Titusener følger pilegrimstrenden

– Den veldige veksten er blitt en hyggelig normal, sier en entusiastisk kommunikasjonsrådgiver Trine Neumann-Larsen, ved Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim til Kristelig Pressekontor.

I dag omtales St. Olavsvegene sammen med verdenskjente pilegrimsruter som Santiago de Compostela og Machu Picchu, men vi skal ikke mer enn syv år tilbake i tid før det var tilnærmet folketomt langs de norske pilegrimsledene. I 2012 begynte det imidlertid å skje noe.

Eventyrlig vekst

Antall overnattere langs Gudbrandsdalsleden, som er den mest populære av rutene, økte fra 3.261 i 2011 til 5.132 i 2012, ifølge Nasjonalt pilegrimssenter. Siden har tallet på registrerte besøkende langs St. Olavsvegene økt årlig. I fjor slo Gudbrandsdalsleden sin egen rekord for syvende år på rad, med 22.036 registrerte overnattinger.

Den samme økningen kommer fram i de elektroniske tellerne langs noen av ledene. Disse har registrert flere tusen passerende enkelte dager i høysesongen. Antall utdelte Olavsbrev, som gis til pilegrimer som har vandret de siste 100 kilometrene inn til Nidarosdomen, ble mer enn tredoblet i samme periode.

Ikke som andre turister

Neumann-Larsen vil likevel ikke høre snakk om rekordvekst.

– Pilegrimsreiser er ikke som andre typer turisme, og det må vi verne om. Vårt fokus er bærekraftig vekst som bevarer stillheten og intimiteten langs ledene. Dagens pilegrimer skal ha samme gode opplevelse som pilegrimer har hatt i århundrer før dem, sier hun.

Historien til St. Olavsvegene går helt tilbake til Olav den helliges død på Stiklestad i 1030. I løpet av noen få år ble pilegrimsvandringen til Olav den helliges gravkirke kjent langt utover i Europa. Men da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537, ble pilegrimsvandringer forbudt.

Først i det 20. århundret begynte folk igjen å komme til Nidaros som pilegrimer. Særlig etter 1970- og 80-tallet dukket stadig flere opp, og ikke minst da pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim ble merket fra 1993 og frem til 1997. Så stilnet det en tid før det i 2011 ble en koordinert satsning på ledene, med blant annet regionale pilegrimssentre. Ett år senere begynte pilene å peke oppover igjen.

– Gjennom samtaler med pilegrimer får vi inntrykk av at de synes de 1000 år lange røttene og den åndelige dimensjonen gjør pilegrimsvandring til en meningsfull måte å reise på, uansett om det er troen eller pausen fra hverdagen som motiverer dem, sier Neumann-Larsen og fortsetter:

– Pilegrimene ønsker gjerne en pause fra det hektiske hverdagslivet. Det er noe meditativt i å få lov til å gjøre en type reise som handler om enkeltheter som hvor man skal gå og hvor man skal overnatte, og så går du bare. Du får rom til å være og rom til å tenke, sier hun.

Treffer tidsånden

Hele 70 prosent av pilegrimene som går i Norge, er utlendinger, ifølge pilegrimssenteret, men det er ingen grunn til at ikke også nordmenn skal slenge seg på trenden, mener Trond Blindheim, som er ekspert i forbrukeratferd og dosent ved Høyskolen Kristiania.

– Pilegrimsvandring passer godt for dem med flyskam og de som ønsker å være en motstrøm til den hedonistiske kulturen vår, sier han.

Blindheim tror pilegrimsledene vil få drahjelp av at mange ferierende nordmenn gjerne vil unngå de store «turistifiserte» reisemålene, og han anbefaler dem som jobber med pilegrimsledene å henvende seg til urbane kvinner med høy utdanning og grønne politiske preferanser.

– Denne gruppen er innovatører i sitt marked. Derfor blir de kanskje noen av de første pilegrimene. Så kommer de store massene etter når deres erfaringer går viralt i sosiale medier, sier Blindheim.

Han har selv en datter som nettopp fullførte Kongevegen fra Egersund til Trondheim. Dette er en led som Nasjonalt pilegrimssenter har som mål å rekruttere flere pilegrimer til.

– Hun er ikke religiøs og er ikke døpt engang, men syntes dette hørtes gøy ut, og det virket som hun hadde hatt en fin opplevelse, sier Blindheim til KPK.

Pilegrimer uten tro

Nasjonalt pilegrimssenter håper å tiltrekke seg enda flere med interesse for historie, kultur og lokale tradisjoner i vakker natur. De har derfor tatt initiativ til et prosjekt som skal kartlegge blant annet pilegrimenes motivasjon.

– Hvis det religiøse er tonet ned, hva er det da som skiller en pilegrimsvandring fra en hytte til hytte-vandring med Turistforeningen?

– Pilegrimsvandring handler om å gå til et hellig mål. Nidarosdomen er der som et mål i dag slik som i middelalderens Norge, sier Trine Neumann-Larsen og understreker at også kirkene langs ledene har en betydning.

– Inntrykket vårt er at uavhengig av folks tro, er kirkene veldig viktige milepæler. Dessuten har kirkerommet en egen funksjon i totalopplevelsen for pilegrimen, sammen med møtene med mennesker langs leden og den enkle livsstilen, sier hun.

Tross tilgangen til fine opplevelser langs Kongevegen kommer ikke Trond Blindheim til å gå i datterens fotspor denne sommeren.

– Nei, jeg er 64 og liker ikke å gå så veldig lange turer. Men jeg liker å se arkitektur og natur der jeg reiser på ferie, så når jeg ikke ligger og snorkler i vannet, kan du kanskje finne meg i en av kirkene langs leden, sier han.

Bruker pilegrimsvandring som terapiHelhetlig pasientbehandling

Flere unge kristne gjør som Ingvild (21)Retreat