– Tidligere feil har gjort oss redde for å be for syke
Pastorer fra Pinsebevegelsen i Norge samlet for å snakke om helbredelse.
Tema som Den hellige ånd og helbredelse ved forbønn er noe av det som har kjennetegnet Pinsebevegelsen siden starten.
Nå er flere ledere i bevegelsen bekymret for at man er i ferd med å miste sin arv.
Annonse
– Da pinsebevegelsen startet var det predikanter som sa at man ikke skulle gå til lege og ikke ta medisiner for at Gud skulle helbrede. Det fikk tragiske konsekvenser. Men nå står vi i fare for å bevege oss over til et annet ytterpunkt. Feil som er begått har gjort at vi mange ganger har blitt for forsiktige med å be for syke, sier Øyvind Gaarder Andersen, leder av Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe.
Denne uken ledet han en samtale med pastorer og ledere, som en del av Pinsebevegelsens årskonferanse. Temaet skapte engasjement hos lederne.
Store hoder
– Vi må ikke gi opp dette med helbredelser. Vi har litt for store hoder her i Norge. Vi tenker for mye og handler for lite, sa Christian Aasland, pastor i Menigheten Kristen Tjeneste i Stavanger.
Pastor i Filadelfia Vennesla, Gunnar Jeppestøl, mente at man ikke måtte love for mye.
– Jeg har sett mange tegn og under i den karismatiske bevegelsen, men vi må huske på å ha et sjelesørgerisk perspektiv. Jeg har sett folk være dødssyke, og så har de fått løfter om helbredelse. Folk har mistet troen på grunn av brutte løfter, sa Jeppestøl.
Døde på misjonsfeltet
Noen hadde også dramatiske livshistorier. Liv Toril Rinding Skjeggestad (69) mistet sin mann på misjonsfeltet.
Annonse
– Da mannen min lå syk i bushen, fikk jeg et ord fra salmene som sa: «Hos Herren er det utgang fra døden». Jeg var sikker på at han skulle bli helbredet. Han døde, fortalte Skjeggestad til forsamlingen.
Så la hun til:
– Da forstod jeg ordet: Han levde hos Gud, og jeg skulle leve videre.
Hun fortalte også om en nær slektning som hadde opplevd det motsatte etter forbønn.
– Legen som skulle utrede min slektning måtte sjekke to ganger. Han kunne ikke finne noe og måtte erklære henne helt frisk.
– Trenger ydmykhet
Etter samtalene fikk deltakerne praktisere. To av dem som ba sammen var Ivar Engeli (65), fra Filadelfia Sarpsborg og Per Johnsen (78), fra Pinsekirken Nesodden.
– Dette er et viktig tema med mange ulike sider som vi trenger å snakke om, sier Engeli.
Annonse
– Men det er et vanskelig tema, sier Johnsen.
Han utdyper:
– Vi må være såpass ærlige å si at det er de færreste det skjer noe med når vi ber for dem. Da er det viktig med ydmykhet, medfølelse og omsorg slik at man ikke legger stein til byrden.
Johnsen opplever at lederne på årskonferansen har en sunn balanse.
– Vi skal ha tro for store ting, men også en evne til å møte dem som ikke opplever helbredelse.
– Balansert syn
De erfarne pinselederne har vært med i bevegelsen hele livet.
– Vil dere si at synet på helbredelse har endret seg de siste 40 årene?
Annonse
– Jeg opplever at vi har blitt mer nyanserte med årene, sier Engeli.
Johnsen mener syn og praksis har gått fra en ytterkant til en annen.
– I noen perioder har vi snakket om at det bare er å tro, så går alt på skinner. Men så har vi opplevd det motsatte, at vi ikke ber for folk i det hele tatt. Nå tror jeg vi har et mer balansert syn på det, sier 78-åringen.
Ulike syn på helbredelse
Gaarder Andersen, som leder den teologiske refleksjonsgruppen i Pinsebevegelsen, mener også at bevegelsen har et sunt syn på helbredelse.
Men det siste året har nettopp helbredelse blitt debattert etter at VG har skrevet om virksomheten til Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen.
– Den saken har først og fremst handlet om å ta betalt for forbønn gjennom teletorgtjenester. Men disse er nå lagt ned og sakene mot dem er henlagt, sier Gaarder Andersen.
– Hva med innholdet i forkynnelsen om helbredelse?
Annonse
– Jeg har ikke kjennskap til detaljer, men opplever at de forkynner et klassisk evangelium og forkynnelsen om helbredelse henger sammen med det.
Han er mer redd for at man ikke forkynner om helbredelse i det hele tatt.
– Det vi forkynner skaper noe. Hvis vi ikke forkynner om helbredelse, vil menigheten bli preget av det. Hvis vi forkynner om det, vil det skape resultat, sier Gaarder Andersen.
