To av fem frikirkelige leser ikke i Bibelen
Roger og Eirik er blant fåtallet i Frikirke-Norge. De mener det er best å lese når det ikke er en plikt.
– Må ha det til frokost og må ha det til kvelds, smiler Eirik Larsen (27).
Han leser daglig i Bibelen, i minst 20 minutter, og gjerne i Bønnens Hus sentralt plassert i Kristiansand.
Annonse
I et stort rom i andre etasje i en bakgård er det innredet med et trekors, sofaer, stoler, gamle verdenskart, og bibler er lett tilgjengelig.
Også kompisen Roger Heggland Grødum (31) er jevnlig innom. Grødum leser i Bibelen så ofte han kan, tilnærmet daglig.
– Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer rutine på det, innrømmer han.
Aktive kristne
Guttene er medlemmer av Salem misjonsmenighet i Kristiansand, og tilhører fåtallet i den norske kristenheten. Grødum er også formelt sett medlem av Den norske kirke.
Bare én av fem personer i frimenighetene leser daglig eller rett som det er. Det viser en spørreundersøkelse InFact har gjort for Dagen.
I går skrev Dagen at få nordmenn åpnet Bibelen i året som gikk. Undersøkelsen viser også at flere som går i kristne sammenhenger velger bort bibellesning.
Ikke overraskende er det flere som har vært innom Bibelen i frikirkelig sammenheng enn blant medlemmer av Den norske kirke.
Annonse
– Der har gjerne folk gjort et aktivt valg om å være medlem i det kirkesamfunnet, sier Ingeborg Mongstad-Kvammen, generalsekretær i Bibelselskapet.
Se video: Folk på gata leser ikke Bibelen
Vekkelsens oldebarn
Men også i Frikirke-Norge er det mange som lar være å åpne Bibelen. Hele to av fem personer.
Religionssosiolog Pål Steinar Repstad ved Universitetet i Agder mener dette sier noe at mange frikirker nå har eksistert i flere generasjoner.
– Vi kan begynne å snakke om vekkelses barnebarns barn. Noen har et bilde av at alle i Den norske kirke er passive og at frikirker er aktivistkirker, men det er bare delvis riktig. Også frikirker får etter hvert et folkekirkepreg, der folk opprettholder medlemskap ut fra familielojalitet eller tradisjon, framfor et aktivt engasjement.
– Er det et problem for denne delen av kristenheten?
– Det blir en fellesutfordring, ikke bare for Den norske kirke, men også for en god del frikirker å engasjere sine medlemmer.
Annonse
Jobb å gjøre
Ingeborg Mongstad-Kvammen stemmer i.
– Vi har helt klart en jobb å gjøre internt i kirkesamfunnene. Jeg vil oppfordre folk som er aktive enten i Den norske kirke eller andre kristne kirker, til å bruke Bibelen mer i 2015 enn i 2014, sier hun.
Begge er enige om at de lave tallene for bibelbruk i Den norske kirken gjenspeiler dens funksjon som folkekirke.
– De fleste er nokså sjeldent aktive, og da gjerne knyttet til livs- og dødsritualer, julaften og en og annen julekonsert, sier Repstad.
Mongstad-Kvammen tror ikke undersøkelsen reflekterer de som er aktive medlemmer i Den norske kirke.
– Samtidig viser det at potensialet er kjempestort for å gjøre noe positivt innenfor kirken for å øke bibelbruken i det norske folk. Egentlig er dette helt fantastisk for Den norske kirke.
– At de har en misjonsmark i egne rekker?
Annonse
– Ja, rett og slett, sier generalsekretæren i Bibelselskapet.
Hun understreker at andre kristne trossamfunn også har en egen misjonsmark å nå i sine menigheter.
– Det er verdt å finne ut hvor mange som definerer seg som aktive kirkemedlemmer, også i Den norske kirke, sier hun.
Selv holder hun på å pløye gjennom Bibelen fra perm til perm.
– Min personlige erfaring av å gjøre dette er at du forholder deg mer til Bibelens tekster når det gjelder hele livet. Det å åpne Bibelen i 15 minutter er litt som en treningsrutine, du må inn i rutinen for å få det til, sier Mongstad-Kvammen.
Samtale med Gud
I Bønnens Hus drikker karene pulverkaffe fra pappkopper. De forteller om at bibeltekster kan gi trøst og håp når de er er langt nede eller motløse.
– Jeg kan også få økt entusiasme for å følge Jesus i hverdagen. Eller bruke Guds ord og bruke i tilbedelsen, sier Roger H. Grødum.
Annonse
Eirik Larsen leser i Bibelen for å lære å tenke som Gud.
– For meg er ikke bibellesing en intellektuell utfordring, men en samtale med Gud. Først spør jeg alltid Den hellige ånd om å forklare teksten for meg. Det er en viktig måte å la Jesus veilede meg på, sier han.
Nye lesevaner
Tidligere har undersøkelser i regi av Bibelselskapet vist at 25 prosent av dem som regner seg som personlig kristne leser Bibelen ofte.
I Dagens undersøkelse er det nesten 10 prosent av de som regner seg som troende innenfor Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn, som leser Bibelen ofte.
– Hva kan nedgangen skyldes, Repstad?
– Det er mulig at folks lesevaner generelt er endret. Folk leser mer flyktig, med et raskt blikk på nettavisen. Det handler om endret teknologi og travelhet i samfunnet, sier professoren.
Sekulariseringen av samfunnet mener han kan være en annen forklaring.
Annonse
– Jeg vil også si at det er en økt religiøs individualisering, der folkes religiøsitet i mindre grad avhenger av ytre autoriteter, sier professoren.
Andre kanaler
Repstad peker på at folk også kan få med seg det kristne budskapet gjennom andre kanaler enn å lese i Bibelen.
– Nå i desember går en tredjedel av befolkningen på minst én julekonsert, ifølge andre undersøkelser jeg har vært med på. Og gjennom mediene formidles mange julesanger for øyeblikket, sier professoren i religionssosiologi.
Det er guttene i Bønnens hus enige i. Eirik Larsen tror mange kristne får åndelig føde på kristne møter og via internett.
– Vi er kanskje mer podkast-generasjonen som forbruker taler, undervisning og lovsang på Youtube, og bibelvers på Instagram, sier han.
Han mener at laber bibelbruk ikke nødvendigvis er et symptom på at ting står dårlig til i Kristen-Norge.
– Jeg har inntrykk av at mange her på Sørvestlandet går på møter og kristne festivaler, sier Larsen.
Annonse
– Kanskje spørsmålet burde vært om folk har hørt Guds ord i det siste, sier Roger H. Grødum.
Del med andre
Å snakke om bibellesing som en plikt, har de ikke sansen for.
– Jeg har møtt mange på min alder som har dårlig samvittighet fordi de ikke leser nok i Bibelen. Men kanskje er det fordi det kan være vanskelig å forstå, sier Larsen.
De håper at folk som ikke leser selv går i en menighet der de kan bli inspirert og veiledes av andre til å forstå bibeltekstene bedre.
Grødum oppfordrer vanlige kristne til å dele tanker og veiledning om Bibelens tekster med sine venner.
– Det har hjulpet meg veldig med venner som spør om jeg har sett det og det bibelverset, som vitner og forteller om hva som har betydd mye for dem. Det inspirerer og motiverer til å lese. Slik tror jeg menigheten er ment å fungere, sier han.
