Tro som tåler granskning
Tilbedelsens grunn er dypere og bredere enn logiske formler.
Poenget hans er ikke, forklarer han, at han er spesielt plaget av tvilstanker knyttet til Guds eksistens. Poenget er at han når som helst er klar til å legge troen sin under mikroskopet og granske den. Dét er en forbilledlig tilnærming.
I helgen ble Veritaskonferansen i Grimstad arrangert for sjette gang. Nærmere 700 påmeldte deltakere fylte Normisjonshallen med både engasjert lovsang og engasjert lytting til blant andre John Lennox' taler. Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Laget, Bibelskolen i Grimstad og NLA Høgskolens avdeling på Gimlekollen.
I begynnelsen var de aller fleste deltakerne mellom 20 og 30 år. Men konferansen har blitt større og større for hvert år, og denne gangen er også andelen mer voksne deltakere høyere enn noen gang. For Margunn og Lars Dahle og Bjørn Hinderaker, til daglig ansatt ved NLA Høgskolens avdeling på Gimlekollen, må det være særlig oppløftende å se utover forsamlingen denne helgen.
De har i flere tiår arbeidet med apologetikk, også i en tid da flere kristenledere enn i dag var redde for spørsmålene. Nå ser det ut for at både indre og ytre faktorer gjør interessen for trosforsvar større enn før.
«Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord», leser vi i Salme 119. Dypest sett er det dette apologetikk handler om, verken mer eller mindre. Dagens studentgenerasjon vet at de i mindre grad enn før kan forvente statens eller storsamfunnets støtte når det gjelder forståelse for eller formidling av kristen tro. Dermed blir behovet for å forankre troen, også intellektuelt, sterkere.
Den britiske ateisten Richard Dawkins er den kanskje fremste våpendrageren for en nyateismen, en trosretning som øver sterk og til dels aggressiv motstand mot tradisjonell kristen tro. Mange kristne kan nok føle det vanskelig å formulere gode nok svar på kritikken fra blant andre Dawkins.
Da er det særlig kjærkomment med kapasiteter som John Lennox, som selv har møtt Dawkins til debatt flere ganger. Under en samtale på Gimlekollen fredag formiddag ble det vist eksempler på Lennox' argumentasjon i møte med Dawkins. Dawkins prøvde å gjøre narr av Lennox som vitenskapsmann ved å vise til at han tror Jesus gikk på vannet, og at Jesus konkret endret bestanddelene i vannet da han gjorde det til vin.
«Jeg kan gjøre det verre for deg», svarte Lennox muntert. For det at Jesus gikk på vannet eller gjorde vann til vin er nærmest for trivialiteter å regne sammenlignet med påstanden om at han har skapt verden. Men til grunn for vinunderet, for eksempel, poengterte Lennox at dette skjedde på Guds initiativ og med Guds impuls, ikke gjennom vanlige naturlige prosesser.
Dermed blir det grunnleggende spørsmålet om det verdensbildet man har, gir trosmessig rom for Gud eller ikke. Slik kan Lennox debattere og argumentere som få andre. Og det er all grunn til å beundre det arbeidet både han og også arrangørene bak Veritaskonferansen står i.
Det er krevende, det er motstrøms, og det er omfattende. Men det er viktig. Ikke minst i vår tid, hvor tilgangen til kunnskap er større enn noen gang.
Det finnes også en indre utfordring som gjør behovet for god apologetikk større. Særlig for kristne ledere kan det være fristende å avfeie apologetikkens spørsmål fordi de utfordrer sider ved ens egen overbevisning som man helst vil ha i fred.
Men en kristen tro som ikke tåler ærlige, krevende spørsmål, kan neppe sies å være bygget på fjell. Skråsikkerhet er som regel et mer eller mindre erkjent uttrykk for usikkerhet. Kristne ledere som avviser de oppriktige spørsmålene, risikerer å miste kontakten med sin egen samtid.
John Lennox er åpenbart en intellektuell begavelse. Det som likevel gjorde sterkest inntrykk på meg, var den sårbarheten han våget å vise. Han fortalte om hvordan han i et halvt år hadde forberedt seg mange timer om dagen på å møte Richard Dawkins til debatt.
Det stod så mye på spill. Ikke først og fremst for Lennox selv, men for mange menneskers opplevelse av kristen tro. Han fortalte også om hvordan han sørger for jevnlig å være i kontakt med ikke-troende mennesker. «Jeg ser hele tiden etter broer», sa Lennox på Gimlekollen fredag formiddag. Han fremstod ydmyk på egne vegne, og var opptatt av ikke å bli oppfattet som en man som kun var interessert i å snakke om troen sin.
Underveis i samtalen kom han også inn på hvordan man som foreldre best kan forholde seg dersom ens egne barn ikke tror eller har et uavklart forhold til troen. Som kjent kan man vinne en debatt, men tape et hjerte. Lennox tok til orde for en større åpenhet blant foreldre, og sa at han knapt kjenner noen familier som ikke har utfordringer.
Her viser Lennox egenskaper som gjør ham til en enda bedre apologet. For kristent trosforsvar handler ikke bare om å presentere en logisk pakke som går opp. Det handler ikke minst om de delene av livet som vitenskapen ikke fullt ut kan forklare.
Og der er vi alle sårbare. Da er det oppløftende å se at en som Lennox så utilslørt setter ord på akkurat dette.
Gud lar seg ikke romme av en matematisk formel. Det vil nok John Lennox være den første til å innrømme. Derfor trenger apologetikken også et godt samvirke med det man i teologien kaller mystikken. Og på sett og vis var det kanskje noe av det vi så i den begeistrede lovsangen i Grimstad i helgen.
For tilbedelsens grunn er dypere og bredere enn logiske formler. Tilbedelsen har sitt utgangspunkt i Jesus Kristus, frelseren som vant over døden. Han er også trosforsvarets årsak og kilde.