Trodde ikke hun kunne studere teologi fordi hun var kvinne

Denne helgen har 1400 ledere i Pinsebevegelsen vært samlet til den årlige lederkonferansen Led20. Temaet for konferansen har vært lederskap.

For første gang får bevegelsen en kvinnelig leder i Ingunn E. Ulfsten, som tiltrådte som daglig leder fra 1. januar. Hun skal lede fellestiltakene i Pinsebevegelsen sammen med Øystein Gjerme, som er leder av Lederrådet.

– Jeg tror det kommer til å bety veldig mye for mange kvinner i Pinsebevegelsen at vi får en kvinnelig leder i toppen, sier Åse-Miriam Smidsrød (60).

Hun stod på talerstolen under Led og fortalte sin historie.

Smidsrød vokste opp i Pinsebevegelsen i en tid da det fantes få kvinnelige forbilder som studerte teologi eller underviste fra Bibelen.

Elsket Bibelen

Allerede som barn fikk Smidsrød interesse for teologi. Som femåring spurte hun sin mor i kirken:

– Går brødet og vinen i nattverden til magen eller til hjertet?

I tenårene elsket hun bibelundervisning. Som 13-åring hørte hun en av Pinsebevegelsens store bibellærere, Sverre Kornmo, undervise om engler.

– Da spurte jeg pappa: Hvor har han det fra? Står det virkelig i Bibelen?

Hun ble leder for det kristne skolelaget på ungdomsskolen hvor hun fikk ledertrening.

Da hun var 19 år gammel skulle hun velge yrkesvei. Det ble sykepleierhøgskolen.

– Hvorfor ikke teologi?

– Jeg tenkte ikke at det var mulig.

– Fordi du var kvinne?

– Ja. Jeg hadde jo ingen forbilder. På slutten av 70-tallet var det nesten ingen kvinner i Pinsebevegelsen som underviste i Bibelen. De fleste var evangelister eller misjonærer, sier Smidsrød.

– Det morsomste i verden

Hun giftet seg og ekteparet bestemte seg for å reise til Bolivia som misjonærer. Til det trengte de utdanning, og de reiste til Ørebro misjonsskole i Sverige. Her fikk hun studere noe teologi.

– Da skjønte jeg det. Teologi er det morsomste i verden. Det var så gøy.

På skolen fikk hun dessuten oppleve støtte fra både rektor og lærere.

– En av dem sa at jeg burde studere teologi på et eller annet tidspunkt. Jeg hadde aldri opplevd en slik støtte før. Det betydde mye for meg at det var en mann som sa det. For da var ikke dette lenger et kvinnesaksspørsmål, men noe som handlet om hva Bibelen sa.

– Jeg tvilte

– Hva trodde du at Bibelen sa om kvinnelige bibellærere på det tidspunktet?

– Jeg var jo selv i tvil om hva Bibelen sa.

– Hva tvilte du på?

– Det var spesielt forbudstekstene fra Paulus der det står at han ikke tillater en kvinne å være lærer. Når du leser de tekstene, går det rett i magen.

– Hvordan ser du på de tekstene i dag?

– Vi kan jo lese i Bibelen at det fantes mange kvinnelige ledere i urkirken. Vi ser også at Paulus åpnet opp for kvinnelige ledere i alle tjenester. På grunn av det må vi forstå disse tekstene i sin historiske og litterære kontekst, sier Smidsrød.

Ble medpastor

Selv om hun fikk en ny forståelse av bibeltekstene på misjonshøgskolen, skulle det ta 20 år før hun virkelig trodde at hun kunne bli pastor.

Etter at ekteparet kom hjem fra misjonsfeltet bestemte hun seg for å studere teologi på MF vitenskapelige høgskole. Da var hun 38 år gammel.

På begynnelsen av 2000-tallet var hun ferdig med utdannelsen og fikk jobb som medpastor i Tønsberg pinsekirke Betania.

– Menigheten hadde akkurat tatt en prinsipiell avgjørelse om at de kunne tillate kvinnelige eldste og pastorer, forteller Smidsrød.

Her jobbet hun i ti år før hun ble høgskolelektor ved Høgskolen for Ledelse og Teologi (HLT). I dag er hun i sjelesorg, etikk, misjon og global rettferdighet.

På høgskolen møter Smidsrød studenter som tenker at kvinner kan inneha alle roller i menigheten.

– Men det er også mange som er litt usikre. De har et uavklart forhold til bibeltekstene. Flere spør om det og ønsker å undersøke det nærmere. Noen har skrevet bachelor-oppgave om temaet, sier hun.

– Ingen begrensninger

Leder av Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, tror ikke dette først og fremst er et teologisk problem, men en kulturell og praktisk utfordring.

– Hvorfor er dette et tema på Led?

– Vi har et behov for å snakke om det. Min observasjon er at kvinner ikke blir i tjeneste i samme grad som menn. Jeg tror kvinner som er prester i Den norske kirke har bedre arbeidsvilkår for å bli i jobben.

– Hva må dere gjøre?

– Vi må unngå at menn tar avgjørelser i uformelle sammenhenger og sørge for at alle avgjørelser gjøres i formelle møter der både kvinner og menn er til stedet, sier Gjerme.

Han peker på at kvinner som er i utdanning for en jobb i kirken, må prioriteres.

– Jeg liker jo ikke kvotering, men vi må vektlegge kvinner, sier han.

Gjerme tror en utfordring er at mye menighetsarbeid foregår på kveldstid. Noe som gjør det vanskeligere å kombinere med barn.

– Da må vi være effektive i arbeidet og sette et tak på hvor mange kvelder det er greit å jobbe.

De leder en eksplosiv disippelbevegelseKonferanse

Skal plante 100 nye menigheter

– Flaut at pinsevenner mangler klimaengasjement