Tre jødiske kvinner vil motvirke polarisert debatt

Det er fremdeles en time før dørene skal åpnes på Litteraturhuset i Oslo.

Foran i salen, som er oppkalt etter jødevennen Henrik Wergeland, står to av initiativtakerne i det jødiske nettverket Kos og kaos; Ester og Nigar. De prater med politiet som har møtt opp mannsterke, noen i uniform, andre i sivil.

– Hvis vi må evakuere, blir det derfra, sier en av politimennene og peker.

– Vi håper det skal gå rolig og stille for seg, sier Louise Kahn til Dagen.

Hun er også med i trioen som har forberedt arrangementet i Litteraturhuset.

Kommer langveisfra

Kahn kommer langveisfra. Som 18-åring forlot hun hjembyen Oslo for å bosette seg i Israel der hun bor med mann og barn.

Stipend fra jødiske foreninger i Europa gir henne mulighet til å komme til Norge ofte for å bidra til å sette opp ulike fellesskapsaktiviteter for det jødiske miljøet.

Opplysning og samtale

Men sammen med resten av styret i Kos og kaos har hun også som misjon å legge til rette for opplysning og samtale.

Slik er det denne kvelden, der de inviterer til «Konseptuelle utforskninger». Israel som kolonimakt, From the river to the sea, Folkemord og Retten til selvforsvar er satt på agendaen. Begrepet sionisme har også kommet snublende inn fra sidelinjen.

– Vi er nok sionister alle, sier Ester Nafstad.

Frykter for egen sikkerhet

I et innlegg i VG i desember skrev de tre jødiske kvinnene at mange norske jøder ønsket å delta i støttemarkeringer for sivile ofre for krigen i Gaza for å vise støtte og sympati, men at de ikke kunne det lenger.

Etter de opplevde at det ble ropt «Khaybar khaybar ya yahud» (død over jødene) og «From the river to the sea, Palestine will be free» i fredsmarkeringer, har de fryktet for sin egen sikkerhet.

– Vil samle ulike stemmer

Kveldens åpne arrangementet er det andre i regi av Kos og kaos i løpet av det siste året. Forrige gang var i august 2023 og da med temaet «Israel i media, en samtale med israelske og norske journalister».

– Vi ønsker å motvirke polarisert debatt, som for eksempel et ukritisk forsvar av Israel eller Palestina. Vi vil legge til rette for å samle ulike stemmer og lære av hverandre, sier Kahn.

– Må «rehumanisere» hverandre

Hun innrømmer ærlig at det var vanskelig å holde tunga rett i munnen i de første ukene etter 7. oktober.

– Men eneste vei ut av konflikten er å «rehumanisere» hverandre og se at det er folk som lider på begge sider, svarer hun.

Ester Nafstad har skrevet masteroppgave om antisemittisme og tror dialog er motgiften.

– Jeg vil vise ikke-jøder hva jødisk kultur og historie er. Derfor ville jeg være med og jobbe med brobygging, sier hun.

Nigar har jødisk far og flyttet til Norge for sju år siden. Av hensyn til egen sikkerhet har hun bedt om delvis anonymisering, og Dagen oppgir derfor ikke etternavnet hennes her.

– I noen sammenhenger regnes jeg ikke som jøde, men i Kos og kaos holder det at en har en jødisk identitet, og jeg ville bli med for å inspirere andre jøder.

Det kan se ut som Nigar og resten av gjengen i Kos og kaos har lykkes med det. Når dørene åpnes for publikum høres både hebraisk og norsk. Folk hilser og klemmer og spør om nytt.

– Alle er Midtøsten-eksperter

Foran i salen finner fire gjester sin plass rundt et lite bord. Minerva-redaktør og moderator, Nils August Andresen ønsker velkommen.

– Jeg er ikke Midtøsten-ekspert, begynner han, før han tar seg i det.

– Altså, alle i Norge er Midtøsten-eksperter.

Lenger kommer han ikke før den fullsatte salen bryter ut i latter.

– Vi er her for å snakke om de ofte upresise begrepene som blir brukt i denne konflikten, sier han.

– Døde i fødselen

Hilde Henriksen Waage, som har jobbet med konflikten mellom Israel og de arabiske statene i flere tiår, sier at Israel, som jødisk stat, er kommet for å bli i Midtøsten.

– Det må vi forholde oss til og er ikke noe å diskutere, sier historieprofessoren.

Hun legger til at en også må forholde seg til «en palestinsk stat som døde i fødselen og som fremdeles ikke har sett dagens lys».

– Hva skal vi gjøre med de palestinske flyktningene som ingen vil ha? Og bosetterne som nå er blitt 700 000? Dem må vi også gjøre noe med, sier hun.

– Forsøk på å reprodusere Holocaust

Folkerettsekspert Cecile Hellestveit sier det holder at ett menneske blir drept for å kalle ugjerningen et folkemord, hvis det er det som er intensjonen bak handlingen.

– Folk snakker ikke om folkemord i rettslig forstand. De snakker om at mennesker i Gaza ser ut til å bli drept i et uakseptabelt antall.

Hun tror ikke at Hamas sitt angrep 7. oktober var et forsøk på folkemord.

– Det var et symbolsk forsøk på å reprodusere Holocaust i Europa, mener hun.

Ulik standard

– La oss få perspektivet til den gamle kolonimakten Danmark, sier moderator Andresen humoristisk.

Anne Sofie Allarp jobber som journalist i Berlingske Tidende og har fulgt politikk, blant annet i Midtøsten, i mange år.

Allarp forteller at «israelsk eksepsjonalisme» har vært oppe til diskusjon.

– Det er én standard for Israel og én annen for alle andre land i regionen.

Hun tror det skyldes at Israel blir sett på som «hvite» og påpeker at en av grunnene til at «ingen» i Danmark bryr seg om konfliktene i Afrika skyldes nettopp det.

– Dette er rasisme, sier hun.

Elendig reaksjon på massakren

Historiker Torkel Brekke sier det er galskap å si noe om hva som bør gjøres i Midtøsten. Han tror derimot at det er mye å si om hva som kan gjøres i Norge.

– Vi må forstå at den norske reaksjonen på massakren 7. oktober var elendig, sier han og blir avbrutt av klapping. Han viser til at kongen av UD ble frarådet å kondolere etter terroren, og sier at ingen norske byer, inkludert Oslo overveiet å flagge på halv stang den 8. oktober.

– Vi har en antirasisme organisasjon som tok Krystallnatten som gissel. Dette er ting som betyr mye for mange. Vi trenger flere stemmer i offentligheten som står i mot slike dårlige beslutninger, sier professoren ved MF vitenskapelig høyskole.

Grudde seg

Mandagskvelden går mot slutten og Louise Kahn bekjenner overfor publikum at arrangørene har grudd seg.

– Denne samtalen kunne gått i alle mulige retninger, men dere var helt utrolige.