Tre unge misjonærpar introduserer Jesus i muslimsk land
De har som mål å gi malinkéfolket i Øst-Senegal sin egen kirke.
– Det er gøy at Ungdom i Oppdrag sender et ektepar til et av de mest utilgjengelige stedene i verden med temperaturer på mellom 40 og 50 grader i skyggen, sier Kristian Moskvil.
Sammen med kona Møyfrid har han bodd rundt tre år i Senegal som pionérutsending for Normisjon. I fjor fikk familien følge av Ingrid og Einar Amlie og nå står også Miriam og Arne Haaland fra Ungdom i Oppdrag klare for å bli med på teamet.
– Vi har bedt om flere misjonærer. Nå er det ikke så mye penger i Normisjon og likevel får vi kolleger. Det er et bønnesvar, sier Ingrid.
Hun og mannen har også tatt disippeltreningsskole i Ungdom i Oppdrag-regi.
– Vi har også hatt kontakt med organisasjonen i Norge, legger Einar til.
– Det er naturlig for oss å starte et samarbeid med dem.
– Hvordan tror dere det strukturelle vil fungere når medlemmer av teamet har ulike arbeidsgivere?
– Vi har laget en samarbeidsavtale, og den har vi tro på, sier Ingrid.
– Og vi har signert den, ler Arne.
Dagen møtte de tre ekteparene i forbindelse med generalforsamlingen til Normisjon i Grimstad i juli. Da bodde de alle i samme hus for å kunne bruke litt tid sammen før de reiser ut til Senegal nå i august.
– Brikkene falt på plass
Miriam og Arne hadde opprinnelig sett for seg en tjeneste i Mali. På grunn av uro i landet har de måttet slå fra seg de planene. Da Arne besøkte normisjonsutsendingene i Senegal i vinter og fikk se arbeidet deres, oppdaget han at tjenesten kunne passe for hans egen familie.
– De er noenlunde i samme situasjon som oss. Det er også en styrke for våre barn å få være med deres barn, sier han.
Miriam er enig:
– Vi følte at brikkene falt på plass da Arne kom til Senegal. Vi ser for oss at det er et sted der både vi og barna kan ha det bra og at det er et godt sted for oss å begynne.
De er begeistret for fellesskapet med de andre og planene for arbeidet.
– Vi kommer til å jobbe mot Normisjons langsiktige strategi. Samtidig blir dette et lokalt samarbeid og det blir spennende.
Malinkéfolket
Normisjon-utsendingene til Øst-Senegal står i et pionerarbeid for å bygge opp en selvstendig kirke blant malinkéfolket.
– For vår del dreier det seg om å lære språk og kultur og å bygge relasjoner. Ut fra disse relasjonene håper vi at det skal vokse fram noe, sier Einar, som har en liten mannsgruppe sammen med Kristian.
– Vi jobber for å knytte kontakt og har opplevd nysgjerrighet og åpenhet for å snakke om tro, tilføyer Kristian.
Teamet ønsker å starte et diakonalt og humanitært arbeid rettet mot handikappede. Møyfrid forteller at de nå er i gang med å kartlegge det eksisterende tilbudet for å finne et behov som ingen fyller.
– Vi vil finne vår plass, sier hun.
Lærer seg språket
Familien Haaland har forpliktet seg til to års tjeneste i første omgang. De skal ikke gå i gang med formelle språkstudier, men satser på å bruke fransken som de alt kan og lære mer i dialog med folk. Noe malinké regner de med å plukke opp.
– Vi skal lære oss hilsninger og se om vi etter hvert skal lære mer.
Miriam kommer til å ha ansvar for barnehagen med norske barn.
De tre familiene har bevisst etablert seg et stykke fra hverandre for å kunne ha hvert sitt nabolag å forholde seg til.
Det er planlagt teamsamlinger med bønn og åndelig fellesskap og de seks utsendingene har tro på at samarbeidet dem i mellom skal gå godt.
– Vi satser på ærlighet og en god dialog. Vi tror dette skal gå bra, sier Ingrid.
– Ekstern veileder
Dag-Håkon Eriksen, internasjonal leder i Normisjon, sier til Dagen at de to organisasjonene også samarbeider i andre land, men at avtalen i dette tilfellet er mellom Normisjons organisasjon i Mali, Mission Protestante Norvegienne, og utsendingene fra Ungdom i Oppdrag.
Det er ingen økonomiske forpliktelser i samarbeidet.
– Praktisk er det først og fremst et samarbeid om en felles barnehage for barna. De voksne vil ha felles samlinger og hjelpe hverandre ved behov. Utsendingene fra UIO knytter seg ellers til arbeidet og forplikter seg til å jobbe i tråd med Normisjon sine strategier og verdier, men de står fritt til å disponere tiden selv.
– Er det fare for at det kan oppstå utfordringer når Normisjons direktør for Mali og Senegal ikke har ansvar for familien fra UIO?
– Avtalen berører muligheten for at det kan bli utfordringer og tar for seg hvordan dette skal håndteres. I oppstarten er det brukt tid på samtaler for å bli kjent og å bygge felles kultur og grunnlag for samarbeid. Det er lagt opp til en felles teamsamling i høst med en ekstern veileder.