Tidsklemma holdt på å ta knekken på kjærligheten

– Det satt veldig langt inne, sier småbarnsfar Ole Thomas Helgesen om å jobbe frivillig deltid.

Som it- og strategikonsulent er 34-åringen fra Oslo omgitt av ambisiøse og hardtarbeidende kolleger i konsulentselskapet Accenture. Han visste ikke om mange som jobbet redusert, i alle fall ikke menn.

– Jeg var redd for å bli latterliggjort, sett ned på eller helt avskrevet, innrømmer han.

Bare 5 prosent av fedre jobber deltid. Tilsvarende tall for mødre er 41 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Jeg måtte gå sykt mange runder med meg selv før jeg tok avgjørelsen, sier Ole Thomas.

Så gikk han til sjefen og ba om å få jobbe 80 prosent. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Livet før pandemien

Vi spoler tilbake til 2019, den gang det ikke fantes noen pandemi til å sette livet i perspektiv.

Småbarnsforeldrene Ingrid Alm (35) og Ole Thomas Helgesen (34) jobbet fullt, samtidig som de skulle følge sønnen til og fra barnehage, trene og holde hus og hjem under kontroll.

Løsningen på tidsklemma ble å gjøre mest mulig på kortest mulig tid.

– Jeg ville utnytte hvert minste minutt til noe produktivt, minnes Ole Thomas.

Han kortet ned lunsjpausen, unngikk praten ved kaffeautomaten og sendte mailer i jobbmøter.

Ingrid Alm kjente på mye av det samme. Fikk hun en sjelden gang en time for seg selv var det om å gjøre å fylle den med mest mulig fornuftig.

Sjelden ble det tid til å hente seg inn igjen eller stoppe og se humla suse på vei hjem fra barnehagen.

Sjelden fikk de tid til hverandre.

– Det var uholdbart, minnes de to.

I 2019 bestemte seg de seg for å sette forholdet på pause.

Så kom pandemien. Tempoet senket seg.

Tanken om å gjøre noe lystbetont sammen som familie meldte seg hos begge. De visste de fungerte bra sammen på tur.

Enten går vi på tur eller så går vi fra hverandre, tenkte Ingrid og Ole Thomas.

De valgte det første.

Lot kroppen styre

Planen var å ta med seg fireåringen og gå sammen til fots fra Oslo til Nordkapp. Paret var forberedt på å måtte snu i Nordmarka, men en natt ble til to og to til tre. Ingrid husker at noe endret seg inni hodet underveis.

– Når vi var på turen eide jeg tiden min igjen. Jeg tror ikke jeg har kjent på det før.

Ole forteller han begynte å la kroppen styre mer av hva han skulle gjøre og ikke gjøre, i stedet for krav utenfra.

På tur var det dagsformen og sulten som avgjorde hva de skulle videre. I stedet for klokke brukte de soloppgang og solnedgang å orientere seg etter.

– Jeg fikk et annet syn på hva som var viktig i livet, sier Ingrid.

Mens de satt der over bålet stilte Ingrid seg spørsmålet. «Jøss, hvorfor jobber vi hundre prosent egentlig?». Hun så inn i flammene fra bålet og på guttungen som leker med noen kongler i teltåpningen. «Nå vet vi jo hva som gjør oss lykkelige», tenkte hun.

Ole Thomas på sin side var i tvil. Han hadde en god jobb og arbeidsoppgaver han trivdes med.

Etter sju måneder på tur, nærmet de seg Finnmark. Livet de var blitt så glad i var snart over. Eller var det det?

Bare positive reaksjoner

– Jeg visste jeg ikke ville tilbake til en hverdag som var så full av stress, sier Ole.

Den erkjennelsen er han ikke alene om. Hele 67 prosent av dem som jobber deltid, gjør det av egen fri vilje, ifølge en undersøkelse gjennomført for pensjonsselskaper KLP.

Vel tilbake fra langturen fikk Ingrid innvilget 50 prosent permisjon fra jobben som klinisk pedagog i barne- og ungdomspsykiatrien.

Ikke lenger etter ba Ole sin arbeidsgiver om 20 prosent permisjon. Nå har hun fri torsdager og fredager – han har fri fredager.

– Var reaksjonene som fryktet, Ole Thomas?

– Ikke i det hele tatt, sier han.

– Alle har egentlig kun vært positive og nysgjerrige. Mange har sagt de skulle ønske de kunne gjøre det samme.

Foreløpig vet han imidlertid om få andre menn som har levd ut deltidsdrømmen.

– De vet ikke hva de går glipp av, sier småbarnsfaren, men innrømmer at det har en pris.

Dette gir de avkall på

Bilen har de solgt og drømmen om oppussing eller større leilighet er skrinlagt. Sønnen har bare bruktklær og alt nytt til leiligheten kjøper de brukt. Kjøttmiddager er det også blitt færre av. Og så var det pensjonsinntektene da.

– Det ordner seg på et vis, og hvis ikke kan vi alltids jobbe mer igjen, sier Ole Thomas.

Han får støtte fra kjæresten.

– Hva man egentlig trenger som pensjonist?, spør hun og tilføyer:

– Så lenge man har mat på bordet og tak over hodet.

Småbarnsmoren oppsummerer:

– Det er egentlig mest en tankegangen om hele tiden å oppgradere vi har måttet gi avkall på.

Ole Thomas nikker.

– I mitt hode skulle vi kjøpe enda større og finere leilighet, alt skulle bli bedre, hele tiden. Slik er det ikke lenger.

– Nå tenker jeg at det vi har fått er bedre enn det vi har gitt avkall på, sier småbarnsfaren.

Slik er det nye livet

– Hva har dere fått etter at dere gikk ned i stilling?

– Jeg kan ikke snakke for andre, men overskuddet jeg har nå gjør at jeg fungerer når jeg ikke er i stressmodus hele tiden. Det er lettere å være til stede med kolleger eller i arbeidsoppgaver og ikke alltid tenke flere skritt fremover.

Begge to er enige om at det er blitt lettere å prioritere mellom ulike arbeidsoppgaver nå som de jobber redusert.

Når de har fri prioriterer de å gjøre det de trenger først. Noen ganger er det alenetid, andre ganger er det å gå tur sammen eller å ta sønnen ut av barnehagen for å dra på langtur.

Rydding og andre plikter gjør de kun hvis de har lyst.

– Det er mer skittent hjemme nå og har en stor skittentøyhaug på vaskerommet. Jeg tåler mer rot nå, ler Ingrid.

– Hvordan har de ekstra fridagene påvirket forhold til hverandre og sønnen deres?

– Det er blitt mye bedre, sier Ingrid og smiler til kjæresten. Han smiler tilbake.

– Vi har fått overskudd og plass til forholdet og familien igjen. Det gjør alle godt, sier han.

Men er deltidsjobb den beste måten å reparere et forhold som synger på siste verset? To erfarne familieterapeuter svarer.

Familieterapeutenes råd

– For familien som helhet, og for parforholdet, vil det sannsynligvis være en heldig konsekvens å jobbe redusert, sier Maria Skogly til Dagen.

Hun er familieterapeut, spesialpedagog og sertifisert Marte Meo-terapeut.

– Ved at begge jobber redusert er det naturlig at man får mer overskudd til å ivareta hverandre som par, samtidig som det kan være med å styrke familien, legger Skogly til.

Familieterapeut Egil Rise oppfordrer småbarnsforeldre til å vente med å bygge karriere.

– Bygg forholdet til hverandre og barna i denne fasen. Det gir varige konsekvenser, sier Rise.

– Oppfordrer du både mor og far å jobber redusert når barna er små?

– Jeg oppfordrer alle par til å spørre hvordan vi, med vår økonomi, kan skape rom for tid og pleie i vårt forhold. I noen tilfeller er svaret å redusere stillingsbrøken, men det viktigste er å bruke den tiden man har hensiktsmessig.

Familieterapeuten minner om at 70 prosent får en nedtur i parforholdet etter de har fått første barn. Lærer man derimot av parene som trives vil 70 prosent ha det like bra eller bedre.

Samlivsterapeuten sitt motto er å bruke alle hverdagslige øyeblikk til å formidle vennlighet og hjelpsomhet til den andre.

– Du kan ha karriere og pensjonspenger, men har du ikke prioritert tid til intimitet og bygge tillit vil dere gradvis miste hverandre. Det er noe å tenke på, sier Egil Rise.

Dette gir de avkall på

I sommer skal Ingrid Alm og Ole Thomas Helgesen ta med sønnen mons (5) og hunden Ito på sykkel fra Oslo til Paris, hvis alt går etter planen. Da tar de ut seks uker ferie, noe av det ulønnet.

For Ingrid Alm Ole Thomas Helgesen sitter det langt inne å gå tilbake til livet slik det en gang var.