Torstein Lalim
- Jeg vil ikke sette meg til doms over andre mennesker og deres samvittighet.
Publisert
Sist oppdatert
Hvorfor vil du bli biskop i Tunsberg?
Da bispedømmerådet spurte om jeg var villig til å la meg nominere, svarte jeg ja Utgangspunktet for min tjeneste som prest er at jeg ønsker å være der hvor kirken har bruk for meg, dit hvor kirken kaller meg.
Annonse
Jeg er et ja-menneske, som snarere leter etter grunner for å si nei. Slike grunner fant jeg ikke denne gang. I tillegg har jeg jo også litt lyst. Lyst til å bety noe for andre, ved å formidle evangeliet. Lyst til å være i en posisjon hvor jeg er med og former kirkens fremtid i Norge.
På hvilke områder er det behov for at kirken er en profetisk stemme i vår tid?
Det meste opplagte er flyktninge- og asylpolitikken, samt klimatrusselen. Men også når det gjelder å stå opp for barns rettigheter. Flere barn enn vi er klar over, har det vondt. Også i Norge.
Hvilket forhold har du til misjon?
Jeg kommer fra misjonsbyen Stavanger, og har alltid hatt et nært forhold til misjon. Dette engasjementet ble fornyet etter et studieopphold i Hong Kong høsten 2008, hvor jeg fikk se misjonærenes arbeid på nært hold. Og ble mektig imponert.
Etter dette har mitt misjonsengasjement fått utløp i Areopagos. Her er vi opptatt av å dele evangeliet i en multi-religiøs verden, ved hjelp av gjensidig og respektfull dialog, som kan forandre menneskers liv. Misjon er å være kirke i verden, stadig å dele evangeliet med andre, stadig å være sendt til andre.
Du vil velsigne homofile samliv. Hva har overbevist deg om at dette er rett?
Jeg vet ikke om min velsignelse er så mye verdt, kirkens velsignelse er nok mer viktig. Men det viktige er Guds velsignelse.
Annonse
Som prest kan jeg lyse Guds velsignelse over andre mennesker. Også over homofile og deres samliv. Jeg håper og tror at Gud gir sin velsignelse, men jeg rår ikke over den. Det er Gud som velsigner, ut av sin suverene frie vilje.
Jeg er villig til å være et Guds redskap, og tror det er Guds vilje at to som elsker hverandre, og som vil leve i et forpliktende kjærlighetsforhold preget av troskap, forpliktelse og tilgivelse, skal kunne gjøre det. Også når de to har samme kjønn.
Dersom de ønsker at jeg skal be om Guds velsignelse over dette samliv, så gjør jeg det. Men det er en bønn til Gud, ikke en befaling. Jeg kan ikke styre Gud.
Mener du de som ikke vil gjøre dette, bryter med Guds vilje?
Nei, jeg vil ikke sette meg til doms over andre mennesker og deres samvittighet. Jeg har nok med mitt eget liv og mine egne valg, om de bryter med Guds vilje eller ikke. Hva som er Guds dypeste vilje, vet vi ikke i alle spørsmål. Men vi kjenner Guds vilje i det viktigste: At alle mennesker skal bli frelst. Det holder for meg.
Hva vil du si til aktive troende som kjenner seg fremmede i kirken fordi de mener den er blitt for liberal?
Jeg regner med at du mener Den norske kirke, i og med at det finnes andre kirker i Norge og verden som slett ikke er liberale.
Det er selvsagt trist og leit når kirkemedlemmer kjenner seg fremmed i sin egen kirke, uansett hva det måtte skyldes.
Annonse
Noen kjenner seg fremmed fordi presten er for liberal, andre fordi presten er for konservativ. Noen kjenner seg fremmedgjort av den nye gudstjenestereformen, andre når det synges nye og ukjente salmer i kirken.
Samtidig ønsker jeg så inderlig at kirken skal være vårt felles hjem, hvor det ikke er meningene som skiller oss. Det går an å ha et godt fellesskap, også med de man er uenige med.
Se bare på Stortinget, hvor politikerne diskuterer så fillene fyker, og er verdens beste venner etterpå. Slik må det også være i kirken. Vi må tåle hverandres forskjellighet, fordi vi har det viktigste felles: Troen på den treenige Gud.
