Toppe i strupen på Høyre-politikers kirke-regnestykke: – Talltriksing

Det vakte oppsikt da Høyre-politiker Nikolai Astrup tok til orde for å erstatte dagens pengestrøm til Den norske kirke med en frivillig kirkeskatt.

Astrup begrunnet dette med at finansieringsordning har ført til at utgiftene til trossamfunnene utenfor Den norske kirke har skutt i været.

Fra 150 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard kroner i 2024, stadfestet Astrup i VG, tidligere denne uken.

Nå slår imidlertid Høyre-politikerens regnestykke sprekker.

– Dette er talltriksing, sier Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Feil

Leder i Kirkerådet, Harald Hegstad, sier i en pressemelding fra Den norske kirke at debatten om finansieringen av Den norske kirke og andre trossamfunn må basere seg på fakta.

– Astrup framstiller det som om kostnadene har skutt i været, skriver han i en e-post til Dagen.

Hovedårsaken til at statsstøtten til trossamfunnene tilsynelatende har økt så kraftig skyldes i realiteten en lovendring, forklarer kirkerådslederen.

Han peker på at trossamfunnene utenfor folkekirken frem til og med 2020 mottok støtte fra både kommunen og staten. Det påfølgende året tok staten over hele forsørgeransvaret av trossamfunnene, som medførte at en kunstig høy økning i utgiftene.

Det skjedde da den nye trossamfunnsloven trådte i kraft i 2021. Det som på papiret ser ut som en økning på 452 millioner kroner fra det ene året til det andre, utgjør i realiteten bare 7 millioner kroner.

Skuffet

Dagen har fremlagt tallgrunnlaget for Barne- og familieministeren, som også har ansvar for trossamfunnene. Etter at hennes egne rådgivere har faktasjekket tallene, er hun ikke i tvil.

Nå går hun sterkt i rette med Høyre-politiker Astrup.

– Jeg hadde forventet at Astrup satte seg grundigere inn i et område han har sterke meninger om. Når han attpåtil bruker dette som et viktig argument for å kutte all statlig støtte til Den norske kirke og andre trossamfunn, er det svært lite tillitvekkende.

Statsråden er tydelig på at det var lovendringen i 2021 som medførte at staten ble eneforsørger for trossamfunnene utenfor Den norske kirke, som har medført størsteparten av kostnadsøkningen.

– Det er skuffende at Høyre ikke kan dette bedre, og bruker feil tall for å forsvare sin kuttpolitikk for trossamfunn, sier Toppe.

– Tatt en snarvei

Også fungerende partileder i Kristelig folkeparti (KrF) Dag-Inge Ulstein reagerer på Astrups utspill.

– Han pleier å være god på tall, Astrup. Da er det litt rart at han har tatt en snarvei her, sier han til Dagen.

De offentlige bidragene har ligget «omtrent på det samme», påpeker Ulstein.

Samtidig er partilederen skuffet over måten Astrup snakker ned trossamfunnenes rolle og verdi, for samfunnet og for enkeltpersoner. I VG-intervjuet sammenliknet Høyre-profilen kirkemedlemskap med abonnement på treningsstudio.

Beklager

Etter å ha blitt konfrontert med tallbruken sin, vedgår Astrup at han har operert med et feil grunnlag.

– Her har det skjedd en glipp fra min side. Tallgrunnlaget var feil, og det er det all grunn til å beklage, skriver Astrup til Dagen i en e-post.

– Jeg mener likevel at poengene mine står seg godt, skriver han videre.

Selv om økningen ikke er så stor som han først skulle ha det til, mener han likevel argumentet er gyldig også med korrekte tall.

Fra 2021 til 2025 har bevilgningene til trossamfunn utenfor den norske kirke økt med over 30 prosent, påpeker han.

– Jeg oppfatter at de aller fleste, inkludert Den norske kirke, øvrige trossamfunn og en rekke politiske partier, herunder Krf, er enige i at dagens finansieringsmodell bør endres, påpeker Astrup.

Ingen bedre forslag

Slik dagens finansieringsordning fungerer, beregnes tilskuddene til trossamfunn utenfor Den norske kirke ut fra summen folkekirken får fordelt på hvert kirkemedlem.

Pengene staten må punge ut til dem øker derfor i takt med at medlemstallet i folkekirken har gått nedover, mens pengestøtten fra staten har gått oppover.

Astrup sitter i Høyres programkomité som jobber med å utvikle partiets politiske plattform for de kommende årene.

Han er en del av et mindretall som foreslår å «fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for fortsatt finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg over statsbudsjettet».

Flertallet ønsker bare å «endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet».

– Det er åpenbart behov for å endre finansieringsmodellen. Mange er kritiske til frivillig kirkeskatt som løsning på dette. Det lever jeg godt med, men det er så langt ingen som har kommet opp med andre gode alternativer, mener Astrup.