Tidligere utdanningsminister ser ingen grunn til å frykte flere friskoler

I forrige uke gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag til endringer i privatskolelova.

– Jeg engasjerer meg i friskolene fordi jeg mener foreldrene bør ha en grunnleggende rett til å velge skole for sine barn, sier Kristin Clemet.

I dag leder hun den liberale tankesmien Civita, men tidligere har hun hatt flere sentrale posisjoner i Høyre, blant annet som utdannings- og forskningsminister.

Denne uken er hun gjest i Dagen-podkasten Tore og Tarjei:

Bekymret for trang økonomi

Den rødgrønne regjeringens planer om å kutte betydelig i støtten til såkalte kombinerte skoler, med klasser fra første til tiende trinn, utløste store protester. Rett før de tillyste demonstrasjonene i flere byer skulle starte 8. november, kom beskjeden om at regjeringen hadde snudd.

Høringen om endringen går likevel sin gang, og friskolene har uttrykt bekymring for at økonomien skal bli vesentlig trangere.

Den bekymringen deler Clemet. «Nå skvises også de ideelle aktørene», skrev hun i Minerva på sensommeren. Hun løftet fram forslaget til støttekutt som ett av flere eksempler på at venstresiden gir ideelle aktører i velferden trangere kår.

Ønsker variasjon og mangfold

For Clemet er ikke foreldrenes valgfrihet den eneste grunnen til at det bør være rom for alternativ til den offentlige skolen.

– Jeg tror det veldig bra for skolen sett under ett at det er variasjon og mangfold. Vi mennesker er forskjellige, og vi greier ikke å gjøre skolen bra for alle hvis den skal være lik for alle, sier hun.

Det mener hun kan heve kvaliteten på hele skolesystemet.

Langt unna Nederland

Fire-fem prosent av norske barn i undervisningspliktig alder går på en friskole, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Et argumentene på venstresiden er at en for høy andel elever i dette segmentet vil ramme fellesskolen.

– Når er andelen så høy at den offentlige skolen er truet?

– Det går overhodet ikke an å si, svarer Clemet.

Hun viser til at andelen elever som går i friskoler, varierer sterkt i OECD-området. Som eksempel trekker hun fram to land som begge scorer høyt på resultater, men har svært forskjellig andel friskoler. I Nederland går rundt to av tre elever på friskoler. I Finland er andelen elever som gjør dette, derimot svært lav.

– Friskoler i seg selv betyr ikke at skolesystemet blir bedre eller dårligere, sier Clemet.

Savner ønske om læring

Clemet erkjenner at det kan tenkes måter å drive friskoler på som vil virker negativt, for eksempel hvis man bare tok opp hvite elever.

Men hun minner om at det på ingen måte er situasjonen i Norge eller andre OECD-land som generelt har en åpning for friskoler med offentlig finansiering.

– Reguleringen er veldig forskjellig i mange land, så det er mye å lære av mange land. Men venstresiden har ikke vært interessert i å lære en gang, for venstresiden har ikke vært interessert i å forske på dette, sier hun.

Forsvarer «friskole» som begrep

Mens venstresiden snakker om privatskoler, insisterer høyresiden på å snakke om friskoler. Clemet mener forskjellen er viktig.

– Problemet med begrepet privatskoler er at det gir assosiasjoner til noe annet enn det er, mener hun.

Som eksempel nevner hun skoler for folk med tjukke lommebøker eller kostskoler i England.

Hun viser til at begrepet friskole har vært brukt i flere tiår i Norge og mye lenger i Sverige og Danmark.

– På vårt språk er dette det riktige uttrykket.

Anklage mot KrF

Med skiftende regjeringer har både lovens navn og innhold blitt endret. Den mer liberale friskoleloven, som Clemet fikk gjennom da hun var statsråd, ble reversert da den rødgrønne regjeringen kom til makten i 2005. Men i 2007 inngikk KrF et privatskoleforlik med regjeringspartiene.

Clemet synes det er problematisk at forlikene har vært pragmatiske heller enn prinsipielle.

– Noe jeg kan anklage KrF for, er at de har vært litt for opptatt av «sine egne skoler». Hvis de har reddet disse, så er det ikke så nøye med resten. Men når man er opptatt av sin egen valgfrihet, så må man også være opptatt av andres valgfrihet, sier hun.

Hun synes heller ikke at friskolene har vært flinke nok til å stå sammen før nå.

Etterlyser dokumentasjon fra Brenna

Civita-lederen synes dette blir tydelig når for eksempel tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) omtaler friskoler som noe negativt.

– Hun har ingen dokumentasjon for å si det. Ingen. Og likevel sier hun det, sier Clemet.

– Det er ikke slik at fritt skolevalg i seg selv skaper større skiller eller mindre fellesskap eller dårligere skole. Det avhenger av finansieringen og reguleringen.

Utfordrer Brenna

Da at Steinerskolene ble med i kampen for finansieringen, gir Clemet håp om at debatten framover kan bli mer prinsipiell. Hun påpeker at statsminister Jonas Gahr Støre har hatt sine barn der, og forgjengeren Jens Stoltenberg gikk i sin tid der.

Under Arendalsuka i fjor fikk hun inntrykk av at flere nå er blitt mer interessert i prinsipiell debatt om friskolenes plass og betingelser. Det ser hun også behov for.

– Jeg var ikke forbauset over at rødgrønn regjering går løs på dette, sier hun om det såkalte opprydningen på friskolefeltet.

Men Clemet reagerer på argumentasjonen.

– Tonje Brenna har argumentert på en så følelsbasert, fordomsbasert og mytebasert måte, sier hun.

Når det kommer en motreaksjon, tror hun det viser at regjeringen gikk for langt.

Tips til religiøse skoler

I Sverige har Socialdemokaterna gått inn for å forby religiøse friskoler.

– Er det mulig å gjøre dette ut fra menneskerettighetene?

– Man kan ikke akkurat forby dem, men er ikke pliktige til å gi dem tilskudd. Jeg ser ikke dette komme nå, sier Clemet.

Hun tror likevel at en del ser religiøse friskoler som noe av det mest problematiske hvis de blir diskriminerende eller man frykter at elevene blir indoktrinert. Derfor mener hun friskolene gjør lurt i å få frem at ikke alle elever som går der er spesielt religiøse.

Samtidig synes hun det er viktig at både hun og andre tilhengere av friskoler ikke er blinde for mulige negative virkninger.

– Det lureste man kan gjøre, er å gå åpent inn i også problematiske spørsmål, sier hun.

Hvis det blir vanskeligere å drive friskoler med offentlig tilskudd, tror Clemet det vil komme flere alternative tilbud som er rent privat finansiert. Dermed vil det være en mulighet bare for de rikeste.