Ting går bedre enn du tror

Forskere fra britiske Ipsos Mori slår i en nytt studie fast at til tross for mørke skyer i mediebildet, er går det meste i verden i riktig retning.

Forskerne har undersøkt hva vi tror og hva som er fakta. Tallene i studien «Perils of Perception 2017» viser gjennomgående at folk flest er langt mer pessimistiske enn det er grunn til å være.

I snitt har drapsraten gått ned med 29 prosent i landene forskerne har undersøkt, med stater som Sør-Afrika, Mexico, USA, Israel, Spania og Kina på listen. I Norge er tallet hele 46 prosent. I de fleste landene trodde respondentene at mordraten hadde gått opp.

I de fleste av landene forskerne undersøkte viste det seg også at færre har dødd av terrorangrep i perioden 2002–2016, sammenliknet med 1985–2000. Mange trodde imidlertid at realiteten var omvendt. Her er Norge med terrorangrepet 22. juli naturlig nok et unntak.

Mindre diabetes

Langt færre har også diabetes (sukkersyke) enn respondentene gjettet seg frem til. I Norge gjettet respondentene at 24 prosent av befolkningen hadde diabetes, mens det reelle tallet er seks prosent.

Tallet for tenåringsfødsler (der mødrene er 15–19 år gamle) er også lavere enn de fleste tror. I Norge gjettet folk i snitt at 8 prosent av fødslene var tenåringsfødsler, mens det virkelige tallet er 0,6 prosent.

Ipsos Mori, som har gjennomført undersøkelsen, er Storbritannias nest største meningsmålingsbyrå.

Norge unntak

Andelen innvandrere i fengsel er generelt lavere enn respondenter anslo i en spørreundersøkelse. Men her er Norge et unntak, hele 55 prosent av andelen innsatte har innvandrerbakgrunn. Det tallet er høyere enn flertallet trodde. Det gjelder dessverre også tall for antallet suicidale og antallet døde som følge av selvmord.

Tallene viser også at nordmenn er mindre religiøse enn mange tror. Akkurat dette vil det vel være ulike meninger om er godt eller dårlig nytt, men formodentlig ikke noe å trekke på smilebåndet av for majoriteten av Dagens lesere.

Tallene viser også at respondentene Norge, Sverige og Danmark hvor folk hadde mest realistiske gjetninger om tingenes tilstand, mens folk i land som Sør-Afrika, Brasil og Filippinene gjettet mest feil.

– Overdriver

– Vi overdriver bekymringene våre, sier Bobb Duffy, som er administrerende direktør i forskningsinstituttet i en uttalelse på Ipsos sin egen nettside.

Han slår fast at vi stort sett tar feil når vi antar at flere dør som følge av drap eller terror.

Fra tidligere studier vet vi at vi gjerne overdriver bekymringene våre.

Forskerne har ønsket å undersøke hvorfor vi ofte tar feil om grunnleggende fakta.

I dette nye studiet viser vi at folk ofte er overdrevent pessimistiske om hvor sunne folk er og hvor mye tid folk bruker på ny teknologi, sier Bobb Duffy, som er administrerende direktør i forskningsinstituttet.

Fremskritt

At det meste går bedre i samfunnet er egentlig gammelt nytt, selv om man kan få et annet inntrykk når man leser avisene. For eksempel viste en undersøkelse fra Yougov at bare 8 prosent av nordmennene tror at verden er bedre nå enn før. Men det er mange solide indikatorer på at verden faktisk går fremover.

I en studie publisert i fjor av Max Roser, som er økonom ved det anerkjente, britiske universitetet Oxford, slås det fast at det meste i verden går bedre. Vi er mer velstående, det er mindre fattigdom, færre analfabeter, vi er sunnere, har mer frihet og er bedre utdannet. Skal vi tro denne forskeren er rett og slett verden et mye bedre sted enn den var bare for noen få tiår siden.

Materiell lykke

Så skal det sies at da forskning.no i 2009 intervjuet en rekke norske toppforskere om verden er bedre nå enn før, var også gjennomgangstonen optimistisk. Vi har bedre helse, er rikere, har flere valgmuligheter og selv om klima er en bekymring kan ny teknologi løse problemene.

Men en religionsforsker hadde en innvending:

– Jeg tror ikke at alt er så mye bedre nå, selv om mange materielt sett har det mye bedre enn før, i hvert fall hvis vi bare ser på Norge, sa Marius Timmann Mjaaland, som forsker ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

– Det vanligste i vårt samfunn er en ekstrem fremtidstro, en ukuelig forventning om at verden blir bedre og bedre og at fremskrittene blir større og større, sa Mjaaland.

Han anerkjente riktignok at vi materielt har fått det bedre.

– Men mange forveksler så disse mange små fremskrittene med troen på at menneskeheten faktisk går fremover, at den utvikler seg til det bedre, at vi snart kan fjerne smerten, ubehaget og problemene vi fortsatt sliter med, sier Mjaaland.