Torpedert av tysk krigsskip – dødsattest henger på veggen
Monrad Mosberg (100) i Tvedestrand er kanskje den eneste gjenlevende nordmann som kjempet mot tyskerne under invasjonen i Normandie 6. juni 1944.
Landgangen i Normandie i Frankrike var begynnelsen på offensiven som førte til at Nazi-Tyskland og Adolf Hitler falt et knapt år senere. Over 150.000 soldater fra USA, Canada, Storbritannia, Norge og andre allierte land deltok i landgangen, den største i sitt slag i historien.
Eneste gjenlevende?
Annonse
Monrad Moseberg har vært til stede ved flere anledninger i Normandie – og sist på 70 års markeringen i 2014. Krigsveteranen er høyt dekorert med ulike medaljer og utnevnelser. Den siste var en kanadisk-norsk heder med diplom og medaljer fra Convoy Cup og Camp Norway som ble overrakt nå i november.
Vi har undersøkt om Monrad Mosberg er den eneste gjenlevende nordmann som deltok under invasjonen i Normandie og har hatt kontakt med Krigsseilerregisteret, Hjemmefrontmuseet og Forsvarsdepartementet. Men ingen kan bekrefte dette helt sikkert, samtidig som de heller ikke vet om det er noen andre som lever i dag.
Aktiv i krigen
Monrad Mosberg gikk i første klasse på Sjøkrigsskolen i Oslo da tyskerne angrep Norge den 9. april 1940. Han ønsket å delta i forsvaret av Norge. Men på grunn av kaos og rot gikk det lenge før han var klar til innsats. I slutten av 1941 kom han seg omsider over til Storbritannia.
– Jeg ble godkjent til å delta i tjeneste, og sa at jeg ville ombord på en båt. Så ble jeg sendt til Liverpool og havnet på korvetten «Rose» som vaktsjef. Her fikk jeg min første leksjon i å beskytte en konvoi – uten noen erfaring. Men jeg lærte mye på den turen, minnes Monrad.
Det ble flere tøffe sjøreiser for å beskytte konvoier som fartet mellom Storbritannia og USA.
– Vi hadde aldri klærne av oss når vi var ombord. Redningsvesten var vår hodepute, og støvlene stod alltid klar, forteller han.
Forberedelse
Annonse
Mosberg ble stasjonert på Shetland og var på opplæring som kommandosoldat på slottet Achnacarry sørvest for Loch Ness. Han deltok i flere konvoier blant annet langs østkysten av Storbritannia.
Etter et langt navigasjonskurs ble den norske marineoffiseren beordret ombord på en flunkende ny jager. KNM «Svenner» ble overtatt av den norske marinen 11. mars 1944. Skipet var av aller nyeste modell og meget godt utstyrt. Dette var ett av de norske skipene som bar norsk flagg og deltok i de omfattende kampene for 75 år siden.
– Vi fikk en intens opplæring på den nye jageren før vi ble akseptert som brukelige, og det var 230 menn ombord. Det nærmet seg invasjonen i Normandie, og vi skulle være støttefartøy i østlig sone, minnes han.
Uvær utsatte invasjon
– Det var planen at aksjonen skulle starte den 5. juni. Men hele manøveren ble utsatt en dag på grunn av kraftig uvær. Det gikk ut beskjed om stans til alle fartøyer, og det var et spesielt syn å se at alle snudde omtrent samtidig for å vente på nærmere ordre, forteller Monrad Mosberg.
Han legger til at det var en tid usikkert om invasjonen kunne gå som planlagt på grunn av uværet. Men en norsk meteorolog sa at det neste dag skulle bli opphold i 24 timer, og dermed kunne invasjonen settes i gang.
– Jeg stod på broen og var manøvreringsoffiser, og var ikke redd for det som lå foran oss. Etter en tid var vi på plass i østlig sone i den posisjonen vi skulle ha for å være med å bombardere tyskerne, forteller Mosberg.
Torpedert av tysk skip
Annonse
Plutselig ropte sjefen «full fart forover»! Men bare noen sekunder senere ble KNM «Svenner» truffet av en torpedo fra en tysk båt. Dette skjedde 6. juni klokken 05.30.
– Jeg må innrømme at det var en fulltreffer, men det var trist at vi var ofre. Torpedoen traff midtskips. Båten brakk i to og baug og akterende stakk til værs før skipet sank, minnes Monrad.
Sammen med andre overlevende firte han seg ned med en brannslange og havnet i Den engelske kanalen.
– Her lå jeg og drev i sjøen, og jeg vet ikke hvor lenge, minnes han.
Dødsattest
Etter en god stund ble han plukket opp av det britiske krigsskipet «Swift».
Han ble heist ombord, fikk vridd av seg de våte klærne og ble tullet inn i et teppe.
Da Mosberg og de andre gastene kom tilbake til det norske hovedkvarteret i England, trodde alle at de var omkommet.
Annonse
– Det var utstedt dødsattest på oss, og der er min, sier Monrad Mosberg og peker på veggen i stua si. Der henger dødsattesten i glass og ramme. Her står det at han ble drept i aksjonen, og den er undertegnet 12. juni 1944.
Av mannskapet på 230 menn mistet 34 livet, 32 nordmenn og to briter.
Mareritt
Da Mosberg var kommet tilbake til basen i England, mente han at det var en mager innsats han hadde gjort i det store slaget.
«Jeg tenker at dere har gjort nok!» var det en som svarte.
Men fjorten dager etter de tøffe opplevelsene under invasjonen i Normandie var han på sjøen igjen. Det ble mange turer mellom Shetland og Norskekysten i slutten av krigen.
Selv om den norske krigsseileren ikke var redd da det stod på som verst under krigen, fikk han kraftige senvirkninger i ettertid.
– Det ble verst da jeg pensjonerte meg og ikke hadde så mye aktivitet som tidligere. Det har vært mye mareritt gjennom årene. Da får jeg en sterk følelse av at jeg er innstengt og ikke slipper ut. Derfor bruker jeg alltid å ha døren på gløtt, forteller han.
Annonse
Trives på aldershjem
Mosberg hadde aldri trodd at han skulle bli over 100 år gammel. Men søndag 11. februar passerte han denne milepælen.
Da fikk han blant annet hilsener fra kong Harald og prinsesse Astrid, stats-, utenriks- og forsvarsministeren. Dessuten ble han tildelt Regjeringens minnemedalje for sin innsats under andre verdenskrig og en veteranpris.
Den høyt dekorerte krigshelten trives godt der han bor i Tvedestrand.
– Dette må være ett av de beste og flotteste aldershjem i hele Norge med en veldig gild betjening. Jeg har det svært bra her, selv om det også kan bli et ensformig liv, sier Monrad Mosberg, som aldri glemmer det som skjedde for snart 75 år siden.
