RADARPAR: Ketil og Brit Signe Fuglestad ble misojnærer for å bekjempe fattigdom.

Tips fra fylkesmannen snudde misjonsarbeid på hodet

Ekteparet fra Jæren skulle misjonere, men endte opp med å starte en etiopisk versjon av Innovasjon Norge.

Publisert Sist oppdatert

– Når folk får begynne med noe de har tro på selv, setter de inn all sin tankekraft og alle sine ressurser på å få dette til. Det gir resultater vi ikke hadde drømt om på forhånd, sier tidligere misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband, Ketil Fuglestad.

Hvorfor lykkes så mange ektepar med gründerdrømmen? Finn ut lenger nede i saken.

Ble møtt med skepsis

Ketil blar seg gjennom et tresifret antall bilder av gründerspirer i Etiopia. De har fått forandret livene sine, etter gründerstipend fra organisasjonen Hjelp til Sjølvhjelp, som han og kona, Brit Signe, startet i 2006.

Organisasjonen betaler ut kontanter til fattige som vil starte egen virksomhet og rådgir gründerne i forretningsutvikling.

Ketil nevner mottakerne ved navn. Forteller hvor langt de går for å hente varene, hva suppen de selger inneholder, hvordan oppfinnelsene deres utvikles og fungerer, og om utvikling i omsetning og kundemasse hos enkelte.

KLARTE DET: Tegist og mannen Habtamo har slått seg opp på å selge fiskesuppe til forbipasserende lastebilsjåfører, som tar med seg termos for å lagre suppen i på den 50 mil lange transportruta.
KLARTE DET: Tegist og mannen Habtamo har slått seg opp på å selge fiskesuppe til forbipasserende lastebilsjåfører, som tar med seg termos for å lagre suppen i på den 50 mil lange transportruta.

For 15 år siden møtte Ketil og Brit Signe Fuglestad stor skepsis til kontantstøtte-ideen.

Men nå blir metoden anerkjent og anbefalt både av forskere og bistandstopper, etter hvert som fattigdommen øker og tradisjonelle metoder, kommer til kort.

Nå tar Norad metoden i bruk

Nordmenn har fått dårligere råd. I verden blir det flere fattige for første gang siden 1998, ifølge FN.

Verdensbanken legger skylden på krig og pandemi.

Det trengs et lite under for å nå FN-målet om å bli kvitt all ekstrem fattigdom innen 2030.

Men hva er den beste måten å bli kvitt fattigdom på?

Fattigdom i Norge og verden

Fem prosent av Norges befolkning befinner seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter. 11 prosent sliter økonomisk.

Dette er en dobling fra fjoråret, ifølge en fersk undersøkelse fra Statens institutt for forbruksinstitutt (SIFO).

På verdensbasis lever over 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det er 100 millioner flere enn det ville vært uten koronapandemien.

Kilde: SIFO, FN, Norad

I direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) mener direktør Bård Ivar Solhjell å ha funnet svaret.

– Mye forskning viser at kontantutbetalinger har god effekt. Det er en måte å få hjelp ut raskt, målrettet mot de fattigste. Og det kan være kimen til å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett. Vi anbefaler veldig sterkt dette, sa Solhjell til Norads eget fagblad, Bistandsaktuelt i fjor.

ENGASJERT: Norad-leder Bård Ivar Solhjell.

Det samme har misjonærekteparet Ketil og Brit Signe Fuglestad hevdet lenge.

De tok altså i bruk kontantoverføringer til fattige allerede for 15 år siden.

Vil ikke bare hjelpe kristne

Ideen til kontantstøtteordningen kom hos Statsforvalteren i Rogaland.

Som fylkesgartner delte Ketil Fuglestad ut stipender til bønder som ville starte noe nytt.

Han bestemte seg for å teste ut samme metode i Etiopia, der han og Brit Signe var misjonærer på 70- og 80-tallet.

– Vi ville ikke bare hjelpe kristne, men folk som var ærlige og redelige og hadde en god vandel og en god forretningsidé, forteller Ketil.

Det har hendt at mottakerne har sløst bort pengene, men det er sjelden, ifølge den tidligere misjonæren.

LYKTES MOT ALLE ODDS: Muslimske Ingedaye Mohammed mistet mannen i aids og ville jobbet hardt for å fortsette å sende datteren til skolen. Hun fikk kontantstøtte til å bygge ny forretning. Nå leier hun ut halvdelen av halvdelen av bygningen til en skoforretning.

I 2006 flyttet ekteparet tilbake til misjonsmarken. Samme år startet de Hjelp til Sjølvhjelp.

Metoden skiller seg fra mikrofinans, der startkapitalen er et lån, som må betales tilbake.

Siden 2007 har Hjelp til Sjølvhjelp delt ut rundt 700 000 kroner til 60 nye gründerprosjekter hvert år. Mesteparten av pengene har kommet fra stiftelsen Kavlifondet, som deler ut overskudd fra Kavlikonsernet til gode formål.

En god del av pengene kommer også fra pensjonistgrupper med hjerte for misjonen. Kavlifondet er en norsk, allmennyttig stiftelse som er eneeier av Kavli-konsernet. Stiftelsen eier hele Kavlikonsernet, og Kavlifondet deler ut hele overskuddet fra konsernet til gode formål.

– Bønn og ekteskap er viktig for å lykkes

– Hva kjennetegner gründerne som lykkes?

– Det er en muslim som er med og velger ut hvem som skal få støtte. Han har selv sagt til meg at «grunnen til at foretakene går så godt er at dere ber så mye for de som starter opp». Det er en uttalelse det er verdt å merke seg, sier Ketil.

Ekteskapelig samarbeid er også en suksessfaktor for gründerne de har støttet.

– Ektepar holder sammen. Selv om det blir uenigheter utfyller de hverandre. De har en gjensidig interesse av å lykkes, sier Ketil.

PASTOREKTEPAR OG PARTNERE: Pastor Konse Keko og kona Fantu dyrker blant annet appelsiner og kaffebønner. Her med en kaffebusk. Nomadene i Sør-Etiopia koker kaffebærene i smør når de lager kaffe og tar ikke av skallet.

Selv har han og kona, Brit Signe jobbet sammen i misjonen i alle år. Han har vært visjonsbæreren og idéutvikleren. Hun har hatt kontroll på alt det administrative.

Det hender også at Brit Signe har gode ideer, men de er som regel veldig gode før hun deler dem med meg, humrer Ketil.

– Kona er god til å trekke meg ned på jorda og gjøre arbeidet mer realistisk. Det har vært godt for ekteskapet og for hjelpearbeidet.

Brit Signe er enig, men presiserer:

– Det er gildt, men krevende å samarbeide som ektepar.

MOTSETNINGER: Ketil Fuglestad og kona, Brit Signe.

Hun skulle gjerne fått ektemannen med på å legge mer til rette for at gründerne som har lyktes gir av sin tid eller kompetanse tilbake til organisasjonen.

Dette vil sikre at organisasjonen forblir levedyktig også når hun og Ketil blir for gamle til å engasjere seg aktivt, tror hun.

Nedtrappingen har allerede startet.

– Overførbart til Norge?

Samtidig øker hjelpebehovet, både ute og her hjemme.

Kristne organisasjoner og menigheter som deler ut mat og julegaver melder om stor pågang.

– Kan kontantstøtte til fattige med gode forretningsideer være en riktig måte å bekjempe fattigdommen her til lands også?

– Det er verd å prøve. Å utrette noe selv gir stolthet og selvrespekt, svarer den pensjonerte misjonæren og kontantstøtte-pioneren.

– Det vet alle som har fått sjansen.

Powered by Labrador CMS