HØYT DEKORERT: – Jeg var ikke redd under krigen, men det har vært mye mareritt etterpå, forteller Monrad Mosberg. Han er høyt dekorert for sin innsats. Fotocollage: United States Coast Guard, Wikimedia Commons/Ove Eikje

Torpedert av tysk krigsskip – dødsattest henger på veggen

Monrad Mosberg (100) i Tvedestrand er kanskje den eneste gjenlevende nordmann som kjempet mot tyskerne under invasjonen i Normandie 6. juni 1944.

Publisert Sist oppdatert
DØDSATTEST: I stua henger Monrad Mosbergs dødsattest i glass og ramme. Foto: Ove Eikje

Landgangen i Normandie i Frankrike var begynnelsen på offensiven som førte til at Nazi-Tyskland og Adolf Hitler falt et knapt år senere. Over 150.000 soldater fra USA, Canada, Storbritannia, Norge og andre allierte land deltok i landgangen, den største i sitt slag i historien.

Eneste gjenlevende?

Monrad Moseberg har vært til stede ved flere anledninger i Normandie – og sist på 70 års markeringen i 2014. Krigsveteranen er høyt dekorert med ulike medaljer og utnevnelser. Den siste var en kanadisk-norsk heder med diplom og medaljer fra Convoy Cup og Camp Norway som ble overrakt nå i november.

Vi har undersøkt om Monrad Mosberg er den eneste gjenlevende nordmann som deltok under invasjonen i Normandie og har hatt kontakt med Krigsseilerregisteret, Hjemmefrontmuseet og Forsvarsdepartementet. Men ingen kan bekrefte dette helt sikkert, samtidig som de heller ikke vet om det er noen andre som lever i dag.

Aktiv i krigen

Monrad Mosberg gikk i første klasse på Sjøkrigsskolen i Oslo da tyskerne angrep Norge den 9. april 1940. Han ønsket å delta i forsvaret av Norge. Men på grunn av kaos og rot gikk det lenge før han var klar til innsats. I slutten av 1941 kom han seg omsider over til Storbritannia.

– Jeg ble godkjent til å delta i tjeneste, og sa at jeg ville ombord på en båt. Så ble jeg sendt til Liverpool og havnet på korvetten «Rose» som vaktsjef. Her fikk jeg min første leksjon i å beskytte en konvoi – uten noen erfaring. Men jeg lærte mye på den turen, minnes Monrad.

Det ble flere tøffe sjøreiser for å beskytte konvoier som fartet mellom Storbritannia og USA.

ANDRE VERDENSKRIG: Over 150.000 soldater fra USA, Canada, Storbritannia, Norge og andre allierte land deltok i landgangen 6. juni 1944. På bildet går amerikanske soldater i land. Foto: AP Photo/NTB Scanpix

– Vi hadde aldri klærne av oss når vi var ombord. Redningsvesten var vår hodepute, og støvlene stod alltid klar, forteller han.

Forberedelse

Mosberg ble stasjonert på Shetland og var på opplæring som kommandosoldat på slottet Achnacarry sørvest for Loch Ness. Han deltok i flere konvoier blant annet langs østkysten av Storbritannia.

Etter et langt navigasjonskurs ble den norske marineoffiseren beordret ombord på en flunkende ny jager. KNM «Svenner» ble overtatt av den norske marinen 11. mars 1944. Skipet var av aller nyeste modell og meget godt utstyrt. Dette var ett av de norske skipene som bar norsk flagg og deltok i de omfattende kampene for 75 år siden.

– Vi fikk en intens opplæring på den nye jageren før vi ble akseptert som brukelige, og det var 230 menn ombord. Det nærmet seg invasjonen i Normandie, og vi skulle være støttefartøy i østlig sone, minnes han.

Uvær utsatte invasjon

– Det var planen at aksjonen skulle starte den 5. juni. Men hele manøveren ble utsatt en dag på grunn av kraftig uvær. Det gikk ut beskjed om stans til alle fartøyer, og det var et spesielt syn å se at alle snudde omtrent samtidig for å vente på nærmere ordre, forteller Monrad Mosberg.

HEDRET: Under en markering i Caen 6. juni 2014 i forbindelse med 70 års jubileet for D-dagen, fikk norske krigsveteraner overrekt medaljen for sin innsats. Fra v.: Helge Victor Andresen, Johannes Hjertaker, Annæus Schjødt, Rolf Kolling, Monrad Mosberg , Christian Grønvold og Wilhelm Mohr. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Han legger til at det var en tid usikkert om invasjonen kunne gå som planlagt på grunn av uværet. Men en norsk meteorolog sa at det neste dag skulle bli opphold i 24 timer, og dermed kunne invasjonen settes i gang.

– Jeg stod på broen og var manøvreringsoffiser, og var ikke redd for det som lå foran oss. Etter en tid var vi på plass i østlig sone i den posisjonen vi skulle ha for å være med å bombardere tyskerne, forteller Mosberg.

Torpedert av tysk skip

Plutselig ropte sjefen «full fart forover»! Men bare noen sekunder senere ble KNM «Svenner» truffet av en torpedo fra en tysk båt. Dette skjedde 6. juni klokken 05.30.

– Jeg må innrømme at det var en fulltreffer, men det var trist at vi var ofre. Torpedoen traff midtskips. Båten brakk i to og baug og akterende stakk til værs før skipet sank, minnes Monrad.

LÅ OG DREV: – Jeg lå og drev i Den engelske kanal, og jeg vet ikke hvor lenge, sier Monrad Mosberg om det som skjedde etter at de ble torpedert av tyskerne.

Sammen med andre overlevende firte han seg ned med en brannslange og havnet i Den engelske kanalen.

– Her lå jeg og drev i sjøen, og jeg vet ikke hvor lenge, minnes han.

Dødsattest

Etter en god stund ble han plukket opp av det britiske krigsskipet «Swift».

Han ble heist ombord, fikk vridd av seg de våte klærne og ble tullet inn i et teppe.

Da Mosberg og de andre gastene kom tilbake til det norske hovedkvarteret i England, trodde alle at de var omkommet.

– Det var utstedt dødsattest på oss, og der er min, sier Monrad Mosberg og peker på veggen i stua si. Der henger dødsattesten i glass og ramme. Her står det at han ble drept i aksjonen, og den er undertegnet 12. juni 1944.

Av mannskapet på 230 menn mistet 34 livet, 32 nordmenn og to briter.

Mareritt

Da Mosberg var kommet tilbake til basen i England, mente han at det var en mager innsats han hadde gjort i det store slaget.

«Jeg tenker at dere har gjort nok!» var det en som svarte.

Men fjorten dager etter de tøffe opplevelsene under invasjonen i Normandie var han på sjøen igjen. Det ble mange turer mellom Shetland og Norskekysten i slutten av krigen.

Selv om den norske krigsseileren ikke var redd da det stod på som verst under krigen, fikk han kraftige senvirkninger i ettertid.

– Det ble verst da jeg pensjonerte meg og ikke hadde så mye aktivitet som tidligere. Det har vært mye mareritt gjennom årene. Da får jeg en sterk følelse av at jeg er innstengt og ikke slipper ut. Derfor bruker jeg alltid å ha døren på gløtt, forteller han.

Trives på aldershjem

Mosberg hadde aldri trodd at han skulle bli over 100 år gammel. Men søndag 11. februar passerte han denne milepælen.

MEDALJER: Monrad Mosberg har fått en rekke medaljer for sin innsats under krigen.

Da fikk han blant annet hilsener fra kong Harald og prinsesse Astrid, stats-, utenriks- og forsvarsministeren. Dessuten ble han tildelt Regjeringens minnemedalje for sin innsats under andre verdenskrig og en veteranpris.

Den høyt dekorerte krigshelten trives godt der han bor i Tvedestrand.

– Dette må være ett av de beste og flotteste aldershjem i hele Norge med en veldig gild betjening. Jeg har det svært bra her, selv om det også kan bli et ensformig liv, sier Monrad Mosberg, som aldri glemmer det som skjedde for snart 75 år siden.

Monrad Mosberg

Født 11. februar 1918 og har vært norsk sjømann og offiser

Han tjenestegjorde på den norske båten KNM «Svenner» under invasjonen i Normandie 6. juni 1944

Mosberg er tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv og Forsvarsmedaljen med tre stjerner, samt Dannebrogordenen, Finlands løves orden, Nordstjerneordenen, Leopold IIs orden og 1939-1945 Star

I forbindelse med sin 100 års dag ble Mosberg tildelt Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig

Nå i november fikk han kanadisk-norsk heder med diplom og medaljer fra Convoy Cup og Camp Norway.

D-dagen:

6. juni 1944 gjennomførte de allierte styrkene invasjonen i Normandie i Frankrike

Operasjonen ble ledet av den amerikanske generalen Dwight Eisenhower, mens den britiske generalen Bernard Law Montgomery ledet bakkestyrkene

24.000 fallskjermsoldater ble satt inn den første dagen, mens omlag 7.000 skip stod for troppetransport og landsetting av rundt 156.000 infanterisoldater på fem strender med kodenavnene Utah, Omaha, Gold, Juno og Sword

Styrkene fikk flystøtte fra 5.400 jagerfly og 3.000 bombefly, som gjennomførte over 14.000 turer den første dagen

Den norske innsatsen bestod av to jagerskvadroner, ti marinefartøyer og 43 handelsfartøyer

Også styrker fra Canada, Australia, New Zealand, Polen, Belgia, Nederland, Tsjekkoslovakia, Hellas og Frankrike deltok i invasjonen

Rundt 10.000 allierte og mellom 4.000 og 9.000 tyskere ble drept, såret eller tatt til fange

Etter seks dagers strid holdt de allierte en sammenhengende kyststripe på 95 km, de hadde landfast omkring 300.000 mann og brøt gjennom tyskernes barrikader

Etter en måned stod omkring en million allierte soldater på fransk jord

Invasjonen i Normandie var begynnelsen til slutten på den andre verdenskrig

Fra Normandie gikk allierte styrker videre til Paris og Belgia, før invasjonen i Tyskland.

Wikipedia/Store Norske Leksikon/NTB

Powered by Labrador CMS