To av dem vil styre kirken, den tredje vil ha Gud ut av Grunnloven
Stort sprik i trospolitikken til de tre mulige regjeringskameratene.
Publisert
Sist oppdatert
Det er neppe kirke- og trospolitikken som står veien for en rødgrønn trepartiregjering. Men skal Støre, Vedum og Lysbakken utmeisle en felles plattform på dette feltet, må minst én av dem gi avkall på tydelige primærstandpunkter.
For å sette to av ytterpunktene i relieff: Mens SV ønsker en sekulær stat og fjerne kristendommens plass i Grunnloven, har Senterpartiet programfestet at det fortsatt skal være skolegudstjenester før jul.
Annonse
For fire år siden fremmet Audun Lysbakkens parti, sammen med Venstre, et forslag om å gjøre Grunnloven livssynsnøytral. I dag har den evangelisk-lutherske religion og Den norske kirke en spesiell beskyttelse i Grunnlovens paragraf 4 og 16. Kongen er forpliktet til å bekjenne seg som evangelisk-luthersk kristen, og Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.»
Avstanden mellom SV og Senterpartiet kan illustreres ved at folkekirkevennlige Sp går så langt som å programfeste at de vil kjempe for ordningen med skolegudstjenester. «Senterpartiet vil videreføre adgangen til å avholde skolegudstjenester. Deltakelse må være frivillig,» heter det i partiets program.
Framhever Den norske kirke
SV-ere har tradisjonelt framstått som kritikere av disse gudstjeneste og har ved en rekke anledninger poengert at skolen skal være livssynssnøytral. Til dette hører også at de vil erstatte KRLE-faget med et nøytralt livssynsfag uten «K». Den bokstaven står som kjent for kristendom.
Senterpartiet mener alle religioner og livssyn skal behandles likt, men framhever Den norske kirke som «en viktig tradisjons- og kulturbærer for lokalsamfunn i hele landet.»
Partiet har en aktiv kirkepolitikk som omhandler betydningen av sognet som grunnleggende enhet og økonomisk forutsigbarhet for Den norske kirke.
Forby konverteringsterapi
SV vil ha en sekulær stat. Senterpartiet vil sikre en videreføring av noe som kanskje mer enn annet symboliserer Den norske kirkes status som en offentlig institusjon, nemlig at det holdes kirkevalg samtidig som og gjerne i samme lokale som kommune- og fylkestingsvalgene.
Annonse
Arbeiderpartiet vil i sitt program «ivareta Den norske kirkes særlige rolle som en levende og inkluderende folkekirke».
Alle de tre mulige regjeringspartiene ønsker å føre en trospolitikk hvor man bekjemper negativ sosial kontroll og forby konverteringsterapi - også kalt homoterapi. Forslaget om et slikt forbud kommer fra regjeringen Solberg og er nå på høring.
Samfunnskontrakt
De tre mulige samarbeidspartnerne - i skrivende stund er det usikkert om Sp kan regjere sammen med SV - har en trospolitikk med vekt på likestilling og inkludering. Arbeiderpartiet sier i sitt nye prinsipprogram at det «nå er på tide» at samfunnet stiller krav til demokrati, åpenhet og representasjon til tros- og livssynssamfunnene. Samtidig heter det i programmet at slike krav ikke skal gripe inn i tros- og livssynssamfunnenes teologi.
Ap tar i sitt program til orde for at det inngås «en samfunnskontrakt med trossamfunn som mottar offentlig finansiering», der et av målene er å sikre at organer som mottar offentlig støtte er demokratisk valgt og har minst 40 prosent representasjon av samme kjønn.
En debatt på Arendalsuka viste at Ap og Sp er nokså samkjørt i disse spørsmålene.
Sekulær stat eller kirke under kontroll?
SV ønsker en sekulær stat, som likebehandler ulike tros- og livssynspraksiser. Ap og Sp har i sine programmer og ikke minst i debatten om ny troslov vist at de ønsker å støtte Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke. De ønsker fortsatt at politikerne har en viss kontroll over denne kirken.
Annonse
Et av de mest aktuelle stridsspørsmålene er statsstøtte til trossamfunn med mindre enn 500 medlemmer. Her har Arbeiderpartiet flagget at de ikke vil støtte mindre trossamfunn. En oversikt i Dagen viser at tre av fire trossamfunn vil miste støtten dersom det blir innført en grense på 500 medlemmer. De fleste av disse ligger i distriktene.
Omkamp om trosloven?
Norges nåværende trospolitikk er som kjent av ganske ny dato. Trosloven trådte i kraft så sent som ved årsskiftet. Det skjedde etter en opphetet debatt i Stortinget våren 2020.
Loven ble vedtatt med knapt flertall, og mange har spådd en omkamp - blant annet om spørsmål som omhandler Den norske kirkes selvstendighet i forhold til staten.
Talsmenn for de rødgrønne ment at den nye loven går altfor langt i retning av å de-regulere Den norske kirke, tatt i betraktning dette trossamfunnets særstilling i lovgivningen.
For en måneds tid siden spurte Aftenposten norske partiledere om de tror på Gud. Her svarte Ap-leder Støre og Sp-leder Vedum «ja», selv om sistnevnte vedgikk at tvilen noen ganger er like sterk som troen. SV-leder Audun Lysbakken svarte «nei» på spørsmålet.
