- Tøv om arv og alkoholisme

- Det er tøvete å hevde at 71 prosent er arvelig. De fleste skadevirkningene man kan måle av alkohol, svinger opp og ned med forbruket i befolkningen. Og da alkoholforbudet kom i USA, ble dødeligheten av skrumplever halvert. Du kan ikke da påstå at skaden skyldes arvelighet, for arvestoffene forandrer seg ikke når pris og tilgjengelighet forandres, sier Fekjær til Dagen.

Han reagerer på oppslag på forskning.no i forrige uke og i Aftenpostens onsdag. Forsker Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet har sammen med folk fra et universitet i USA medvirket i studien av avhengighet blant tvillinger.
- Er det noe i sosialmedisin som er grundig bevist, er det nettopp det at pris og tilgjengelig påvirker sterkt de alkoholskadene man kan måle. Det er ikke forenlig med påstander om at det er 71 prosent arv, sier Fekjær.

- Overtro om tvillinger

Han har ikke sett selve forskningsartikkelen, men går ut fra at den «baserer seg på den overtro at de har sammenlignet eneggede tvillinger med toeggede, og at de mener at forskjellen skyldes gener». Psykiater Fekjær, som er tilknyttet Sirus og Actis, mener dette blir feil grunnlag fordi eneggende tvillinger behandles mye mer likt av foreldre og omgivelser, og identifiserer seg mer med hverandre.

Han legger til at hvis man skal skjelne mellom arv og miljø, må man sammenligne tvillinger som er oppvokst i forskjellige miljø.
- Hvis det likevel finnes en viss prosent som er arvelig belastet, hva kan man da gjøre for å unngå at problemet går videre i generasjoner?
- Da må man ikke alminneliggjøre alkohol i vedkommendes miljø. Men dette er ikke snakk om å være determinert (årsaksbestemt, red. anm.). Det er i tilfelle snakk om å ha en litt større sårbarhet. Men det kan heller ikke spille noen stor rolle, sier Fekjær.

Bryggeri-kommentar

Direktør for Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, presiserer at han ikke kan bedømme forskningen, men at det virker til å være et interessant funn.
- Hvis man klarer å identifisere risikogrupper, tror jeg det er smart med tidlig inngripen i forhold til de gruppene, enten det er arv eller miljøfaktorer. Vi vet en god del om miljøfaktorer som utsetter folk for rusmisbruk. Hvis man i tillegg kan si at det har med arv å gjøre, er det interessant fordi det gjør det mulig å gripe inn tidligere, sier Nome til Dagen.
Han understreker at dette er et medisinsk spørsmål.
- Jeg har ikke noen faglig kompetanse til å bedømme arveforskning, så jeg vil ikke bruke et slikt funn til å slå alkoholpolitisk mynt på , men jeg synes det er interessant, sier Nome.

- Fjerner ikke fylla

Assisterende generalsekretær Sten Magne Berglund i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, er svært usikker på om det er så mange som blir alkoholikere på grunn av arv. Og han understreker at denne forskningen ikke løser samfunnets alkoholproblemer.
- Vi må fortsatt ha en alkoholpolitikk som favner bredt. Mange får problemer, enten det er avhengighet eller fylla. Det er åpenbart store problemer også med folk som drikker sjelden, men veldig mye. Det betyr at vi må ha en alkoholpolitikk som favner mange. Vi kan ikke basere oss på at vi kun skal rette den mot noen med spesielle arvelige trekk.
Berglund synes det er bra at forsker Eivind Ystrøm peker på at det er samfunnets oppgave å beskytte de som er sårbare.
- Han sier også at alkoholkonsumet går veldig opp fordi prisene ikke stiger like mye som folks inntekter. Det er jeg helt enig i, sier Bergstrøm.

DAGEN