Tobarnsmoren Joyce i Libanon: – Vi prøver å leve som vanlig, men barna merker at noe er galt

«Libanon kan ikke engang forestille seg hva som kan komme til å skje».

Det sa Israels forsvarsminister da han besøkte en militærøvelse i nordlige Israel 7. august, ifølge The Times of Israel.

Utsagnet kommer etter at Hizbollah-leder Fuad Shukr døde i et israelske luftangrep i Beirut, som følge av et rakettangrep mot Golanhøydene 9. juli, som drepte 12 barn.

Flere land har oppfordret sine borgere til å forlate Libanon. Flyavganger er kansellert.

I Libanon står alle innbyggere som ikke kan dra, vingeklippet tilbake.

Og kanskje er det bare starten.

Eller slutten.

– Hizbollah-lederen kan dra Libanon inn i en situasjon der de må betale en ekstremt høy pris, sa forsvarsminister Gallant videre på militærøvelsen.

Bader, soler seg og fester

I Libanons hovedstad, Beirut, har den kristne tobarnsmoren Joyce Cherabieh begynt å betale prisen.

Men det ser ikke slik ut når Dagen ringer.

Hun tar telefonen fra en solseng ved bassengkanten. Palmetrær speiler seg i solbrillene hennes. I bakgrunnen høres gledesrop fra barn som plasker i vannet.

– Jeg er på jobb, forklarer den sprudlende Beirut-kvinnen, som har drevet eventbyrået Diddly Doo i 15 år.

Byrået arrangerer utdrikningslag, bursdager for barn og voksne og andre arrangementer på bestilling fra klienter.

I dag er det barnebursdag med Hawaii-tema som står på agendaen.

Joyce forbereder seg ikke på krig.

– Jeg er så lei av å forberede meg på krig. Jeg prøver å leve dag for dag, så normalt som mulig, sier hun, stadig like smilende.

Men uroen er aldri langt unna.

Bekymringen øker

Sommeren ble ikke som hun hadde håpet på.

Joyce ventet besøk fra venner og familie som bor utenlands. Internasjonale artister og DJ-er skulle holde konserter i Beirut.

Byen, som ofte kalles Midtøstens Paris, er kjent for sitt natteliv.

Mye lå til rette for en god sommer for eventbyrået.

Tross vedvarende økonomisk krise i Libanon, valgte Joyce og ektemannen å være optimistiske.

Så, 30. juli, eksploderte det en halvtime unna huset til familien Cherabieh.

Ikke lenge etter kom det fram at Hizbollah-lederen Fuad Shukr var død, i det som viste seg å være et israelsk luftangrep. Minst fem andre mennesker mistet livet i angrepet, inkludert to barn. Over 70 mennesker ble skadet.

Angrepet på Shukr var Israels svar på et rakettangrep på Golanhøydene, som drepte 12 barn fire dager tidligere.

Eksplosjonen har ført til frykt for ny storkrig i Libanon og Midtøsten.

De som kunne, pakket sakene sine og forlot landet, ifølge Joyce. Andre lot være å avlyste planlagte turer til landet.

Hun smiler ikke lenger.

– Alle er redde for å bli sittende fast her. Jeg forstår jo det.

Fire inntekter, sliter med å betale skolepenger

Familien Cherabiehs hjem ligger oppe i åssidene i Broumana, en halvtimes kjøretur unna den hizbollahkontrollerte området Dahiye, hvor Shukr ble drept.

Den spente situasjonen i bydelen har ført til at mange Dahiye-innbyggere har begynt å se seg om etter bosteder andre steder i Beirut.

Det blir knapphet på varer i et land som allerede sliter med hyperinflasjon og en mangeårig økonomisk krise.

Leieprisene går opp. Det samme gjør matvareprisene.

Som om ikke det var nok, fikk Joyce nettopp vite at barnas skolepenger øker med 50 prosent.

Bursdagsbarnet skulle bare blåse ut lysene - så smalt det

Hun og ektemannen har to jobber hver, begge innen markedsføring, arrangement og internasjonale medier. De er blant de privilegerte i Libanon.

Likevel er det vanskelig å få endene til å møtes.

– Vi tjener ikke like mye som vi bør for å betale skolepengene til barna. Det forstår de. Jeg vet de hører når jeg og mannen min snakker sammen, forteller hun.

Råder barna til å finne ektefelle fra utlandet

Joyce er opptatt av å ikke skjule realitetene for barna på 12 og 15 år. Samtidig vil hun gjøre hverdagen minst mulig stressende for dem.

– Jeg prøver å si til dem at alt er ok, det er ingen krig som kommer til oss, fordi vi bor i fjellene, men de hører jo bombene og eksplosjonene. De føler at noe er galt.

Hun tar en pause.

– Jeg synes synd på dem.

Hennes største frykt er at det skal skje noe med barna. Derfor prøver hun å overtale dem til å forlate hjemlandet så snart de blir gamle nok.

De lovet hverandre å bli «helt norske» innen fem år. Slik gikk det

– Jeg råder dem til å ta høyere utdanning, jobbe og finne sine ektefeller utenlands, for her påvirker politikken alt. Det går tre-fire år, og så er det noe som skjer, noe som ødelegger alt du har bygget opp.

– Det påvirker hele familien å leve i denne usikkerheten, legger hun til.

– Mangler bare fred

Plutselig er smilet tilbake igjen.

Joyce og ektemannen er fast bestemt på å holde fast ved det positive i hverdagen.

Israelere til Dagen om den økte spenningen: – Vi er klare

Når Dagen snakker med henne 12. august har datteren gjennomført 15-årsfeiringen som planlagt, langt oppe i fjellene, i et romslig hus med boblebad og basseng, sammen med gode venninner.

Joyce tilbrakte dagen på stranden.

– Jeg elsker hjemlandet mitt – været, de sprø folkene, strendene, festene. Alt sammen. Det eneste vi mangler er trygghet, sier hun.