Tjenersinn
Jeg er bibellærer, dere har andre oppgaver. I Guds øyne er vi «medarbeidere» (1Kor 3:9).
Hun er en ugift og sangglad kvinne, vel 30 år gammel. Hun bidrar til familiens økonomi ved å lage små Ararat-duker. I vår oppdaget jeg noe. Anush sto i bussen med tre bæreposer foran seg på golvet.
Vel framme på leirstedet begynte hun å fordele oppgaver. De skulle ha to måltider på «Lørdagsskolen». Anush var kjøkkensjef. «Hun tar alltid ansvar», sa tolken min. «Hver gang. Hun er blant Scripture Unions frivillige. Anush er unik.»
Annonse
Jeg tenkte tilbake på min barndoms bedehus. Noen var visst med i «festkomiteen» hver eneste gang! Ble de satt pris på? Og hva med de «frivillige» i kristen-Norge anno 2017?
Kvelden etter kom Anush og Arpine på besøk der jeg bodde. Drøsen gikk rundt kjøkkenbordet. Latteren satt løst. Folkesanger og kristne sanger lød ut til naboene.
«Kveldsbønn», sa far Vardan. Han ville legge seg. Så stilte alle seg i en ring. «Be for Anush og Arpine!» sa han. «Velsign dem!» Jeg hadde ikke noe valg. Jeg hadde skjønt litt av det Vardan visste mye om: At de to er nådegaver – utrustet av Ånden med et tjenersinn. De er pilarer i kristenflokken.
Da jeg hadde bedt, sa jeg til dem: Jeg er bibellærer, dere har andre oppgaver. I Guds øyne er vi «medarbeidere» (1Kor 3:9). Sammen er vi med på det største som skjer her på jorden.
