Trang fødsel for ny regjering
Dersom ikke høyrepartiene i Israel blir enige om å danne regjering innen onsdag kveld, kan det gå mot nok et nyvalg i Israel.
9. april gjorde Benjamin Netanyahus Likud-parti et brakvalg og fikk inn 35 representater i Knesset – fem flere enn ved forrige valg. President Reuven Rivlin ga jobben med å forhandle frem en regjeringsplattform til Likud-lederen, som offentlig gikk ut og sa at han regnet med at en ny regjering ville være på plass i god tid før fristen 15. mai.
Deretter gikk det meste i stå. Netanyahu måtte be om to ekstra forhandlingsuker, og bare et par dager før den endelige fristen står fortsatt flere av partiene langt fra hverandre.
Annonse
– Etter at jubelen over det gode valgresultatet stilnet, ble Netanyahu raskt klar over at handlingsrommet i det nye Knesset er trangere enn det har vært i tidligere perioder han har sittet med makten, sier den israelske kommentatoren Yaron Deckel til Dagen.
I det forrige Knesset (nasjonalforsamlingen) hadde høyrepartiene og de religiøse partiene til sammen 67 representanter, to flere representanter enn nå, og Netanyahu var ikke avhengig av de seks folkevalgte fra den lunefulle Avigdor Liebermans Yisrael Beiteinu-parti.
– Regjeringen startet med et parlamentarisk grunnlag på 61 av 120 representanter. Etter et år gikk Yisrael Beiteinu inn i regjeringen, før Lieberman i fjor igjen trakk partiet ut, etter strid om håndteringen av urolighetene på Gazastripen. Nå er er situasjonen slik at Netanyahu er helt avhengig av representantene til Yisrael Beiteinu, og dette har Liebermann visst å utnytte til fulle, sier den politiske kommentatoren.
Militærtjeneste
Tidlig i forhandlingene sa Lieberman til The Jerusalem Post at manglende fremgang i forhandlingene først og fremst bunnet i uenigheter mellom hans sekulære høyreparti og de ultraortodokse partiene Shas og Det forente Torapartiet, og til en viss grad også det nasjonalreligiøse Forente Høyrepartier.
– La meg gjøre det helt klart. Vi er for en jødisk stat, men mot en stat som er styrt av religiøse lover, sa Lieberman til avisen.
Hovedstriden står som mange ganger tidligere om verneplikt for ultraortodokse menn. I fjor ble partiene i Knesset enige om en lov som skal sikre at flere jødiske bibelskolestudenter gjør militærtjeneste.
Kravet er at yeshivaene (bibelskolene) fra og med implementeringen av loven sørger for at 3.300 studenter gjør tjeneste i forsvaret. Deretter skal tallet økes år for år og ende på 6.850 i 2027. Yeshivaer som ikke følger opp loven, skal kunne straffes med bløter.
Annonse
Loven ble vedtatt med stemmene til det sekulære opposisjonspartiet Yesh Atid, etter at de religiøse partiene hadde forlatt salen i Knesset. De religiøse unnlot imidlertid å lage regjeringskrise.
I de pågående forhandlingene har Shas fremmet et kompromiss om at det endelige tallet på vernepliktige skal bestemmes politisk og ikke legges inn i loven. Liebermann har på sin side hatt et ufravikelig krav om at loven som helhet må implementeres.
– De religiøse må gjøre som sist og gå ut av salen når det stemmes, sier han til israelske medier.
Netanyahu-strategi
– Ventet Netanyahu for lenge med å ta opp denne saken, som han måtte vite ville skape problemer i forhandlingene?
– Det kan man godt hevde, men dette var nok en bevisst strategi. Jeg har kommentert israelsk politikk i flere tiår, og jeg kjenner Netanyahu ut og inn. Han har alltid fulgt følgende strategi: Løs aldri noe i dag, dersom du kan løse det i morgen.
– Tanken er at noe kan dukke opp, for eksempel et angrep fra Gaza, eller noe helt annet, som gjør at partiene i regjeringen velger å stå sammen. Ting kan også løse seg over tid, men denne gangen er jeg ikke sikker på om han har lykkes med strategien sin, sier Deckel til Dagen.
Netanyahu har de siste dagene sagt til israelske medier at et nyvalg vil være både unødvendig og meningsløst. Samtidig har han varslet avstemminger i Knesset om oppløsning av parlamentet.
Annonse
I en kommentar til israelske medier, myntet på Lieberman, sier Netanyahu at de to store partiene i Israel vil tjene på et nyvalg, mens andre kan falle ut.
Libermann ser ikke ut til å la seg skremme.
– Vi vil heller ha nyvalg enn å gjøre kompromiss i denne saken, sier han.
Tror på enighet
Yaron Deckel tviler på at det blir nyvalg, men han vil ikke utelate det.
– Slik jeg ser det, er ingen av forhandlingspartnerne tjent med et nyvalg, dersom de ser logisk på ting. Men her i Israel skjer det ofte at det tas beslutninger som ikke er logiske, men basert på politikeres hovmod eller egoisme, sier han.
Han har tre punkter som taler for at partiene blir enige før fristen:
1. For statsminister Benjamin Netanyahu vil det være et nederlag å bli den første i Israels historie som har måttet gi opp regjeringsforhandlinger, etter å ha fått i oppdrag å danne regjering.
Annonse
2. Yisrael Beiteinu og Avigdor Lieberman fikk inn fem mandater, men det er ikke langt ned til sperregrensen. Mange vil gi Liebermann skylden dersom det ikke blir dannet regjering nå.
3. De ultraortodokse partiene gjorde det mye bedre enn forventet ved valget i april, og disse vil neppe risikere å tape mandater ved et nyvalg.
Etter planen skulle den første av flere avstemminger om oppløsing av Knesset finne sted mandag ettermiddag.
