FAST JOBB: Jan Kyllevik var hasj-avhengig i 27 år, før han fikk hjelp av Evangeliesenteret til å bli rusfri. Nå er han avdelingsleder ved Steinspruten Bilglass i Fredrikstad. Foto: Silje Rognsvåg

Tok opp studielån for å bli rusfri

Etter 27 år som hasjavhengig ønsket Jan Kyllevik hjelp av Evangeliesenteret, men fikk tilbud om Lar-behandling i stedet.

Publisert Sist oppdatert

Inn og ut av fengsel fire ganger. Hasjavhengig i 27 år. En vårdag i Bergen fengsel i 2013 får Jan Kyllevik (43) fra Sandnes nok. Han bestemmer seg for å få hjelp på Evangeliesenteret for å bli rusfri.

Men Nav der han kommer fra ikke interessert i å støtte den slags, og spør om han ikke heller vil prøve på Lar-behandling, hevder Kyllevik.

– Lar kommer rett fra kjelleren. Det er ingen som kommer i frihet med det. Subutex og metadon er jo sterkere enn hasj, sier Kyllevik oppgitt.

I dag har han vært rusfri i to år og gikk rett fra Evangeliesenteret til fast jobb i et bilglassfirma.

Hasj styrte livet

Han var ikke blant dem som streifet på gata. Kyllevik hadde sted å bo og fram til 2008 også en fast jobb som bilglassmontør. Men rusen styrte livet hans, og han prioriterte hasjmisbruket framfor alt, også sønnen og kjæreste. Rogalendingen er oppvokst i et kristent hjem og sier han har trodd på Jesus hele livet.

– Jeg visste at skulle jeg få det bra, måtte jeg omvende meg og leve etter troen min. Jeg gikk til Evangeliesenteret fordi jeg ville bli frelst og jeg trengte en periode på et lukket område, sier Kyllevik.

Noen uker etter at han slapp ut av fengselet, møtte han opp på Evangeliesenterets kontaktkafé og mottakskontor i Sandnes, kalt «Nr. 13». Få dager etter var han på Varna i Østfold, som er Evangeliesenterets bibelskole og nest største rehabiliteringssenter.

Lar mot hasj

Opphold på Evangeliesenteret koster 990 kroner i døgnet. Regningen skulle Kyllevik gjerne sendt til staten. Men Evangeliesenteret er ikke godkjent som spesialisthelsetjeneste, den sektoren som i dag står for statens tilbud om rusavvenning. De er dermed heller ikke omfattet av fritt behandlingsvalg. Da er det opp til rusavhengiges kommune om de vil betale for opphold på slike private institusjoner.

Det ville ikke Kylleviks hjemkommune.

– Nav kunne betale leilighet til 18.000 kroner i et boligkompleks og gi meg 6000 kroner å leve for. Men de kunne ikke gi meg én krone da jeg dro til Evangeliesenteret, fortsetter Kyllevik.

I stedet ble han spurt om han ikke ville teste ut gratis Lar-behandling, altså subutex og metadon. Men Lar er egentlig for heroinavhengige.

– Staten kunne tilby meg Lar og en ruskonsulent som ikke hadde noe annet å tilby.

Rogalendingen var klar på at han ville til Evangeliesenteret. Han måtte rett og slett ta opp studielån for å finansiere sin egen redning ut av avhengigheten. Det ble 120.000 kroner over to år.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Tannkasting

Nå har 44-åringen vært rusfri i to år. I juni var han ferdig med bibelskole og medarbeiderlinje på Evangeliesenteret, og gikk rett ut i fast jobb hos Steinspruten Bilglass sin avdeling i Fredrikstad, en bransje han har jobberfaring fra.

– Jeg gikk til sjefen, fortalte min historie og fikk jobb med en gang, sier han stolt.

Kyllevik bor på Moss der han også er vaktmester i Betania Rygge og blir tatt vare på av miljøet i menigheten. Men han er oppgitt over hvordan rusomsorgen legges opp i Norge.

– Jeg brukte halvannet år på å få rett til tannbehandling, fordi jeg hadde bodd i en annen kommune da jeg var på Evangeliesenteret. Men hadde jeg vært i Lar-behandling hadde de kastet tennene etter meg!

Ny rusplan

I løpet av høsten skal regjeringen framme en opptrappingsplan for rusfeltet. Kommunene får ansvar for å gi et helhetlig tilbud til rusavhengige og de som er i fare for å bli det. Med trusler om dagbøter blir kommunene nødt til å gi et tilbud, og kan benytte seg av ideelle og private aktører.

– Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med privat og ideell sektor for å tilby god rusbehandling til dem som trenger det, sa statsminister Erna Solberg i sin innledning til en nasjonal rusfagkonferanse i Oslo tirsdag i regi av Rusfeltets hovedorganisasjon. Et tema var hvem som må ta regningen i form av menneskelig lidelse, arbeid og penger.

Men rusavhengige skal ikke kunne gå direkte til rusavvenning på Evangeliesenteret om de ønsker det på det offentliges regning. Først må de innom spesialisthelsetjenesten eller kommunale tilbud.

Det reagerer Kyllevik på.

– Gjør du det ikke statlig, støtter de deg ikke. Det er helt feil. Andre kan ikke sitte og bestemme hva som er best for deg, sukker han.

Han mener at staten bør finansiere alle tiltak som fungerer.

– Det kan sitte folk i regjeringen som ikke har tro på «Jesus-greiene», men det er helt feil. De må gå på det som viser resultater. Om du så malte deg grønn på rehabilitering og det fungerte, burde staten bruke penger på det.

Rusplan

Denne høsten sender regjeringen en ny opptrappings-plan for rusfeltet til Stortinget.

31. august varslet regjeringen, KrF og Venstre at de vil bruke 2,4 milliarder kroner på rusfeltet i årene 2016-2020.

Partiene er også enige om bedre botilbud til rusavhengige, systematisk oppfølgning av barn som har foreldre med rusproblem, og å få på plass alternativ soning, slik at rusavhengige får behandling framfor straff.

I juni utvidet regjeringen ordningen med fritt behandlingsvalg til også gjelde rehabilitering. Det inkluderer private aktører, men kun de som er godkjent som spesialisthelsetjeneste.

NTB

Powered by Labrador CMS