Trekker på skuldrene av EUs varemerking
Bønder i Jordandalen sier de allerede er godt i gang med å flytte eksporten fra Europa til markeder i andre deler av verden. Palestinske arbeidere taper mest på europeisk boikott.
EU presiserte denne uken retningslinjene som krever at det tydelig skal framgå om landbruksprodukter og kosmetikk fra israelske produsenter er produsert i bosetninger. Det holder ikke lenger at det står «Made in Israel».
Israelske myndigheter reagerer sterkt på EUs varemerking, men blant jødiske bønder i Jordandalen råder en avslappet atmosfære. Nesten samtlige av de 7.000 jødiske og 10.000 palestina-arabiske innbyggerne i området er avhengige av inntektene fra landbruket, men ordfører David Elchaini tror ikke den lokale økonomien er truet.
Annonse
– Vi er sterke og produktene våre av høy kvalitet. Vi finner oss andre markeder, sier han til Dagen.
LES: EU vedtar merking av israelske bosetterprodukter
For syv år siden gikk 80 prosent av eksporten fra Jordandalen til Europa, men da oppfordringer til boikott og merking av varer tok av for noen år siden, så bøndene seg om etter alternativer. I år går bare 20 prosent av eksporten til Europa, mens nye markeder er Russland, USA og en rekke land i Asia.
Dadler og krydder
Like nord for Jeriko møter Dagen bonden Inon Rosenblum. Han slo seg ned i Jordandalen i 1982 og var med på å grunnlegge moshaven Naama. Vi møter han i et drivhus der duften av fersk basilikum slår mot oss.
– Den første tiden var vi nesten daglig innom arabiske Jeriko for å handle. Vi drakk te og kaffe med lokalbefolkningen, som lo godt av oss galninger som forsøkte å kultivere det elendige jordsmonnet, sier han.
Nå har tre tiår med kompostering, dryppvanning og drivhus gitt han en lønnsom farm med 30 palestinske arbeidere.
– Daddelpalmene våre vannes utelukkende med avløpsvann fra Jerusalem. Vannet filtreres gjennom palmene, og når det når frem til dadlene, er det 100 prosent rent, sier han.
Annonse
Dadlene det er snakk om er medjool-dadler, av mange beskrevet som «den perfekte daddel». Israel er verdens største produsent, med palestinske bønder som en god nummer to.
– Palestinerne har fått palmene sine fra oss. Det har alltid vært godt forhold mellom folkegruppene her i dalen. Her er ingen ekstremister. Ingen israelere går med gevær, og ingen palestinere er involvert i terror, sier bonden.
– Rammer palestinerne
Rosenblum er blant de største produsentene av krydder og urter. Mens dadlene hans holder seg i et år, og kan transporteres til jordens ender, er urter og krydder ferskvare. Europa er eneste marked for disse varene.
– Jeg og familien min vil klare oss helt fint, men dersom det blir problemer med med markedet i Europa kan vi bli nødt til å si opp flere av de palestinske arbeiderne i drivhusene, sier han.
Like i nærheten dyrker bonden Hanan Pasternak paprika. For få år siden sendte han hele avlingen til EU, men nå går 100 prosent til Russland.
– Vi får dårligere betalt av russerne enn europeerne, men jeg er ikke redd for familiens økonomi, sier bonden som har bodd i dalen siden 1975.
LES OGSÅ: Israel fordømmer EU-merking av bosetterprodukter
Annonse
Har frykter imidlertid at han på grunn av dårligere lønnsomhet kan bli nødt til å sparke noen av arbeiderne. 100 palestinere jobber hos han – noen har vært ansatt i over 30 år ,og er hans nære venner.
– For et år siden stilte flere av arbeiderne mine opp i intervjuer der de advarte mot å boikotte produktene våre. Nå frykter de konsekvensene ved å stille opp, sier han.
– Ikke boikott
Ved det lokale daddelpakkeriet møter imidlertid Dagen en palestinsk arbeider på 19 år som vil uttale seg – dersom vi ikke tar bilde eller skriver navnet hans.
– Alle i landsbyen min arbeider for israelske bønder. Dersom folk slutter å kjøpe produkter herfra, hvor skal vi da jobbe? Det finnes ikke arbeid andre steder, sier han.
6.000 fast ansatt
Ordfører David Elchaini opplyser at 6.000 palestina-arabere i Jordandalen daglig går på jobb på israelske gårder. I høysesongene kan det være opptil 12.000.
– Palestina-arabere kommer fra hele Vestbredden for å få jobb her, sier Elchaini, som mener europeerne istedenfor å boikotte burde se hvilket unikt samarbeid som finner sted.
