Teskjekjerringa gjør suksess i Israel


Forrige uke ble Dana Caspi gjort ære på under en mottakelse i den norske ambassadørboligen i Herzliya. Anledningen var at fem av Alf Prøysens historier om Teskjekjerringa for første gang er tilgjengelig for israelere i bokform.

Under mottakelsen tok ambassadør Jon Hanssen-Bauer opp den store produktiviteten hennes. Hvert år oversetter hun en rekke norske og skandinaviske bøker, og arbeidet hennes har vært avgjørende for den store interessen israelerne har for nordisk litteratur.

– Dette er det eneste jeg driver med. I motsetning til mange andre israelske oversettere jobber jeg fulltid, og ofte tar jeg også helgene i bruk, sier Caspi på nesten perfekt norsk.

Dagen møter henne på kafé i nabolaget German Colony i Jerusalem. Her har hun bodd hele livet, og det var her hun som åtteåring for første gang ble kjent med Norge og det norske språket.

Norsk lærer

– Engelsklæreren min var norsk, og hun hjalp meg til å bli brevvenn med to norske jenter. Disse sendte meg postkort med bilder av spektakulær norsk natur, og dette bidro sterkt til at Norge ble mitt «forjettede land», sier hun.

Hun ble etterhvert også fascinert av norsk litteratur, studerte nordisk og keltisk språk i Skottland og oppholdt seg et år i Tromsø.

– Jeg var ganske heldig, for da jeg avsluttet studiene tidlig på 90-tallet var det stor interesse i Israel for alt norsk. Mye av interessen skyldtes Norges rolle i fredsprosessen. Avisene hadde artikler med overskrifter som «Norge er mer enn Osloprosessen», minnes hun.

Dette var også en periode da nyere nordisk litteratur for alvor begynte å bli kjent verden over. I Norge skrev Jostein Gaarder ungdomsromanen «Sofies verden», mens danske Peter Høegh ga ut den verdensberømte romanen «Frøken Smillas fornemmelse for sne».

– Sistnevnte bok var den første jeg oversatte til hebraisk, sier Caspi.

Hun peker på NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, når hun skal forklare hvorfor hun har fått anledning til å oversette så mange norske bøker de siste årene.

– NORLA er finansiert av den norske staten og støtter igjen økonomisk utenlandske forlag som vil gi ut norske bøker. Hadde det ikke vært for denne støtten, ville utgivelsene vært langt færre, sier hun.

Krim

I løpet av årene har hun oversatt bøker innen de fleste sjangre. Kriminalromaner selger bra og forleggerne ønsker ofte bøker av denne typen.

– Jeg har blant annet oversatt fem bøker i Jo Nesbøs serie om etterforskeren Harry Hole. Nesbøs bøker er like populære i Israel som i resten av verden, men selv er jeg ikke så interessert i denne typen litteratur, røper hun.

Hun var faktisk ikke klar over at filmen basert på «Snømannen» nylig ble satt opp på en kino noen hundre meter unna nabolaget hennes.

Knausgård for menn

I fjor var det i Israel mye blest rundt Karl Ove Knausgårds forfatterskap. For serien Min Kamp ble han tildelt den prestisjetunge Jerusalemprisen, som gis til internasjonale forfattere som fremmer ideen om individets frihet i samfunnet.

Knausgård var også et av hovedtrekkplastrene under den internasjonale bokmessen i Jerusalem.

Caspi sier at det var utfordrende for henne å oversette Knausgård, og at det tok en stund før de selvsentrerte bøkene hans slo an blant israelske boklesere.

– Jeg har inntrykk av at Knausgård i Norge oppfattes som en «kvinneforfatter», men her i Israel er det faktisk minst like mange menn som leser bøkene hans, opplyser hun.

Kjenner seg igjen

Oversetteren tror det er ulike grunner til at norsk litteratur selger i Israel.

– Blant eldre israelere er forfattere som Roy Jacobsen og Per Petterson populære. Begge skriver om arbeidersamfunn i etterkrigsårene, og mange kjenner seg igjen i beskrivelser av enkle kår, borettslag og et fellesskap de ofte lengter tilbake til. Både Norge og den nyopprettede staten Israel var små, sosialdemokratiske land som ble styrt av hvert sitt arbeiderparti, sier hun.

For yngre lesere er det ofte motsatt.

– Norge representerer noe eksotisk, et fredelig land med uberørt natur, et idealsamfunn i manges øyne. Samtidig er Norge ikke alt for eksotisk, men en kultur en kan relatere til, sier Caspi, som for noen år siden giftet seg med en kar fra Hardanger.

Prøysen

Hennes siste bok inneholder fem historier om Teskjekjerringa, kvinnen som rett som det er krymper og blir så liten som en teskje – ofte mens hun holder på med noe viktig. Hun får hjelp av barn og dyr som hun møter, mens mannen hennes fremstår som fraværende og gretten.

– Både i Israel og internasjonalt har anmeldere skrevet at Teskjekjerringa er en feministisk bok, som tar opp kvinners situasjon og rettigheter. Men slik har jeg aldri oppfattet bøkene, sier Caspi.

Hun tror heller at bøkene har et visst marxistisk tilsnitt.

– Det er ikke bare Teskjekjerringa som arbeider hardt. Mannen er ute på jordene hele dagen, og det er grunnen til at han er sliten og mutt. Fortellingene speiler helt klart Prøysens oppvekst i et husmannssamfunn med store forskjeller mellom rik og fattig. Det er imidlertid usikkert om han oppfordrer til klassekamp, eller om han kun beskriver miljøet han vokste opp i, sier hun.

Initiativtaker til oversettelsen var sjefredaktør Yotam Shwimmer i forlaget Tal May.

– Da jeg var barn på 90-tallet ble en japansk amimasjonsserie basert på Teskjekjerringa vist på israelsk fjernsyn. Først i voksen alder fant jeg ut at Teskjekjerringa var fra Norge og at originalen hadde langt mer dybde enn fjernsynsserien, sier han til Dagen.

Han tror mange på hans alder fortsatt husker serien og at dette har bidratt til at flere tusen eksemplarer av boken er solgt de siste ukene.