Tre stater for ett folk?
Israelske myndigheter nekter å bekrefte noe, men gradvis siver det ut informasjon om de indirekte samtalene mellom Israel og Hamas-styret i Gaza.
Da Dagen på forsommeren skrev om en mulig «hudna» – en midlertidig våpenhvile mellom partene – dreiet det seg om ubekreftede rykter. Men nå tyder det meste på at noe er i emning. Mens Israel holder kortene tett til brystet, snakker flere palestinske ledere. Det skal være snakk om en avtale som skal vare i sju til ti år.
Ahmed Youssef, tidligere stabssjef for Hamas-lederen Ismail Haniyeh, sa for et par dager siden til avisen al-Hayat at Israel har kommet med et detaljert rammeverk for en avtale. Han la til at en delegasjon fra Hamas venter på tillatelse fra Egypt til å reise ut via Sinai for å diskutere avtalen med ledere i Kairo, Istanbul og Qatar.
Våpenhvileplanen skal ha blitt formidlet via Tony Blair, som inntil i sommer var den såkalte «kvartettens» sendebud i regionen. Som representant for USA, EU, Russland og FN kunne ikke Blair ha direkte kontakt med terrorlistede Hamas, men den tidligere britiske statsministeren skal den siste tiden ha reist i skytteltrafikk mellom Jerusalem og møter i Qatar med Hamas-ledere.
LES: Garantiar for Israel
En mulig våpenhvileavtale kommenteres og bekreftes også av ledere for de palestinske Fatah-myndighetene i Ramallah. I et intervju med France 24 sier utenriksminister Riyad al-Maliki at «vi vet ikke om det vil skje i morgen eller om en måned, men alle indikasjoner tyder på at det forhandles på et seriøst nivå. Mellommenn gjør hva de kan for å oppnå en avtale.»
Den siste ukens nyheter må være til sterk bekymring for Ramallah. En avtale mellom Israel og Hamas vil sementere skillet mellom Vestbredden og Gaza. Kanskje var det på bakgrunn av dette at president Mahmoud Abbas inviterte den israelske opposisjonslederen Isaac Herzog til et privat besøk i Ramallah denne uken. I etterkant av møtet sa Herzog at en våpenhvile er vel og bra, men at denne må fremforhandles via myndighetene i Ramallah.
80 år gamle Mahmoud Abbas har fortsatt troen på at han igjen skal kunne innta Gaza og at alt skal bli som før. Under et møte med internasjonale journalister i Jerusalem, der Dagen deltok, viste forskeren og kommentatoren Ronni Shaked fra storavisen Yedioth Ahronot et eksempel på dette:
Den palestinske presidenten finansierer fortsatt 55 prosent av Gazas «statsbudsjett» og betaler blant annet lønn til titusenvis av nå arbeidsløse Fatah-sympatisører, inkludert tidligere medlemmer av sikkerhetsstyrkene og myndighetene. Motivet er ikke å hjelpe Hamas, men å holde seg inne med befolkningen på Gazastripen.
Det kan se ut som om Israel i større grad enn de palestinske myndighetene har tatt innover seg at Hamas de siste åtte årene har opprettet et fullt utviklet og selvstendig militærregime og at en må forholde seg til dette på én eller annen måte. Men det er skjær i sjøen før en avtale kan implementeres. Israel vil oppnå fred for innbyggerne langs Gazastripen, og Benjamin Netanyahu vil lykkes med å holde Gaza og Vestbredden adskilt. Men spørsmålet er om regjeringen – der flertallet er til høyre for Netanyahu – vil godta en avtale med terrororganisasjonen.
Israelske myndigheter må også spørre seg om hva en midlertidig avtale med en organisasjon som vil utslette Israel kan føre til etter noen år. Hamas er i desperat behov for en midlertidig fred – for å oppnå internasjonal velvilje og for å bygge opp igjen økonomien. Slik situasjonen er nå, mangler Hamas slagkraft, men dette kan meget vel endre seg etter noen år med fred og åpnere grenser.
Mahmoud Abbas har på sin side ved flere tilfeller omtalt «Palestina» og Jordan (der flertallet er palestina-arabere) som «to stater for ett folk». Spørsmålet er om han heretter må akseptere tre stater og fokusere på å gjøre leveforholdene for araberne på Vestbredden best mulig.
Analyse
Kenneth FjellRasmussen
Israelkorrespondent