Tok misjonærbarna sin sak til Kjersti Toppe: – Drives av at uretten som er begått får en slutt

Forrige uke var en travel uke for Jarle Naustvik og de andre lederne i støtteorganisasjonen Sendt bort.

– Det var en intens, til dels krevende, men veldig givende uke, sier Naustvik, etter å ha møtt Barne- og familieminister Kjersti Toppe, to departement og ledelsen i Misjonssambandet (NLM).

Han opplever at støttegruppen har møtt et viktig behov hos mange misjonærbarn, men også tidligere lærere og foreldre.

– Vi kommer borti mange vanskelige historier. Det er krevende prosesser. Samtidig er det viktig å si at det er veldig givende.

Støttegruppen for misjonærbarn: – Vi rigger ikke en kollektiv rettssak

Ingen hukommelse

Selv har Naustvik bakgrunn fra Øst-Afrika der foreldrene hans var misjonærer. Han var seks år gammel da han ble sendt på internat for første gang, forteller han i første episode av podkasten «Misjonærbarna», utgitt av Gyldendal forlag.

Selv husker han ingen ting fra disse årene. Han forklarer det som et stort hull på hukommelsen. I ettertid har han blitt fortalt mange vonde historier fra livet på internatet.

Vil rette opp i urett

For tiden sjonglerer Naustvik både fulltidsjobb, familieliv og lederverv i Sendt bort. Han poengterer at han ikke arbeider alene. De er tre i styret, men han forteller at det blir nedlagt betydelige mengder arbeidstimer av alle tre.

– Å bidra til at den uretten som er begått, ryddes opp i, det er det som driver meg, sier Naustvik.

Han forteller at støttegruppa så dagens lys etter at han og søsteren bidro i podkasten.

Da han forsto at det ikke bare var enkelthistorier, men mange tidligere misjonærbarn som slet med ettervirkninger av å ha blitt sendt bort, opplevde han at han måtte gjøre noe.

– Vi tenkte at det ikke kunne fortsette slik.

At dette skjer nå, henger også sammen med at flere av foreldrene til misjonærbarna begynner å bli gamle.

– Det haster å få tatt et oppgjør slik at vi kan forsones og gå videre med hevet blikk, sier Naustvik.

Vil finne løsninger i fellesskap

Siden opprettelsen på nyåret har gruppen hatt flere medlemsmøter for å kartlegge hvilke behov og ønsker som finnes blant medlemmene.

Målet er å få på plass en handlingsplan basert på tilbakemeldingene, slik at ledelsen kan tale på vegne av medlemmene.

– Da er det medlemmene som bestemmer, sier Naustvik.

Mye av det som har kommet fram går på uhelse og utfordrende livssituasjoner, forteller Naustvik, som ikke vil gå nærmere inn på det konkrete innholdet i planen.

Et annet hovedanliggende for støttegruppen har vært at avgjørelser som gjelder misjonærbarna skal tas i fellesskap. Ikke «av NLM alene på bakrommet», som han sier det.

Opplever modning

Torsdag i forrige uke møtte Sendt bort ledelsen i NLM for andre gang.

Naustvik opplever en god progresjon i dialogen. Respektive synspunkter om saken er blitt delt, og forståelsen partene imellom øker.

– Det har vært en modning, sier Naustvik.

Han erfarer en økt forståelse, både for omfanget av enkeltsaker og at intensjonen til gruppen ikke er å skade Misjonssambandet.

– Det snakkes ikke om noen få, eller enkeltpersoner lengre, slik man tidligere har gjort, sier han og peker på medietrykket som er en av årsakene til den økte forståelsen.

Økt tillit

Også internt blant medlemmene i Sendt bort har tilliten til Misjonssambandet blitt større.

– Det som gir oss håp er at vi ser at vi beveger oss i en riktig retning. Forståelsen og tilliten øker for hvert møte som går.

At uretten som er blitt begått skal ryddes opp i, er viktig for Naustvik.

– Det er en gruppe som har et stort behov. Det er ikke alt med den oppveksten som har vært like bra.

– Det er et kollektivt traume som henger over oss alle, barn, organisasjonen og foreldre.

Løsning i én av sakene

Mandag denne uken kom NLM med en beklagelse til Gunnar Hansen, som i flere år har rettet fokus mot misjonærbarnas sak.

«Dette er dagen jeg landet min sak mot Misjonssambandet. Vi er enige. Jeg håper og tror dette vil bety mye for mange», skriver han på Facebook mandag.

Har landet saken mot Misjonssambandet

– Dette er et sterkt signal om at det er en modning på gang i NLM nå, kommenterer Naustvik, som mener det gir grunnlag for håp for samtlige som er blitt berørt av saken.

Kartlegges av departementet

Naustvik opplever også at misjonærbarnsaken har fått høy prioritet i flere departement og i det politiske landskapet.

Kunnskapsdepartementet har blant annet satt i gang en kartlegging av det offentlige tilskuddet som er blitt gitt til internatskolene og tilsynet som er blitt ført ved disse.

– Det er mye informasjon som ikke har sett dagens lys. Vi ønsker å få fakta på bordet så vi kan forstå bedre og snakke om fakta og ikke synse, sier Naustvik.

Direktoratet starter kartlegging etter misjonærbarnsak

Håper å få på plass gode ordninger

– Er du fornøyd med det dere har fått til?

– Det er vanskelig å forholde seg til et lystbetont ord som «fornøyd». Vi møter så mange vonde historier hver dag at det er vanskelig å bruke.

– Vi opplever at vi har greid å skape en oppmerksomhet rundt saken om misjonærbarna som gjør at flere snakker om den. Det har også blitt satt i gang mange konstruktive prosesser. Et av målene våre er forsoning. Vi har begynt å bevege oss i riktig retning.

Naustvik håper at de nå vil komme i mål med ordninger som gjør at misjonærbarna blir ivaretatt på en bedre måte, og at de også får en viktig plass i historiefortellingen til Misjonssambandet – både på godt og på vondt.

Gunnar Bråthen, generalsekretær i Misjonssambandet, har foreløpig ikke besvart Dagens henvendelser.