære, sier Terje Hegertun til Dagen.

Pioner

Hegertun har i løpet av sin karriere på MF bidratt til å etablere en ny studieretning i pentekostal teologi. Samtidig har han hatt fokus på økumenikk. Når han i dag holdt sin avskjedsforelesning, var det et stappfullt kapell på MF som fikk høre frimodig tale om å alminneliggjøre Åndens virke i dagens kirkelandskap.

– Hvis jeg skal levere en arv fra meg til MF må det være å utfordre til å drikke mer av Ånden, sier han til Dagen.

I sin egen avskjedsforelesning introduserte Hegertun i dag begrepet «Third Article Theology» – en teologi som har fokus på den tredje trosartikkelen, læren om Gud Den hellige ånd.

For å tydeliggjøre sitt budskap, siterte Hegertun teologen Karl Barth som sier: «Jeg ser for meg muligheten av å utvikle en teologi knyttet til den tredje trosartikkel, en teologi preget og bestemt av Den hellige ånd. Alt som trenger å bli sagt, tenkt og trodd om Gud som far og Gud som sønn knyttet til den første og andre trosartikkel, kunne ha vært belyst gjennom Gud Den hellige ånd.»

Ta Ånden på alvor

– Barth så altså for seg en teologi som tar utgangspunkt i læren om Den hellige ånd. Etter Barth har vi da også fått en mengde bidrag fra ulike miljøer som løfter fram pneumatologien – læren om Ånden, sier Hegertun og spør:

– Hvordan vil det teologiske språket og den teologiske dynamikken se ut dersom vi begynner med Ånden og lar det siste bli det første?

Hegertun mener det har vært en tendens i karismatiske miljøer til å knytte Den hellige ånd bare til Åndens gaver og gjerninger, mens i luthersk sammenheng har Ånden virket mest gjennom ordet og sakramentene.

– Jeg er redd dette har utarmet Åndens muligheter. Vi har ikke tatt Han på alvor. Vi har vært mer opptatt av Åndens effekter enn å snakke om Den hellige ånd som en del av den treenige guddommen; Gud Den hellige ånd.

Hegertun viser til at både det gamle og det nye testamentet er gjennomgående preget av Åndens virke og Åndens kraft.

– Derfor kan vi ikke skrive moderne teologi uten å inkludere et sterkt innslag av Ånden. Når vi gjør det alminneliggjør vi noe som kan virke litt fremmed for mange. Sporene av Ånden er på et mye bredere nivå enn vi ofte tenker. Så la oss ikke sove i timen, utfordrer professoren.

Takknemlig

– Jeg er takknemlig for at MF ga meg mulighet til å sette min avskjed inn i en større ramme, der flere stemmer fikk belyst et tema som jeg tror er viktig for norsk kristenhet, sier han.

Hans egen avskjedsforelesning ble i dag etterfulgt av Silje Kvamme Bjørndal, generalsekretær i Areopagos og Karl Inge Tangen, forskningsleder på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som også holdt innlegg under seminaret.

Dagen ble avsluttet med en panelsamtale om «Urkristendom i møte med vår pastorale hverdag – ideal eller virkelighet?» Samtalen ble ledet av Egil Svartdahl, og deltakerne var nasjonal pastor i PULS, Andreas Hasseløy, pastor i IMI-kirken Kollektivet, Lars Christian Gjerlaug, og pastor i Filadelfiakirken, Oslo, Hanne Ovidia Plassen.

Større respekt

– Jeg synes alle innleggene viste hvordan den sunne, gode spiritualiteten kan komme til uttrykk i den mer fagteologiske tenkningen. Men i tillegg ga disse pastorale stemmene i dag uttrykk for hvordan de fasiliterer et postmoderne menighetsmiljø med denne arven og bevisstheten i fokus.

Hegertun mener at det finnes en stor bredde i uttrykk og former om hvordan spiritualitet kan se ut i dag, der man har respekt for hverandres teologi.

– Summen av det blir en god økumenikk som viser et mer flerstemt pentekostalt uttrykk, mener Hegertun.

Den avtroppende professoren mener at dagens seminar reflekterte den økumeniske åpenheten som MF har vist de siste årene.

– At de legger til rette for dette betyr at de leser tidens tegn og våker om at økumenikken må tas vare på og videreutvikles, mener Hegertun.

Større innsikt

I sin avskjedstale til Hegertun sa rektor Vidar Haanes ved MF at Hegertun har bidratt til å utvide hans eget økumeniske perspektiv. Hegertun på sin side mener at miljøet på MF har gitt ham dypere teologisk innsikt.

– Jeg har lært mye av tradisjoner som ikke er min egen, sier Hegertun.

– Jeg fant at jeg hadde mye å lære. Mine kollegaer har stimulert meg i min tro og hjulpet meg å se det større kristne bildet.

Oppgjør med arroganse

Hegertun ønsker å ta et oppgjør med pentekostal arroganse og selvopptatthet og oppfordrer til større ydmykhet i møte med andre tradisjoner, og historien.

– Vi trodde vi eide definisjonen, men vi står på ryggen av tidligere tiders stemmer og kirker. Uten dem hadde det ikke vært noen pinsebevegelse, slår han fast.

Like fullt viste Hegertun til trauste fiskere og gårdbrukere fra barndomsmenigheten Betel, Lofoten når han skulle beskrive sitt første møte med åndens mennesker.

– Med sin jesusbegeistring satte de spor i meg, den gang jeg sto på terskelen til min tjeneste i Guds rike. De var visst ikke tilfredse med at det fantes noen «objektive» sannheter om Gud. De hadde fått smaken på en spiritualitet som hadde gitt dem en slitesterk tro. Kanskje er det dem jeg skal takke for at jeg kan holde denne forelesningen i dag, sa Hegertun.