Tjener gull på slitte gensere

En genser som har mistet fasongen, en bukse som ikke lenger er mote, et par sko som er for små. Nordmenn gir bort brukte klær med glede og får mer plass i skapet, og god samvittighet som belønning. Men visste du at klærne vi gir bort hvert år er omsettelig vare verdt flere hundre millioner kroner?

Butikk?

Vi befinner oss i Fretex sin butikk i Lars Hillesgate 14 i Bergen. Bilene suser forbi på utsiden. Inne kan man bare høre lyden av en stille samtale ved kasseapparatet, klirring i et gammelt servise, og lyden av metall mot metall i det en kleshenger forlater stativet og blir med inn på prøverommet.

Butikken minner mer om et lager enn en forretning. Her har man ikke brukt penger på kostbare vindusutstillinger, og de som jobber her går hverdagslig kledd med genser og joggesko.

Kundene i dag er en blanding av innvandrere, studenter og pensjonister. Rett ved kassen står det en metallkasse på fire hjul. Her kan hvem som helst kvitte seg med nesten hva som helst. Kassen er i ferd med å fylles. Det er vanskelig å forestille seg at denne butikken er en nøkkelen til en industri som drar inn over 500 millioner kroner i året. Hemmeligheten ligger i eksport.

Åtte av ti

Alle plagg som blir levert inn til Fretex i Norge havner i ett av tre sorteringsanlegg; Oslo, Stavanger eller Trondheim. Her blir klærne sortert og fordelt. Hele åtte av ti plagg blir solgt videre til land hvor kunder ikke har råd til å kjøpe nye klær. De fleste klærne havner i Polen. Herfra blir tekstiler solgt videre til land som Iran, Irak, Afghanistan og en rekke land sør for Sahara i Afrika.

Det aner den faste kunden Gillian lite om.

Lever av Fretex

Kvinnen, som opprinnelig er fra Skottland, er kledd i sort og trekker med seg en bag på hjul. I dag er hun innom butikken i Lars Hillesgate for å se etter nye ting.

– Jeg kjøper interessante objekter, blad og bøker. Hele leiligheten min er nærmest møblert med ting fra Fretex. Gjenbruk er en del av livet mitt, sier Gillian, som til daglig jobber som kunstlærer.

Gillian kjøper også klær på Fretex. Tre av plaggene hun har på i dag kommer fra gjenbruks-
butikken.

Noen ganger leverer hun klærne inn igjen hvis hun ikke er fornøyd med dem.

– Da tenker jeg at noen andre kan ha glede av dem.

Håper de gir

– Vet du hvor klærne du leverer inn til Fretex havner?

– Jeg tror de havner i en sentral hvor de renser klærne og leverer dem tilbake til butikkene. Kanskje de også flytter klærne rundt fra den ene butikken til den andre.

Gillian har hørt at noen klær havner i andre land, men hun aner ikke hvor stor andel av klærne som forsvinner ut av Norge. Hun antar at Fretex gir bort klærne.

– Jeg håper i hvert fall det, sier hun.

Tror på veldedighet

Heller ikke BI-studenten Linn Holmqvist er klar over at Fretex selger klær til andre land. Hun er innom gjenbruksbutikken nesten hver uke. Også studievenninnene hennes handler mye på Fretex. I dag har hun kjøpt seg en jakke.

– Det er billig her, og så synes jeg det er fint med gjenbruk.

Linn leverer også inn klær i butikken i Lars Hillesgate. Det kan være klær hun har kjøpt nye, eller klær hun har kjøpt på Fretex.

– Tenker du på hvor klærne havner?

– Egentlig ikke. Jeg spurte meg selv en dag om de klærne jeg leverer inn her blir solgt i denne butikken. Men jeg antar vel at de sendes til en sentral, og noe deles ut til veldedighet.

BI-studenten har hørt at noen klær gis til u-land, men kjenner ikke detaljene.

– Hvis du leverer inn ti plagg, hvor mange av dem havner i snitt i et annet land, tror du?

– Kanskje ett plagg.

– Tror du at de klærne som sendes til utlandet selges eller gis bort til veldedighet?

– Gis bort, regner jeg med.

– Skjuler ingenting

Fretex synes ikke det er et stort problem at kundene ikke kjenner til million-eksporten.

– Mange vet at Fretex selger klær videre, i tillegg til å dele ut via Frelsesarmeens sosiale tjenester. I vår årsrapport, på nettsidene, i miljørapporten og i Fretexmagasinet forteller vi også om eksporten, men det er likevel mange som ikke kjenner til det. Derimot forsøker vi å kommunisere gjennom markedsmateriell at vi eksporterer mange tonn tekstiler til utlandet årlig. Det er en utfordring å nå i gjennom med budskapet, sier Arnt-Willy Hjelle, produksjonssjef i Fretex Norge.

Han tror at folk flest skjønner at 42 butikker ikke er tilstrekkelig for å selge unna 15.000 tonn i året.

– Vi ønsker å være en viktig aktør innen tekstilinnsamling i Norge, sørge for at mest mulig går til ombruk og ikke i restavfallet. Da er eksport en viktig nedstrømsløsning i tillegg til alt vi klarer å selge i våre butikker. Vi jobber hele tiden for at nordmenn skal handle mer brukt. Frelsesarmeens sosiale arbeid får selvsagt alt de trenger gratis.

Produksjonssjefen presiserer at dette er svært positivt fordi det gir arbeidsplasser i en rekke land, og sparer miljøet.

– Noen av våre kunder gir også klær bort gratis til nødlidende, sier Hjelle.

Fra Norge til Kongo

Noen mil nord for sentrum ligger bydelen Åsane. Her fins det også en Fretex-butikk. Det er en vanlig tirsdags ettermiddag i september for Kalala og Nene. De prøver noen klær i butikken, men kjøper ingenting.

Ekteparet kommer opprinnelig fra Kongo, men har bodd i Norge siden 1995. De handler på Fretex to ganger i uken. I forrige uke fikk Kalala tak i en kopimaskin til 200 kroner.

– Den hadde kostet 1800 kroner i butikken, forteller han.

Grunnen til at de handler på Fretex er rett og slett fordi det er billig. Her kjøper de også klær til seg selv, barna og andre slektninger. Ekteparet aner ikke at klær fra Fretex havner på markeder i deres hjemland, Kongo.

Gucci og Ray Ban

Kongo tilhører et av landene sør for Sahara. I disse landene havner 25 prosent av alle verdens eksporterte bruktklær. Det er ikke uvanlig å finne merker som Versace, Chanel, Gucci, Ray Ban og Adidas, skriver journalisten Ariel Zirulnick i en reportasje for avisen The Christian Science Monitor.

Og når den vestlige verden bruker fire ganger mer penger på klær og sko nå enn for 30 år siden, sier det seg selv at tilgangen på brukte klær også øker i fattige land.

Pengene blir i Norge

Fretex henter inn 170 millioner kroner gjennom sine 44 butikker i Norge. Hvor mye Fretex selger klær for i utlandet ønsker ikke Hjelle å oppgi.

– Prisen vi får for tekstilene vi selger er markedsregulert. Slik er det i Europa og i resten av verden.

Han forteller at inntektene kommer Frelsesarmeen og Fretex i Norge til gode.

– Alle pengene vi tjener blir igjen i Norge.

Fretex er en atføringsbedrift, som hjelper nordmenn ut i arbeid. Men nettopp derfor kan ikke eierne ta utbytte.

– Ti prosent av vår brutto omsetning går årlig til Frelsesarmeen, opplyser Hjelle.

Det tilsvarer 25 millioner kroner. Disse brukes til sosiale aktiviteter i regi av Frelsesarmeen.

Tøff konkurranse

Fretex er ikke alene om å tjene penger på brukte klær og ting. NLM gjenbruk, NMS gjenbruk og Galleri Normisjon er tre gjenbrukskjeder som til sammen hadde et overskudd på over 40 millioner kroner i 2014. De tre kjedene er drevet av misjonsorganisasjoner.

– Konkurransen om kundene øker, erkjenner Hjelle.

Og konkurransen er i ferd med å bli enda tøffere.

For to år siden lanserte Hennes & Mauritz sin egen modell for gjenbruk. Leverer man inn en pose med brukte klær i butikken får man en kupong med ti prosent avslag på et valgfritt plagg.

– Å levere inn klær burde bli like naturlig som å pante flasker, sier Benedicte B. Eie, bærekraftansvarlig i H&M Norge.

H&M har i tillegg lansert en egen denim-kolleksjon hvor plaggene er sydd av resirkulert materiale fra klesinnsamling i butikkene. I høst lanserte H&M et eget fond som skal dele ut totalt 1 million euro til ideer som sikrer sirkulære løsninger i hele verdikjeden.

I 2014 samlet H&M inn 100 tonn tekstiler. Målet for i år er 120 tonn.

Motehuset selger klærne videre til samarbeidspartneren I:Collect, som sorterer og selger klærne videre til vintage- og bruktbutikker, alt fra high end second hand-butikker i Tokyo og Paris til bruktmarkeder i blant annet Øst-Europa. Det som er slitt eller ødelagt går til resirkulering.

Fretex blir fortsatt regnet som den største gjenbruksaktøren i Norge, men U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) er ikke så langt unna. Mens Fretex samlet inn 15.000 tonn klær i 2014, samlet UFF inn nesten 9.000 tonn.

Også her blir klærne solgt fortrinnsvis til land i Øst-Europa, som selger klær videre til land i Asia og Afrika. Inntektene bruker UFF på ulike bistandsprosjekter i u-land.

Utkonkurrerer lokale?

Gjenbruksindustrien gir arbeidsplasser og billige klær i en rekke land. Men fins det en risiko for at brukte klær fra Norge utkonkurrerer lokalt tekstilproduksjon?

– Å importere brutkt tøy er blitt en stor og viktig industri i en rekke afrikanske byer, og forskning viser at det blir stadig mindre tekstilproduksjon i flere afrikanske land, sier Hjelle i Fretex.

– Er det problematisk?

– Nei, fordi vi eksporterer til land som ønsker å importere. Land som Kambodsja, India og Bangladesh har en rik tekstilproduksjon. Derfor importerer de ikke brukte tekstiler, og de har lover som beskytter deres egen produksjon, forklarer Hjelle.

Heller ikke professor i økonomi, Sigve Tjøtta fra Universitetet i Bergen, ser noe problem med eksporten.

– Dersom fattige land importerer klær i stedet for å produsere selv kan landene bruke disse ressursene til å produsere andre ting, sier Tjøtta til Dagen.

Han vedkjenner at dette ikke er hans spesialfelt, men anser at handelen høres bra ut for begge parter.

– De gjør jo dette frivillig, sier professoren.

Egne holdninger

– Men hva gjør økningen av gjenbruk med våre egne holdninger?

– Jeg er positiv til gjenbruk, men er samtidig litt bekymret for hva utviklingen kan ha å si for vårt eget forbruk, sier Thor O. Jensen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

– Hvis det føles for godt å gi bort klær, kan det føre til at vi kjøper nytt oftere. Det vil i sin tur føre til at den totale omsetningen av klær øker. Og produksjon av nye klær er skadelig for miljøet.

Skattkammer

Noen dager har det skjedd endringer i Fretex-butikken i Lars Hillesgate.

– Slike endringer skjer hele tiden, fordi vareutvalget er forskjellig fra dag til dag, sier butikkleder Eirik Mork.

Nye møbler har kommet inn. Nye klær har havnet på hengerne. Og det er mye folk i butikken.

Selv om lokalet ser fabrikkaktig og gammelt ut virker mange av klærne nesten helt nye. Merker som La Coste og Top Shop er å finne på stativene.

– Vi får veldig mye fint tøy inn, og kundene våre oppdager at vi har mange eksklusive merker.

De klærne som blir levert inn til Fretex reflekterer det folk kjøper og går med, tror Mork.

– Det gjør at vår butikk har et unikt utvalg. Jeg vil si at det er et skattkammer.

Student: Linn Holmqvist stikker ofte innom Fretex på vei hjem fra studiene på BI. – Det er billig her, og så synes jeg det er fint med gjenbruk.