Tusenvis av kristne forfølges, 67 kirker satt i brann

1. februar er det tre år siden militærjuntaen kuppet makten i Myanmar.

Fra å være på vei mot mer demokrati i perioden mellom 2011 til 2021 er landet sørøst i Asia på nytt i et demokratisk uføre, med borgerkrig og forfølgelse.

Etniske grupper er spesielt utsatt for juntaens vold og krigføring. I Chin-staten, hvor rundt 90 prosent er kristne, er en fjerdedelel av befolkningen på snaut 500.000 blitt flyktninger siden kuppet.

Ikke glem Myanmar

Menneskerettighetsforkjempere og FN har ifølge Washington Post bevis på at sikkerhetsstyrker har begått målrettet bombing, skyting, brenning og massehenrettelser av sivile mål.

Misjons- og menneskerettsorganisasjonen Stefanusalliansen følger situasjonen i Myanmar tett, ikke minst i Chin-staten.

– Vi blir møtt med en fortvilelse og desperasjon fra våre kontakter. Derfor er det så viktig å rette oppmerksomheten mot disse ropene selv om andre konflikter tar mye av nyhetsbildet i disse dager, sier redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, til Dagen.

Religiøs forfølgelse som våpen

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen AAPP har nær 26.000 personer blitt tatt som politiske fanger og nesten 20.000 har blitt dømt eller i varetekt i Myanmar siden 2021.

I tillegg skal 4.468 mennesker ha blitt drept av militærjuntaen per 30. januar 2024.

De materielle ødeleggelsene som følge av luftangrep, skyting og påtenning av hus og bygninger er dessuten enorme.

Chin Human Rights Organization melder at på tre år har 107 religiøse bygninger – inkludert 67 kirker og fem buddhistiske klostre – blitt ødelagt av militærjuntaen i Chin-staten.

Morken mener dette er en helt bevisst strategi fra juntaen.

Baptistpastoren om luftangrepene i Myanmar: – Verre enn noen gang

– Å bombe og tenne på kirker er noe helt annet enn en utilsiktet krigsskade. Dette gjør militæret bevisst for å ramme steder som er svært viktig for identiteten til de etniske og religiøse minoritetene. Religiøs forfølgelse blir brukt som et våpen, sier han.

17. plass over mest forfulgte

Misjonsorganisasjonen Åpne Dører plasserte Myanmar i 2024 på 17. plass på World Watch List – listen som rangerer de 50 landene i verden med sterkest forfølgelse mot kristne.

I rapporten om Myanmar trekker de frem at militærstyrker har fortsatt å angripe kristne landsbyer og kirker uforholdsmessig, og også drept kristne hjelpearbeidere og pastorer, ofte i luftangrep.

Ved hjelp av sofistikert overvåking må kristne også være oppmerksomme på hva de sier på telefonen og deler på internett, mens lokale partnere må være forsiktige i sin kommunikasjon og økonomiske transaksjoner.

Morken hører via sine kontakter i Myanmar at kristne i landet lever under en konstant trussel.

Karen-folket, hvor majoriteten er kristne, opplever en økning i vold og ødeleggelser og mange er fordrevet fra sine landsbyer og bord i midlertidige leire.

I en av Myanmars større byer har Stefanusalliansen et nettverk som har drevet omfattende hjelpearbeid for mennesker som er fordrevet. De har også skjult mennesker som har opponert mot juntaen.

– Våre venner i Myanmar finner mye trøst og håp i kristne fellesskap hvor de kan be og tilbe Gud sammen, sier han.

Nylig fikk Stefanusalliansen en rapport fra en av sine kilder om nok et luftangrep mot en kirke i byen Khampat i Saigang-regionen nord for Chin-staten.

– Dette skjedde under en søndagsgudstjeneste, og mer enn ti mennesker, inkludert barn, ble drept. Det er helt forferdelig, sier han.

Hat mot kristne

Norsk-burmeseren Peter Sang kom til Norge i 2003 etter å ha flyktet fra Chin-staten i Myanmar under forrige borgerkrig.

I baptistmenigheten han tilhører i Sandnes, følger de med på utviklingen i landet mange av medlemmene har bakgrunn fra.

– Det er utrolig stressende for kristne å leve med en konstant trussel om å bli angrepet, sier Sang.

Baptisten vokste opp med en far som var misjonær, og familien var stadig i andre stater for å dele evangeliet. Der opplevde han hvor mye den kristne og vestligorienterte Chin-staten skilte seg ut.

– Hatet mot kristendom og vestlig kultur er veldig sterk fra andre stater. Mange vil ikke at disse elementene skal ha noen innflytelse på landet, sier han.

Sang har likevel sett tegn som gjør ham håpefull med tanke på fred i Myanmar.

Kamp om makt

Militærets kupp av makten i 2021 har ført til politisk undertrykkelse og knebling av demokratiet for de 54 millioner innbyggerne i landet.

De mange etniske gruppene, med tilhørende religion, har i lang tid kjempet for uavhengighet og innflytelse. Både seg imellom og overfor militærstyret.

Etter kuppet har mer fredelige demonstrasjoner utviklet seg til å bli en væpnet motstandsbevegelse som går på tvers av etniske grupper.

Pastorsønn fra Myanmar er klar til å kjempe mot militærjuntaen: – Jeg er redd, men vi må vinne denne krigen

Mange fredelige demonstranter som ble møtt med overveldende våpenmakt, valgte derfor selv å gripe til våpen.

Chinland Defense Force i Chin-staten er blant dem som har lagt uenigheter til side for å rette fokus mot å nedkjempe militærstyret.

Fremskritt hos motstandsbevegelsen

Ifølge BBC klarte en serie koordinerte angrep fra de anti-militære opprørerne i fjor høst å påføre militærstyret alvorlige tap.

Som tilsvar ble en rekke byer utsatt for luftangrep og bombing. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å forlate hjemmene sine.

Tilførselen juntaen får av avanserte våpen og teknologi fra Kina og Russland gjør maktkampen skarp og blodig.

Peter Sang mener at til tross for grusomme tap vil motstandsbevegelsen fortsette å gjøre fremskritt.

– Dynamikken har endret seg. Makten er mer spredt, og militæret har ikke like god kontroll lenger. Jeg sitter med et mye større håp om fred enn jeg gjorde for bare noen måneder siden, sier norsk-burmeseren.

Sender støtte

Johannes Morken, som forteller at han er opprørt over verdens glemsel, ser likevel lysglimt:

– Det er tegn som tyder på at juntaens målrettede angrep ikke virker, at motstanden er for sterk. Både regionale ledere og vestlige ledere må forberede seg på at juntaen kan kollapse, sier han og etterlyser mer støtte fra Vesten.

– For oss er det åpenbart at vestlige ledere må forholde seg til den eneste legitime demokratikraften i Myanmar – den nasjonale samlingsregjeringen som ble dannet like etter kuppet av folk fra alle etniske grupper. Dette er Myanmars «skyggeregjering», sier Morken.

I menigheten til Peter Sang i Sandnes har de dannet en komité som jobber med å samle inn penger i forbindelse med borgerkrigen i Myanmar.

Pengene går til humanitær hjelp både i Myanmar og India hvor mange flyktninger fra Chin-staten holder til.

– Det beste vi kan gjøre fra her vi befinner oss er å gi penger, informere om hva som skjer og be. Vi tror på bønn og at Gud kan skape fred, sier Peter Sang.