Trebarnsfaren Per avbrøt ferien for å hente flyktninger til Norge

Per sitter på bussen som befinner seg i grenseområdet mellom Danmark og Tyskland idet Dagen ringer ham. Reisemålet er den polske grensen til Ukraina.

Her skal Vigrestad-mannen fylle to busser med ukrainere på flukt. Hvis alt går etter planen ankommer reisefølget Stavanger denne helgen.

– Ti barn frøs i hjel i natt

Med seg på bussen har han to norsk-ukrainske kvinner fra stiftelsen Norsk Ukrainastøtte og organisasjonen Norskukrainere i Stavanger. Først på programmet nå står innkjøp til menneskene de møter på grensen. Pengene har de fått fra flere Vipps-aksjoner til støttegruppene.

– Vi har en lang shoppingliste, så nå skal vi dra kortet så det ryker. Behovet i grenseområdene er ufattelig stort, sier Haarr.

På handlelista står apotekvarer, hygieneartikler og mat som passasjerene kan spise på veien til Norge.

For noen kommer hjelpen for sent. Ti barn skal ha frosset i hjel natt til onsdag, ifølge rapportene Per Haarr har fått norskukrainere på grensa mellom Polen og Ukraina.

– Farligere ikke å gjøre noe

Rett før denne saken ble publisert kom meldinger om sammentreff mellom syriske og ukrainske flyktninger, som krangler om plassene på bussene som skal videre nordover i Europa.

Ifølge kontaktene til Haarr er behovet for lege- og psykologhjelp stort. Legene som den norske støttegruppen har vært i kontakt med tok ikke sjansen på å reise ned til de krigsherjede områdene. Haarr derimot, som til vanlig er selvstendig næringsdrivende innen olje- og gassnæringen, var ikke i tvil.

Onsdag avbrøt han familieferien i Danmark og hoppet på Ukraina-bussen ved en lokal bensinstasjon nær feriestedet.

– Er du nervøs for det som venter deg?

– Neeei.

Han drar på det.

– Vi vet jo ikke riktig hva vi møter og hvordan vi skal forberede oss på det, men vi må jo bare gjøre det vi kan – skulle det ikke gå, så har vi prøvd i alle fall.

Han legger til at likegyldighet er farligere.

– Jeg tror jeg hadde vært mer nervøs hvis jeg bare skulle sittet hjemme i sofaen.

Kombinerer familieferie og flyktninghjelp

Per Haarr bodde med sin ukrainske kone Svitlana i Ukraina i fire år før de flyttet til Vigrestad på Jæren i 2009. Ekteparet har derfor mange kontakter i og rundt Ukraina.

Etter at krigen brøt ut har begge engasjert seg i de norsk-ukranisk støttegruppene. Svitlana deltar i henteaksjonen fra feriehuset i Danmark. Nabofamilien som de reiste sammen med er sammen med Haarr-ekteparets tre barn, mens mor jobber.

Føler seg glemt

Svitlana kontrollerer tre telefoner som ringer hele tiden fra de som jobber med oppholdstillatelse for flyktningene når de kommer til Norge, frivillige i Norge og grenseområdene og fra journalister.

Hun roser nordmenn for hjelpeviljen, men sier at folkene i bomberommene ofte er uvitende om hvor mange som bryr seg rundt om i verden.

– De sitter isolert der uten kontakt med omverdenen, så mange føler at alle har glemt dem. Vær snill å oppdatere de sosiale kontoene deres med ord og bilder som viser ukrainere at de ikke er alene, oppfordrer hun.

Til dem som benytter nøden til å tømme garderoben og sende kasserte klær til grensa har hun følgende beskjed.

– Takk, men det er nok klær nå.

Hun utdyper:

– Hjelpearbeidere på grensa sier folk bruker området som en søppelplass. Folk sender ødelagte sko, minikjoler og stiletthæler. Det er det ingen som trenger nå.

Penger, medisiner, bandasjer, bind og mat er det som er aller mest nødvendig nå, ifølge de frivillige hjelpearbeiderne.

Disse flyktningene kommer til Norge

Om lag 660.000 mennesker har flyktet fra Ukraina til nabolandene siden den russiske invasjonen begynte, ifølge FN.

De inntil 100 heldige som får plass på bussen til Per Haar må ha biometriske pass og være registrert som flyktninger. Til nå skal det dreie seg om tre barnefamilier, noen pensjonister og ellers enslige i alle aldre.

Ingen vet ennå om kommunene i Rogaland vil ta imot dem.

– Et frivillig team på tre stykker jobber opp mot kommunen nå, så vi håper det ordner seg. Hvis ikke risikerer vi at bussene må snu når de ankommer. Det hadde vært forferfelig, sier Svitlana med et sukk.

Dette trenger de

Når bussene ankommer Stavanger og Sandnes trengs fremfor alt frivillige med kompetanse på mental helse, psykiatri og vanlige leger.

Den norsk-ukrainske trebarnsmoren forteller at mange ukrainere var uforberedt på krigen og har fått store skader av krigshandlingene, både psykisk og fysisk.

– I Ukraina har vi få skikkelige bomberom, for ingen trodde noe sånt skulle skje oss i det 21. århundret. Vi har et ansvar her i Norge for å åpne hjertene våre og gi dem håpet tilbake, sier Svitlana Haarr.