Terror ga gjennomslag for jødehat-plan
Nå er alle partier på Stortinget med på å lage en handlingsplan mot antisemittisme.
– Endelig får vi Stortinget med på å gå fra ord til handling, sier stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF).
Torsdag vedtar et samlet storting å lage en handlingsplan mot antisemittisme.
Annonse
Det er første gang Stortinget støtter Kristelig Folkepartis forslag om en egen plan for å bekjempe antisemittisme. Innholdet er imidlertid uklart, da KrFs fem konkrete punkter (se faktaboks) ikke får flertall.
– Vi mener det er greit å støtte et forslag om å lage en plan, men ikke at det er vi som skal mene hva som er riktig innhold i en slik plan, sier Anne Tingelstad Wøien (Sp). Hun er 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
De siste årene har KrF flere ganger kommet med forslag om en handlingsplan, som har blitt nedstemt.
Senest i fjor begrunnet regjeringspartiene dette med at tiltak mot antisemittisme var ivaretatt i andre handlingsplaner og paragrafer mot diskriminering og mobbing.
– KrF har fått masse skryt og ros, men ingen gjennomslag. Derfor er dette et stort skritt i rett retning. Spørsmål om antisemittisme og den sorten rasisme i Norge og Europa er så alvorlig at det krever ekstra tiltak, sier Toskedal.
Les også: Nå forventer KrF støtte til ny plan mot jødehat
Terror overbeviste
I år har stortingsflertallet blitt overbevist etter angrepet på Charlie Hebdo i Paris og Krudttønden i København, da også jødiske mål ble angrepet, tror stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF), ifølge NRK.
Annonse
Det bekrefter flere av partiene overfor Dagen, men understreker at de lenge har vært engasjert mot antisemittisme.
– Terrorhandlingene i København og Paris har bidratt til en økende utålmodighet i kampen mot antisemittisme, og et ønske om å intensivere innsatsen, sier 1. nestleder Iselin Nybø (V).
– Angrepene har hatt betydning for at vi vurderer at vi må ha saken på dagsorden jevnlig og fokus på antisemittisme særskilt i tillegg til rasisme generelt, sier Wøien i Senterpartiet.
Økt jødehat
Høyre peker også på skuddene mot synagogen i Oslo i 2006.
– Dette kan vi ikke lukke øynene for. Derfor er det etter mitt syn all grunn til å forsterke innsatsen på dette området, sier komitémedlem Norunn Tveiten Benestad (H).
Hun mener det er uakseptabelt at vi ikke greier å få bukt med gamle myter om jødene, som skaper grobunn for dagens antisemittisme. Frp er enig.
– Både terrorfaren og antisemittismen i Norge og resten av Europa er økende, og Frp mener det kreves sterkere tiltak mot dette, sier komitémedlem Bente Thorsen (Frp).
Annonse
I 2012 var det kun Fremskrittspartiet som støttet KrFs handlingsplan mot antisemittisme. Partiet har også tidligere fremmet forslag, blant annet om en egen markeringsdag for jødene.
Alle partiene sier til Dagen at de ser på kunnskapsformidling som et av de beste midlene for økt toleranse.
– Utbredelse av kunnskap er det sterkeste verktøyet i arbeidet mot antisemittisme. Effektiv overvåkning av ekstremistmiljøer og tydelige politiske signaler om at antisemittisme ikke skal forekomme, er også viktig i dette arbeidet, sier Thorsen.
Venter på vedtak
Allerede i statsbudsjettet 2015 ble én million kroner satt av til handlingsplanen mot antisemittisme.
I mai kunne stortingsrepresentant Hans Olav Syversen avsløre for KrFs landsmøte at regjeringspartiene og Venstre gikk med på en handlingsplan.
Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvar for planen. Arbeidet var ikke påbegynt i mai. Foreløpig har regjeringen startet med å få kontakt med ulike stemmer som engasjerer seg i kampen mot antisemittisme.
Toskedal i KrF regner med at departementet ville avvente stortingsvedtaket som kommer torsdag.
Annonse
– Men nå er det ingen grunn til å vente. Vi forutsetter at arbeidet får fart på seg og involverer miljøer som har kompetanse på antisemittisme, sier han.
Rødgrønn «plan»
Nå stiller også den politiske venstresiden seg bak å lage en egen antisemittisme-plan. I motsetning til Arbeiderpartiet, støtter ikke Senterpartiet KrFs fem konkrete forslag. Men Sp mener at forslagene er bedre nå enn det KrF la fram i 2013.
– Den gangen var den rødgrønne regjeringen allerede i gang med flere av punktene KrF foreslo. Dog med en noe bredere tilnærming da også «rasisme» var inkludert, sier Wøien.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på planen som en fortsettelse av arbeidet den rødgrønne regjeringen satte i gang for å bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen.
I 2011 kom rapporten «Det kan skje igjen» som pekte på 39 konkrete tiltak som burde gjennomføres i skolen. Regjeringen oppfordret skolene til å markere Holocaust-dagen, og HL-senteret utviklet undervisningsopplegget DEMBRA, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Komitéleder Trond Giske (Ap) er likevel bekymret for det økende jødehatet i Europa.
– Også i Norge hører vi om mennesker som føler de må skjule sin jødiske bakgrunn, og om jødiske barn som får slengt skjellsord etter seg i skolegården, sier Giske.
Annonse
Les også: Israels ambassadør: – Antisemittisme og islamofobi to sider av samme sak
