Trettebergstuen til kamp mot LHBT-fordommer: – Mange skeive synes det er vanskelig å være i religiøse miljøer

Fredag la kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) fram regjeringens nye handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold i en pressekonferanse.

Der fastslår hun at å bedre levekår for skeive i religiøse samfunn er ett av regjeringens satsingsområder fram til 2026.

– Å være skeiv i religiøse miljøer kan være utfordrende, særlig der trossamfunnet eller grupper i trossamfunnet ikke anerkjenner kjønns- og seksualitetsmangfoldet, sa hun da hun la fram handlingsplanen fredag.

Vil ha mer åpne trossamfunn

Til Dagen forklarer Trettebergstuen at fordommer kan gjøre det vanskelig å være skeiv i religiøse miljøer. Det tror hun gjør at mange ikke tør å snakke høyt om hvem de er.

– Vi vet at det i enkelte religiøse miljøer er ekstra vanskelig å være skeiv på grunn av uttalte og uuttalte fordommer, og sanksjonering av det å være seg selv. Derfor er det mange som opplever å bli utstøtt og møtt med diskriminering.

– Vil du si at det er utbredt diskriminering i tros- og livssynssamfunn?

– Vi vet i alle fall at mange skeive synes det er vanskelig å være det i ulike religiøse miljøer. Da tenker jeg at vi har en jobb å gjøre med de virkemidlene som vi har fra vår side, slik vi kan få mer åpne tros- og livssynssamfunn.

Nevner ingen miljøer

Hun vil imidlertid ikke nevne konkret hvilke religiøse miljøer regjeringen vil rette innsatsen inn mot.

– Vi nevner ingen enkeltmiljøer i denne handlingsplanen. Jeg tror skepsis mot skeive finnes i de fleste trossamfunn.

– Mange har stilt seg på feil side

I pressekonferansen gikk Trettebergstuen også sine kritikere i rette. Noen mener skeives likestilling nå har kommet for langt, sa hun i sitt åpningsinnlegg.

Som eksempel nevnte hun at flere har reagert på at barnehager flagger med regnbueflagg, og på at kjønns- og seksualitetsmangfold har blitt vanlig å snakke om i klasserommet.

– Vi har overhodet ikke kommet for langt. Vi har fortsatt en lang vei å gå før alle kan få leve trygge og skeive liv i Norge, konstaterer Trettebergstuen.

Til Dagen forklarer hun at hun reagerer på uttalelser fra flere religiøse ledere i LHBT-debatten.

– Der mener jeg mange har stilt seg på feil side. Det er overhodet ikke for mye før folk kan leve fritt og åpent i Norge. Derfor er synlighet så viktig, sier Trettebergstuen.

Fri-leder med stikk mot foreldreopprop

Leder for Fri, Inge Gjestvang, kom med et stikk til fjorårets opprop mot «kjønnsforvirrende undervisning» i pressekonferansen.

– Vi trenger å vite at vi har regjeringen i ryggen. Når det lages opprop mot å prate om seksualitets- og kjønnsmangfold i barnehager og skoler, når vi spyttes etter på gata fordi vi holder kjæresten i hånden, når vi slås ned på utesteder, og avisene må stenge kommentarfeltene når det skrives om oss, sa Gjestvang.

Peter Risholm og Einar Helgaas satte i januar i fjor i gang et opprop der de blant annet tok sterkt avstand fra Fris undervisningstilbud, Rosa Kompetanse. Oppropet fikk i overkant av 15.000 underskrifter.

Dialogtilbud får støtte

I handlingsplanen gir regjeringen tilskudd til tre tiltak i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

De skal legge til rette for dialog mellom trossamfunn og skeive organisasjoner, sørge for kompetanseheving i tros- og livssynssamfunn og sørge for å innhente kunnskap om holdninger til skeive i tros- og livssynssamfunn.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, forklarer til Dagen at de allerede er i gang med et dialogprosjekt, som regjeringen nå gir tilskudd til.

– Vi er opptatt av å få dialog, og at trossamfunn og skeive skal få snakke med hverandre i stedet for om hverandre, sier Joys.

Ikke mål om å endre teologi

Hun forklarer at representanter for Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og Pinsebevegelsen deltar, i tillegg til representanter fra jødiske, buddhistiske og muslimske trossamfunn.

Fra de skeive organisasjonene deltar Foreningen Fri, Skeivt Kristent Nettverk, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden og muslimske representanter.

Joys presiserer at målet for prosjektet ikke er at trossamfunnene skal endre sin teologi.

– Det er ikke til å stikke under stol at noen trossamfunn har en teologi som ikke går så langt som noen skeive ønsker. Dette prosjektet handler om å bli kjent, få informasjon om hverandre og lære å kjenne hverandres argumenter og livserfaringer.

Skeivt Kristent Nettverk: – Vi trenger mer kompetanse

Elisabeth Meling, leder i Skeivt Kristent Nettverk, er glad for at regjeringen retter oppmerksomheten mot at LHBT-personer kan oppleve at det vanskelig å være aktiv i et trossamfunn.

– Det er bra at vi får løftet fram disse utfordringene. Dette er grunnen til at Skeivt Kristent Nettverk eksisterer. Det er ikke dermed sagt at dette gjelder i alle kirkesamfunn, men det er bra at regjeringen ønsker å løfte kompetansen og forståelsen for hvordan det er å være skeiv og religiøs.

Handlingsplanen inneholder ingen ekstra støtte til Skeivt Kristent Nettverk. Organisasjonen var imidlertid med da regjeringen nesten doblet pengestøtten til skeive organisasjoner i fjor.

Nå vil Meling forsette å jobbe for å komme med innspill til regjeringens arbeid.

– Hvor ser du at skoen trykker?

– Vi trenger mer kompetanse. Det er mange misforståelser innenfor enkelte kristne sammenhenger, blant annet om transpersoner, og ideen om at man kan endre sin legning. Jeg tror et kompetanseløft og dialog trengs for å få fram at skeive eksisterer, og at vi skal få leve gode liv, sier Meling.