To år siden PDK ble til Konservativt: – Etter navnebyttet har alle pilene pekt riktig vei
– Konservativt er per nå langt unna noe mandat på riksplan, mener valganalytiker.
Tirsdag 5. november er det to år siden partiet Konservativt ble en del av den politiske virkeligheten i Norge.
Partiet byttet navn fra Partiet de kristne (PDK) til Konservativt.
Nestleder i partiet, Tomas Moltu, forteller til Dagen at han er storfornøyd med navneendringen.
– Etter at vi byttet navn, har alle pilene pekt riktig vei, sier han.
Moltu peker på økning i medlemstall, økt antall folkevalgte og høyere oppslutning i meningsmålinger.
– Vi opplever at partiet er blitt mer politisk og mindre menighetsorientert. Vi appellerer til mange flere, mener Moltu.
Etter navneendringen meldte noen seg ut av partiet i protest og noen fryktet at partiet ville miste sitt kristne fundament.
Dagen mente på lederplass at endringen ville gjøre partiet mindre.
– Nå finnes ingen kritiske røster igjen i partiet. Det er kjekt, sier Moltu.
– Er det ikke bra med kritikk?
– Det var sunt og nødvendig at folk utfordret navneendringen. Det var ikke en endring vi tok lett på. I begynnelsen var det mange som mente det var feil å skifte navn.
Nå har partiet passert 3000 medlemmer, ifølge Moltu.
– Det var utenfor rekkevidde da vi var Partiet de Kristne, sier Moltu.
– Med nytt navn konkurrerer vi også om velgerne til Høyre og Fremskrittspartiet som vi nok ikke gjorde før navnebyttet. Det gir oss et større potensial, legger han til.
Partileder Erik Selle mener navneendringen har tydeliggjort den politiske profilen.
– Navnet kommuniserer bedre at vi er et verdikonservativ alternativ for alle velgere, sier Selle, og understreker at partiet har ambisjoner om stortingplass i 2025.
Tidlig å konkludere
Statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen mener på sin side at det er tidlig å evaluere navneskiftet.
– Men lokalvalgresultatet i 2023 viste at Konservativt er på omtrent samme nivå som i 2019, med en marginal framgang. Navneendringen i seg selv er nok ikke det mest avgjørende. Stemmegivning handler mer om politikk og saker, mener Marthinsen.
– Hvilke ulemper ser du ved navneendringen?
– Ulempen kan være at det virker forvirrende for velgerne med navneendring, sier Marthinsen.
Han viser til at Partiet de kristne (PDK) fusjonerte med Kristent Samlingsparti i 2015.
Kristent Samlingsparti var en fusjon av Kristent Konservativt parti og Samlingspartiet Ny Framtid.
– Kanskje kan også noen kristne velgere som har stått mellom PDK og KrF tenke at KrF nå er de eneste som har kristen i navnet, foreslår Marthinsen.
Langt unna mandat
– Hvilke positive effekter har du sett av endringen?
– Navneendringen kan tolkes som et forsøk på gjøre partiet bredere, og signalisere at en ikke trenger å være kristen for å stemme på partiet. Konservativt har en mer ideologisk og verdimessig klangbunn, mens PDK henspilte mer på kristendom. Håpet er nok å tiltrekke seg konservative velgere i KrF, H og Frp.
Marthinsen peker på at Konservativt lyktes med å forsvare sitt mandat i Agder fylkesting i 2023, og at de har en plass i Kristiansand bystyre, blant annet.
– Men Konservativt er per nå langt unna noe mandat på riksplan og må ha en enorm oppsving for å vinne mandat i eksempelvis Vest-Agder eller Rogaland valgkrets ved neste års stortingsvalg. Dette virker i øyeblikket lite sannsynlig, avslutter han.
Partileder Erik Selle mener navneendringen har tydeliggjort den politiske profilen.
– Navnet kommuniserer bedre at vi er et verdikonservativ alternativ for alle velgere, sier Selle, og understreker at partiet har ambisjoner om stortingplass i 2025.