Tredoblet giverglede til kristne formål

Siden 2000 har pengegavene til kristne formål tredoblet seg fra 320 milliarder til 960 milliarder dollar, anslår rapporten «Christianity 2018: More African Christians and Counting Martyrs» i forskningstidsskriftet International Bulletin of Mission Research.

Rapporten spår en videre økning til 1.200 milliarder dollar frem mot 2025. Tormod Engelsviken, professor emeritus ved Menighetsfakultet, er godt kjent med forskningtidsskriftet, men mener at prognosene er usikre og må tas med forbehold.

Han sier at økningen i pengegaver blant annet kan skyldes at kirkene i sør har fått bedre økonomi.

– Det betyr at de er i stand til å bidra mer til kirkelivet. Det at det samtidig har blitt flere kristne betyr at det er flere som kan gi.

– Fordeler seg ulikt

Av de 960 milliardene som ble gitt i 2017, gikk anslagsvis 380 milliarder til menigheter og 580 milliarder til kristne organisasjoner og institusjoner.

Engelsviken tror økningen i pengegaver til kristne formål fordeler seg ulikt på forskjellige land og verdensdeler.

– Man har ikke sett en økning i Europa, og det er en utfordring for oss. Vi må være villige til å ofre noe av vår velstand til kirke og misjon. Den norske kirke har vært finansiert av staten, men den vil etter hvert ikke dekke alt.

Årlig rapport

Gordon-Conwell Seminary og International Bulletin of Mission Research gir i fellesskap ut en årlig rapport om tilstanden til kristenhet i verden.

Rapporten gir prognoser for blant annet antall kristne, antall misjonærer, antall mennesker uten kristen tro og inntekter til menigheter og trossamfunn.

Foruten å spå en økende giverglede til kristne formål, viser rapporten at kristenhetens tyngdepunkt stadig flyttes sørover.

Afrika, som i år 2000 var den tredje største verdensdelen med tanke på antall kristne, anslås å overta posisjonen som verdensdelen med flest kristne i løpet av 2018.

Tyngdepunkt i sør

Europa, som i 2014 mistet lederplassen til Latin-Amerika, faller samtidig ned til tredjeplass og er den eneste verdensdelen som frem mot 2025 forventes å ha et fallende antall kristne.

– Hvordan vil det påvirke kristendommen når flest kristne bor i sør?

– Kristendommen vil nok bli mer konservativ, bibelorientert og karismatisk. Vi ser allerede at flere liberale kirker i Nord får problemer i samarbeidet med mer evangelikale og karismatiske kirker i sør. Dette gjelder for eksempel både anglikanske og lutherske kirker. Vi kan også se at Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund kan bli mer konservative.

Åndelige realiteter

Engelsviken mener at den kristne veksten på det afrikanske kontinentet i stor grad skyldes evangelisering i eget land og misjonering til andre land fra kirkene i det globale sør. Samtidig er en tilbakegang av tradisjonell religion og befolkningsøkning medvirkende årsaker.

– Disse kirkene er også preget av forkynnelse av en karismatisk kristendomsform som svarer godt på de religiøse spørsmålene som afrikanerne har. Kristendommen kan sies å tro på realitetene i en åndelig verden, og det bibelske verdensbildet er derfor nærmere det afrikanske enn det vestlige, ­sier Engelsviken.

Krav til opplæring

Professoren sier at den store veksten i sør vil stille stadig større krav til oppfølging.

– Kristendommen kan fort bli overfladisk, og handle om å oppnå lykke, frelse og fremgang. Det er viktig at også vi bistår slik at kirkene blir teologisk sunne. De vil etter hvert oppleve de samme problemene som vi har sett i vesten. Første generasjon er aktive, mens andre og tredjegenerasjon risikerer å bli nominelle kristne, sier Engelsviken.