Treroms med orgel og klokketårn

Det sterke sollyset brytes gjennom de buede og bølgete vinduene til Thomas Nordvik, og treffer de store høyttalerne i stuen hans. I rommet under han samles ukentlig nærmere hundre personer på ulike kirkelige arrangement. På veggene henger bilder av kirken han bor i – St. Jakob kirke i Bergen sentrum.

– I starten tenkte jeg mye på at det var en kirke. Jeg husker jeg sa til meg selv: «jeg bor faktisk i en kirke». Nå er det litt sånn at når jeg er i leilighetsdelen av kirken, kunne den leiligheten vært hvor som helst, sier han.

Ansvar for studio

For 4.300 kroner i måneden har han bodd i rommet over kirkerommet i snart tre år. Som en del av leiekontrakten har han ansvar for musikkstudioet som er bygget og lydteknikken i kirka, i tillegg til at han er med på ungdomsarbeidet som drives i kirken.

– Selvfølgelig reagerer folk når jeg sier at jeg bor i kirken, men dét synes jeg bare er gøy. Mange tror jeg er prest, men når de får være med hjem og se, så skjønner de at St. Jakob er en litt annerledes kirke.

Nordvik er ikke prest, men musiker og produsent – noe som passer godt til St. Jakob. Kirken har tittelen «ungdomskirken» og noe av ungdomsarbeidet går ut på å produsere musikk.

Når han får besøk, liker han godt å vise folk rundt i hjemmet sitt som er fylt av musikk- og sceneutstyr.

– Jeg tar dem med rundt og viser dem kirken. Så går vi ofte ned og spiller orgel, sier han.

Han viser frem Jakobshallen, et siderom som ofte leies ut til konserter, konfirmasjoner og bryllup.

– Det er noe spesielt med kirkebygget som jeg mister hvis jeg flytter. Det er som om bygget puster, sier musikeren.

Treroms med orgel

Nylig lyste kirken ut en boligannonse, der de blant annet lokket med «orgel til disposisjon». Rommet er nå leid ut.

– Jeg har en del fasiliteter som få andre kan skilte med. Noen ganger går jeg ned og spiller orgel på kvelden. Eller så lager jeg kinosal i Jakobssalen, sier han.

– Er det noen filmer du velger å ikke se, siden du sitter i en kirke?

– Nei. Men det er ikke så veldig ofte jeg ser filmer. Det er mest når det er en ny film jeg vil se, og ha det litt større, sier han.

– Når du bor her og har kirkerommet i kjelleren, opplever du fortsatt kirken som et hellig sted?

– Det blir jo litt blanding, når jeg har kirka i kjelleren. Det er jo hjemmet mitt. Men av og til går jeg ned i kirkerommet og bruker det som et sted til ettertanke, sier han.

En annen gang valgte han å dekke et stort middagsbord for seg selv i Jakobshallen, «for å føle seg litt som en hertug».

– Det ble med den ene gangen, for det føltes litt ensomt å sitte alene i det store rommet, sier han.

Han omtalte tidligere hjemmet sitt som «en helt vanlig leilighet», men må snart spesifisere det:

– Det er samtidig noe mer enn bare en leilighet. Det følger med et fellesskap og en stab. Det syntes jeg er betryggende. Det er litt som å være på folkehøyskole igjen, sier han.

Drev tyven ut med kors

Rett utenfor kirken ligger St. Jakobs plass, som etter stengingen av Nygårdsparken ble en åpen russcene i Bergen sentrum.

– Jeg har hatt noen situasjoner der folk har brutt seg inn i kirken, sier Nordvik.

Den ene gangen var han ikke hjemme, men to kompiser av han tok en innbruddstyv på fersken i det han holdt på å skru ned noen lamper i kirkerommet. Tyven var en stor og veltrent mann.

– Så de tok det nærmeste de fant, som var prosesjonskorset, og løftet det og sa «kom deg ut». Jeg vet ikke om det er vanlig å jage ut innbruddstyver med et prosesjonskors, sier Nordvik.