Tor og Odin får nytt tempel på Island
Det er noen år siden sist, men nå bygges et nytt tempel til ære for de norrøne gudene. Åsatroen er på fremmarsj på Sagaøya.
Les også: Åsatruforeningen på Island har gått fra 500 til 3000 medlemmer på 15 år. Nå er tempelbyggingen i gang.
-----
– Jeg tror ikke at noen tror på en enøyd mann som rir på en hest med åtte bein, sier Hilmar Ørn Hilmarson til RNS, som igjen siterer Reuters.
Hilmarsson er yppersteprest for åsatroende på Island.
– Vi ser historiene i troen som poetiske metaforer og manifestasjoner av kreftene i naturen og i den menneskelige psykologi, forklarer han.
Av Islands 330.000 innbyggere, er 2.400 åsatroende. Antallet har økt de siste årene. Det nye tempelet vil bli brukt til bryllup, begravelser og navneseremonier. Sistnevnte var en stor sak i vikingtiden og er fortsatt en betydelig markering på Island.
Men ofring av dyr blir det ikke i det nye tempelet på en høyde utenfor Reykjavik. De moderne følgere av Odin har symbolske «offerlam» og legger mer vekt på verdier som gjestfrihet, ærlighet, selvstendighet og ære.
Forsvant
Norrøne trosretninger døde i stor grad ut på Island, og andre deler av Europa, for rundt tusen år siden. Da gjorde kristendommen sitt inntog.
På 1970-tallet ble den gamle åsatroen revitalisert og fikk en liten renessanse. Unge mennesker fattet interesse for naturreligionene.
Åsatro ble anerkjent som offisiell religion på Island i 1973. Norge hang litt etter og godkjente religionen i 1994, mens Danmark gjorde det samme i 2003.
Spredningen av troen er uansett på et nivå de gamle vikinger bare kunne drømme om. Australia, New Zealand og minst 21 stater i USA har miljøer av åsatroende.
Stephen McNallen regnes som grunnleggeren av åsatroen i USA. Han anslår at det er rundt 20.000 praktiserende åsatroende i landet.
– Mye av årsaken til at folk trekkes mot åsatroen er at man opplever et behov for spirituell uavhengighet i en verden som er stadig mer kompleks og begrensende overfor personlig frihet. Mange søker også etter en kontinuitet utover dette åpenbare tidsrommet vi har på jorden. Sist tror jeg at mange ønsker å komme tilbake til sine røtter, sier han.
Ikke rasisme
De siste 80 årene har deler av åsatroens symboler og mytologi blitt brukt innenfor nazisme, for å rettferdiggjøre tanken om «den rene, ariske rasen».
Også i dag bruker en del «hvit makt»-miljøer elementer av norrøn mytologi. McNallen mener på sin side at åsatro ikke har noe med rasisme å gjøre.
– Som alle naturreligioner handler åsatroen om positivitet. Den er livsbejaende og har ingen negativ brodd mot noen.
Annerledes
Det nye tempelet på Island vil skille seg kraftig fra hvordan gudshusene så ut i vikingtiden. Da var de langhus, mens det som nå reises på Island vil være rundt, med en kuppel.
McNallen synes det ser bra ut, han synes det fanger opp det gamle og det nye.
– Vi er vikingenes åndelige arvtagere. Vi må ha svarene på spørsmålene folk stiller i det 21 århundre. Vi kan ikke leve i fortiden, sier han.
Historisk verdi
Religionsviter og førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Geir Winje, tror ikke det er tilfeldig at det blir reist et tempel for åsatroende på Island.
– Det er islendingene som er flinkest til å ivareta religionen. Det er noe nasjonalromantisk over det hele. Litt sånn som med Norge og 17. mai, sier han til Dagen.
Winje tror dette kan være noe av grunnen til at religionen har en såpass sterk stilling på sagaøya.
– Ifølge sagalitteraturen var jo de første islendingene opptatt av å komme seg unna både kongedømme og kristentro, forteller han og tilføyer:
– De er stolte av den historiske biten. Da jeg var på Island virket det som om folk flest feiret religionens høytider med is og familiekos, men dette handlet nok mer om å minnes åsatroen enn å praktisere den fullt ut i dag.
Julebordsblot
– Hvor sterk stilling har åsatro i Norge?
– Det er ikke så mange medlemmer, kanskje rundt 200 fordelt på de to formelle trossamfunnene vi har i Norge i dag. Det ene er for øvrig grunnlagt av en islending. Begge trossamfunnene har vigselsrett, sier Winje.
Han forklarer at moderne åsatro finnes i mange varianter.
– Noen er opptatt av vikingtiden, andre av rytmene i naturen. Noen tror på æser og vaner, mens andre ser på gudeverdenen som et psykologisk referansesystem. Noen åsatrugrupper gjør seg selv utilgjengelige, mens andre er svært synlige, sier han.
På spørsmål om det er aktuelt med et tempel her til lands, svarer han nei, men legger til at det for øvrig allerede arrangeres blot i det nybygde gildehuset i Borre, Horten - riktignok i form av julebord for lokale bedrifter.
– Grensene er imidlertid flytende. Hvem som helst kan fyre opp et bål, legge et kjøttstykke på bålet, sende rundt et drikkehorn og skåle for de norrøne gudene - og kalle det et blot. Det fins ikke noe «blotepoliti» som vurderer det ene blotet som mindre «autentisk» enn det andre.