Tidenes omorganisering av Den norske kirke: Disse blir bedt om å uttale seg

Et prestisjetungt utvalg la tidligere i år fram en rekke forslag til hvordan Den norske kirke skal organiseres i framtiden. Men mandatet gitt av Kirkerådet – Den norske kirkes «regjering» – var tydelig: Kirken skal deles inn i om lag 200 nye forvaltningsmessige enheter kalt «prostifellesråd».

Kirkerådet vedtok på sitt møte tirsdag kveld at disse skal være høringsinstanser i saken:

Menighetsråd i Den norske kirke

Kirkelige fellesråd i Den norske kirke

Bispedømmerådene i Den norske kirke

Biskopene

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Akademikerforbundet

Arkitektenes fagforbund

Delta

Den norske kirkes presteforening

Det Norske Diakonforbund

Econa

Fagforbundet

Fellesorganisasjonen

Forskerforbundet

Kirkelig undervisningsforbund

Lederne

Creo

Naturviterne

NITO

Norges Juristforbund

Norsk Lektorlag

Norsk Sykepleierforbund

Parat

Samfunnsviterne

Samfunnsøkonomene

Tekna

Utdanningsforbundet

Hovedverneombudet i rettssubjektet Den norske kirke

Døvekirkenes fellesråd

Saemien Åålmege (sørsamisk menighet)

ByMenigheten -Sandnes

Svalbard kirke

Stiftelsen KIFO

Åpen folkekirke

Bønnelista

Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

MF vitenskapelig høyskole

VID vitenskapelig høyskole

NLA Høgskolen

Kirkelig utdanningssenter Nord

Lovisenberg Diakonale Høyskole

Barne- og ungdomsorganisasjoner tilknyttet

Den norske kirke

Misjonsorganisasjoner tilknyttet De norske kirke

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep

IKO

Kirkeakademiene

Norsk kvinnelig teologforening

Den norske kirkes ungdomsutvalg

Ungdommens kirkemøte

Ungdomsråd eller ungdomsting i bispedømme.

Høringsfristen er 1.desember for de kirkelige virksomhetene. For øvrige virksomheter er fristen 15. oktober.

20 års debatt mot slutten

I 20 år har Den norske kirke diskutert om det er på tide at kirken skaffer seg én arbeidsgiver for all typer ansatte. Denne prosessen ser nå ut til å nærme seg en avklaring.

I mars la et prestisjetungt og bredt sammensatt utvalg fram en rapport som viser hvordan kirken kan organiseres på en helt ny måte. Utvalget ble ledet av Morten Müller-Nilssen, som er konserndirektør i Vy (tidligere NSB).

Slik kan kirken få én arbeidsgiver

I dag er det bispedømmene som ansetter og har arbeidsgiveransvar for prestene, mens øvrige ansatte som organister, kirketjenere, diakoner og kateketer er ansatt i de kirkelige fellesrådene. Et slikt fellesråd finnes i dag i hver kommune.

Ny og større enhet

I utkastet til ny organisering står et nytt forvaltningsnivå helt sentralt: Prostifellesråd, kalles nyskapningen. Blir denne modellen innført, kan det bety at dagens fellesråd på kommunalt nivå blir erstattet med en kirkelig administrasjon som skal betjene menighetene i flere kommuner.

Hvem som skal lede denne enheten og hvordan den skal ledes, er ett av tre hovedspørsmål i den forestående høringsrunden.

Flere hundre lederjobber blir borte når kirken omorganiseres

Hva skal biskopene drive med?

Et annet spørsmål er hvem som skal være arbeidsgiver for de ansatte i kirken. Her er utvalget delt. Et flertall i utvalget mener at alle ansatte – inkludert prestene – i framtiden skal ha prostifellesrådene som arbeidsgiver.

Et tredje hovedspørsmål er hvilken plass biskopene skal ha i kirken dersom de ikke lenger har arbeidsgiveransvar for prestene. I stedet foreslår utvalget at bispedømmene framstår som kompetansesentre med fokus på faglig utvikling og strategi.

Foreslår ny sammensetning av Kirkemøtet

Utvalget at medlemmer til Kirkemøtet – også kalt Den norske kirkes «storting» – velges direkte. I dag består Kirkemøtet av medlemmene i bispedømmerådene.

Kan bli færre fra nord 
i kirkens øverste organ

Utvalget foreslår at antall medlemmer i Kirkemøtet bør stå i forhold til antall kirkemedlemmer i de ulike bispedømmene. I praksis kan dette bety at bispedømmer som Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Møre får en svekket representasjon i Den norske kirkes øverste valgte organ, mens for eksempel Borg og Bjørgvin får flere delegater.

For menighetsrådene er det ikke foreslått store forandringer, men utvalget ønsker at menighetene skal få en større innflytelse ved tilsettinger av nye medarbeidere.

– Henvist til ærestribunen

Müller-Nilssen-utvalgets forslag er møtt med til dels sterk kritikk. En av de fremste kritikerne er teologiprofessor Marius T. Mjaaland, som frykter at kirken vil bli styrt av byråkrater.

Kaller det «blank løgn» at bisperollen styrkes

På et webinar nylig kalte han prostifellesrådet «et interkommunalt foretak for administrasjon av religionssaker». Professoren mener biskopene blir «henvist til ærestribunen», tror kirken blir mindre demokratisk og at lokalkirken «vil miste ansvar og innflytelse og tappes for energi».

Mjaalands synspunkter er sterkt imøtegått av en rekke profilerte debattanter i Den norske kirke.

Prostifellesrådet kan ikke være navet i kirken

Utsetter Kirkemøtet

Saken skal etter planen opp til behandling på Kirkemøtet 2022. Kirkerådet vedtok på sitt møte tirsdag kveld at dette møtet utsettes fra 20.–25. april til 21.26. september neste år.

Kirkemøtet i 2023 avholdes i august.