Til rettssak mot hemmelige barneavhør

I et hus i Agder bor en familie på fem. Av hensyn til barna har Dagen valgt å anonymisere familien.

På plenen i hagen står en trampoline med tilhørende rutsjebane. Her er bålpanne, en sandkasse full av leker, et stort hønsehus og et mindre kaninbur. Alt sammen vitner om en aktiv familie.

Men 5. april i fjor gikk familien, som er fra et land i Vest-Europa men har bodd en rekke år i Norge, fra å være en vanlig trebarnsfamilie til å bli en familie i barnevernets, politiets og bygdas søkelys.

Hemmeligholdt aksjon

Om morgenen leverte ekteparet de tre barna sine på skole og barnehage som vanlig. Barna ble imidlertid sendt videre til avhør på statens barnehus i Kristiansand etter en planlagt og hemmeligholdt aksjon.

Saken begynte da det kom en bekymringsmelding fra barnehagen til barnevernstjenesten vedrørende ett av barna som skal ha fortalt at pappa slo mamma og at også barnet ble slått. Barnehagen rapporterte om tegn som kunne tyde på vold og seksuelt misbruk, samt at begge barna i familien hadde emosjonelle og sosiale vansker.

Barnevernet har senere avsluttet saken og politiet har henlagt den på grunn av bevisets stilling.

– Et sjokk

Onsdagen i april har etset seg inn i minnet til far i familien. To politibiler og fire politibetjenter kom på døra hjemme hos han i nitiden om morgenen og fraktet ham til avhør i Vennesla.

Da han etter hvert fikk vite at han ble hentet på grunn av mistanke om vold i hjemmet, reagerte han kraftig.

– Det var et sjokk, sier han.

Saksøker staten

Familiens advokat, Erik Bryn Tvedt ved advokatkontoret Sandefjord, sier til Dagen at de saksøker staten for å fastsette en grense for når barnevernet kan gripe inn overfor barn og ta dem med til avhør og undersøkelser uten avtale med foreldre.

* Saksøkerne mener straffeprosesslovens § 239, om tilrettelagt avhør, ikke gir hjemmel for å ta barn ut av skole og barnehage for avhør.

* De mener Norge ikke har etablert prinsipper for når man kan fjerne et barn fra familien og konfrontere det i barneavhør med spørsmål om familien. De anfører at manglende lovhjemmel er i seg selv et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 som sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

* De mener videre at den frihetsberøvelse barna var utsatt for i flere timer kan bryte med EMK artikkel 5 som omhandler retten til frihet og sikkerhet.

* De mener at barna på en skremmende måte ble utsatt for avhør uten grunn og uten at de har fått med seg foreldrene som trygghetspersoner. De viser videre til «minste inngreps prinsipp» som innebærer at en i hovedsak alltid skal vurdere de mildeste tiltakene først (forholdsmessighetsprinsipp for barnevernsretten).

Ekteparet spør om hvorfor ikke barnehagen fant det relevant å ta opp disse forholdene med dem først. De vil også ha svar på med hvilken hjemmel barnets uttalelser kan begrunne at også de andre barna ble tatt inn til avhør.

Sivil rettssak er berammet til 8. og 9. august i Kristiansand tingrett.

– Må ha lav terskel

Riksadvokaten har tidligere fått spørsmål om politiet, uten samtykke fra forelder eller verge, har tilstrekkelig klar lovhjemmel for selve avhentingen og transporten av et barn til tilrettelagt avhør. Det viser et brev fra Riksadvokaten til Justis- og beredskapsdepartementet i oktober 2017. Riksadvokaten slutter seg til direktoratets anmodning om at hjemmelsgrunnlaget blir klarlagt.

I et brev fra Hordaland Statsadvokatembeter til Riksadvokaten i september i fjor vises det til at det gjennomføres stadig flere tilrettelagte avhør:

«Om en skal reagere på noe, må det være at det gjennomføres tilrettelagte avhør i alle saker der det fremmes slik bekymringsmelding fra skole eller barnehage. Terskelen for å fremme slik bekymringsmelding synes å være veldig lav, og altså lavere enn før».

Advokatfullmektig Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten representerer staten ved Barne- og likestillingsdepartementet i saken. Han opplyser til Dagen at staten er av den oppfatning at det i denne saken ikke foreligger en krenkelse av menneskerettskonvensjonens bestemmelse om retten til familieliv, og at det heller ikke foreligger grunnlag for erstatning.

På generelt grunnlag uttaler Vaaler:

– Foreldrenes rettigheter må holdes opp mot statens plikt til å beskytte barn mot vold og overgrep. Når det rapporteres om vold eller overgrep mot barn, må barnevernet ha en lav terskel for å igangsette undersøkelser og heller være føre var. Det følger av rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen at det skal en del til for at det å iverksette en undersøkelsessak skal krenke retten til familieliv.

Vaaler viser til at barnevernet har en plikt til å foreta undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnla for tiltak etter barnevernloven.

– Det er viktig å ta det barn sier alvorlig, sier han.

Mistanke om vold

Mor i familien var på jobb i kommunen da hun ble hentet av politiet. På lensmannskontoret ble hun orientert om at barnevernet hadde anmeldt far for vold. Hun fikk generelle spørsmål om sitt forhold til ektemannen og barna, blant annet om hvordan han opptrådte når han var sint. Mot slutten av avhøret dreide spørsmålene seg om seksuelle overgrep og hvorvidt hun trodde mannen hadde forgrepet seg mot datteren deres.

– Jeg sa at hvis de trodde det, måtte de bare ta en legeundersøkelse av barnet. Det ville vise at far ikke hadde gjort noe.

Mor forteller at politikvinnen fikk navnet på fastlegen deres og at hun ga samtykke til undersøkelsen. Deretter kom to kvinner fra Midt-Agder Barnevernstjeneste for å stille henne spørsmål.

Rett før politiaksjonene mot foreldrene, ble de tre barna i familien kjørt i tre ulike biler til Barnehuset i Kristiansand for avhør med hver sin voksen-person med seg. Ifølge prosesskriv til Kristiansand Tingrett fra advokat Bryn Tvedt tok det lengste barneavhøret fire timer inkludert pauser.

«Er dette forsvarlig», spør advokaten i prosesskrivet.

I firetiden om ettermiddagen fikk foreldrene beskjed om at de ville få med seg barna hjem, og en time etter ble de fem gjenforenet og kunne ta fatt på hjemveien.

Få sikre tegn

Ifølge prosesskrivet forsøkte en av representantene fra barnevernet og en ansatt fra barnehagen på et senere tidspunkt å ta med seg barnet i en bil for å gjennomføre en ekstra legeundersøkelse.

Foreldrene forteller at jenta satte seg så kraftig i mot at det ikke lot seg gjøre å få henne inn i bilen frivillig.

Om dette skriver advokaten i prosesskrivet: «Igjen en ulovlig handling fra barnevernet egnet til å skremme foreldre og barn».

Dagen har fått tilgang til resultatene etter undersøkelsen fra Sørlandet sykehus, gjennomført med moren til stede. Her var det ingen funn som tydet på fysiske eller seksuelle overgrep. Legen som gjennomførte undersøkelsen presiserer at selv om undersøkelsen ble vurdert som normal kan det ikke utelukkes at det har funnet sted vold eller seksuelle overgrep.

Ifølge «Svikt og svik», en gjennomgang av saker som omhandler barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, er det få enkeltstående sikre tegn på at barn har vært utsatt for vold eller overgrep. Noen fysiske tegn som gir sterk grunn til mistanke er blåmerker på ulike steder på kroppen. Fysiske tegn på seksuelle overgrep kan være sårhet og smerter i underlivet og gjentatte urinveisinfeksjoner.

– Alt er ødelagt for oss her

Foreldrene tilbakeviser på det sterkeste at det skal være vold i familien. I et 12-siders dokument, som Dagen har mottatt kopi av, har de fortalt om sitt møte med norsk barnevern. Skrivet ble sendt samtlige politikere i kommunene som blir dekket av Midt-Agder Barnevernstjeneste. De forteller at det ble gjort for å gi en førstehåndskjennskap til saken slik familien opplevde den.

Far håper på en «systemendring» i barnevernet.

– Hvis du vil skade noen, så ringer du barnevernet eller sender en bekymringsmelding, sier han.

– Alt er ødelagt for oss her. Vi har mistet venner og barn får ikke leke med våre unge.