To bølger av vekkelse
I år er det rundt 50 år siden vekkelsen brøt ut i Kina, og den pågår fortsatt.
Ifølge Brent Fulton, ekspert på husmenigheter og redaktør av China Source, er det mellom 70 og 80 millioner kristne i landet som har opplevd to bølger av kirkevekst de siste årtiene.
Den første skjedde på landsbygda mot slutten av 70-tallet og på 80-tallet etter kulturrevolusjonen. Den gang var all form for religion bannlyst. Da Kina ble mer åpent, begynte uregistrerte huskirker å sende ut evangelister over hele Kina.
Det var en tid med mye kaos i landet. Samtidig hadde mange, spesielt bøndene, en dyp åndelig hunger. Evangeliet ble forkynt, ofte ledsaget av tegn og under, og mange ble kristne.
Den andre vekkelsesbølgen kom i byene som et resultat av at Kina ble raskt urbanisert. I kjølvannet av demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989, gjennomgikk mange kinesiske intellektuelle en slags troskrise, som i neste omgang førte dem nærmere Kristus.
I mellomtiden ble evangeliet delt på universitetene, ofte av utenlandske kristne lærere. Mange små fellesskap ble formet, og etter hvert utviklet de seg til å bli enkeltstående, urbane, uregistrerte kirker.
Forskjell mellom bygd og by
Til forskjell fra kirkene på landsbygda, som ofte ble angrepet av myndighetene, fikk disse nye, urbane kirkene være i fred. Det hører med til historien at den offisielle kirken i Kina også opplevde vekst disse årene.
– Hvordan vil du beskrive vekkelsen?
– Mange har sagt at utgytelsen av Den hellige ånd, spesielt under vekkelsen på landsbygda, hadde mange likheter med det vi kan lese om i Apostelgjerningene. I noen år var det ingen offisielle kirker, svært få bibler og bare en håndfull trente ledere, ettersom de fleste var fengslet.
– Myndighetene hadde en fiendtlig holdning til kristendommen og kirkene som opplevde en mirakuløs vekst. Kirken var lenge en lekmannsbevegelse, totalt avhengig av Gud, glødende i bønn og modig. Evangeliet ble ofte spredt gjennom familiære, relasjonelle nettverk.
Finner tillit i kirken
– Har vekkelsen endret seg i løpet av disse årene?
– Etter hvert som den har blitt mer urbanisert, har den også blitt mer materialistisk. Årsakene til at mennesker dras mot den kristne tro er ulike. En del har kanskje høyere levestandard, men de lever adskilt fra familie, er ensomme, desillusjonerte. Mange kjenner på et moralsk vakuum og mangler tillit til styresmakter og folk rundt seg. I kirken, derimot, finner de andre verdier: et samfunn fylt av kjærlighet og tillit, som gjør dem nysgjerrige på hva den kristne tro handler om.
– Hvordan er situasjonen i Kina nå?
– Kirken har en visjon om å sende misjonærer utenfor landets grenser, og noen grupper har begynt å gjøre det. Samtidig er mange som er dypt bekymret for neste generasjon av troende. Unge mennesker i kristne familier har ikke opplevd vekkelsen, slik deres foreldre gjorde. Ofte er det mangel på aktiviteter rettet mot barn og unge, og nylig har myndighetene begynt å slå ned på slike aktiviteter.
– I skolene blir dessuten ateisme promotert på en mer aggressiv måte enn før. Hvordan kirken responderer med å utruste neste generasjon, blir nøkkelen til kristendommens fremtid i Kina, tror Brent Fulton.