Trettebergstuen: Homofile skal fortsatt kunne søke hjelp hos pastorer – Har ingenting å frykte

Det sier Anette Trettebergstuen (Ap) i et intervju med det konservative tidsskriftet Minerva. Journalist Andreas E. Masvie stiller statsråden spørsmål om det varslede forbudet mot såkalt konverteringsterapi.

Regjeringens forslag går ut på at «den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade, kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år.

Minervas utsendte lurer på om en homofil mann har noe å frykte, dersom han ikke ønsker å leve ut sin seksualitet av religiøse grunner, og oppsøker religiøs veiledning i den anledning.

– Bør mannen bekymre seg for at samtalene kan føre til at den åndelige veilederen blir straffeforfulgt?

– Han har ingenting å frykte. Dersom mannen vil la sin religiøse identitet gå foran og informere om sin legning – og i ytterste konsekvens leve avholdende på grunn denne religiøse identiteten – så kan han selvfølgelig gjøre det, forklarer Trettebergstuen til Minerva.

Frivillig – eller?

Mer komplisert blir det når Minvera siterer Dagens artikkel om samme tema fra tidligere i høst. Da trakk statsråden et skille mellom betinget og ubetinget frivillighet:

– Vi legger til grunn i dette lovforslaget at det egentlig ikke er noe som kan kalles for frivillig konverteringsterapi. Hvis du går inn i en situasjon og ønsker å endre på deg selv, er det en betinget frivillighet. Den er betinget på at du føler et press fra samfunnet rundt på at du ikke er bra nok. Derfor anerkjenner ikke vi den frivilligheten. Det er veldokumentert at det har stor psykisk skadeeffekt å frivillig utsette seg for noe slikt, sa Trettebergstuen.

Til Minerva utdyper hun sitt syn. Hun tror at det ikke finnes noen som hadde villet endre på sin legning, dersom det ikke eksisterte homofobi og fordommer forbundet med legningen. Dette ønsket og beslutningen oppstår ikke i et vakuum, men i en spesifikk kontekst, i et miljø og samfunn, sier Trettebergstuen.

På direkte spørsmål om hvorvidt loven åpner opp for å straffeforfølge den åndelig veilederen som er blitt oppsøkt av den homofile mannen, kan statsråden likevel ikke svare «nei».

– Lovforslaget skal beskytte skeive. Selv om noen skeive kanskje ønsker konverteringsterapien og mener dette fungerer for seg, er det mange som ikke ønsker det og mange som ikke har reell mulighet til å ta et slikt valg. Det er dem vi vil beskytte, sier hun.

Hva er psykisk skade?

Samtidig er lovforslaget tydelig på at det må ha oppstått psykisk skade for at loven skal komme til anvendelse. Men dette er et vanskelig vilkår, mener spesialist på strafferett, professor Jørn Jacobsen.

– Det er et ganske utfordrende vilkår å håndtere. Det er for lite relatert til andre deler av straffeloven, som igjen gjør det vanskelig å vite hvordan uttrykket skal fortolkes. Straffebestemmelser skal utformes så presist som mulig. Det er et krav etter både menneskerettighetene og Grunnloven, og er viktig for at borgerne skal kunne forholde seg til lovene, poengterer Jacobsen overfor Minerva.

– Lovforslaget fremstår samlet sett som en ganske tydelig politisk markering av hvor alvorlig konverteringsterapi betraktes for å være, avslutter han.