«Trodde jeg var født til å være et sexleketøy»

Hanna, 19 år, er født og oppvokst i en liten by utenfor byen Surkhet vest i Nepal. Byen er befolket av badi-folket, som står lengst nede på den hinduistiske kastesystemet, til og med nedenfor de kasteløse. De betraktes av omgivelsene som hunder og rotter, uten noe verdi.

Menn fra høyere kaster ser det som sin soleklare rett å trakassere, voldta og seksuelt utnytte kvinner og jenter fra badi-folket. Det gjelder bare å vaske seg godt etterpå.

Unge jenter betraktes av omgivelsene, og av seg selv som sexleketøy, født med oppdraget om å tilfredsstille menn seksuelt. Flere er ikke mer enn 8-10 år når de voldtas for første gang.

Selv trodde Hanna at badi-jenter ble født som et sexleketøy.

Blant badi-folket er det ikke uvanlig med lokale bybordell, hvor i noen tilfeller mormor, mamma og døtre selges av mannen i huset. En gammel tradisjon er at en mann går rundt med sin kone og døtre blant husene og spiller sarange, ett slags enkelt strengeinstrument. Om mannen som hører på liker det han hører og ser, får han mot en beskjeden sum ta med seg musikantens kone og døtre inn til seg og ha sex med dem.

Tilbake i byen

Den svenske avisen Världen idag følger med Hanna på et gjensynsbesøk i byen. Hun skal treffe sin familie, sine slektninger og sine venner igjen. Byen ligger vakkert ved elveleiet nær Himalayas fot, men byen har et veldig enkelt levesett. Mangelen på mat er stor og det er ikke mulig å dyrke mat på jorden rundt byen. Menneskene bor i enkle hytter, som slipper inn både kulde og vind.

Hanna forteller at fattigdommen under hennes oppvekst førte til at hennes fem søstre ble tvunget til å selge sine kropper til alle som var interessert. Hennes slektninger solgte storesøsteren til et bordell i India, mens de andre ble tvangsgiftet i veldig ung alder.

Konstant frykt for voldtekt

- Livet i byen var som et helvete, forklarer hun.

- Menn kunne tafse på hvem som helst. Vi jenter levde i en konstant frykt å bli voldtatt.

Selv opplevde hun det «adskillig ganger». Som ung jente var det ikke lett å stå opp for rettferdighet, selv om hun ønsket. Selv politikere som lovet å endre tradisjonen, voldtok jenter i byen. Å ta bussen var bortimot umulig uten at menn kom frem og befølte henne på brystene eller mellom beina.

- Kunne dere anmelde det til politiet?

- Politiet? De kom også til byen for å ligge med våre jenter, så hvordan skulle de kunne stå opp for rettferdighet, spør hun med fortvilelse i stemmen.

Voldtektsforsøk

Hanna beskriver en desperat følelse av maktesløshet. En maktesløshet som kuliminerte da hun ble tvunget til å dra til sykehus på grunn av en langvarig og kraftig hodepine. Hennes fr fulgte med til røntgen av hode. Da legen så i papirene hennes at hun var en «badi» bad han faren om å gå ut av rommet og ba henne deretter å ta av seg alle klærne for så å forsøke å voldta henne.

Hun skrek, tok sine klær og løp ut til sin far. Hans respons var imidlertid: «Ikke fortell det til noen, vi er født til å underholde mennesker». Hun beskriver hvordan hjertet brast, når hun forstod at selv ikke hennes far stod opp for henne. Hendelsen innebar at hun fullstendig mistet alt håp om at noen skulle hjelpe henne, ettersom alle ville utnytte henne.

Rehabiliteringshjem

En dag for seks år siden kom Rajendra (Raju), en pastor fra Katmandu, på besøk til hennes by. Hanna var den første Raju møtte i byen og den aller første fra badi-folket han hadde møtt. Raju forteller at han ville hjelpe folket i byen og at han ville tilby de unge jentene et sted å bo, mat og utdannelse i Katmandu. Ryktet om Raju begynte å spre seg i byen, og det ble sagt at han var en sexkjøper og at hans hensikt var å selge jenter til bordeller. Hanna valgte imidlertid å stole på pastoren.

- Jeg la merke til en forskjell i hans holdninger og oppførsel i forhold til de andre mennene. Han tafset ikke på oss og gav aldri inntrykk av å være en kunde, forteller Hanna.

Hanna, og et flertall andre jenter, fulgte med til ett av «Love Nepals» steder i Katmandu. Hun forteller at det var som å komme til paradis. Hun ble møtt av mennesker som viste kjærlighet, omtanke og respekt. Hun fikk dusje, fikk nye og rene klær, en varm seng å sove i og god mat.

Selvfølelse og tro

Den vennlige og ærlige måten hun ble møtt med av Raju og personalet på hjelpesenteret gjorde at hun også ble nysgjerrig på hvorfor de var så annerledes enn de menneskene hun hadde møtt tidligere. En lengsel etter å bli kjent med Jesus ble født. Det resulterte i at hun ønsket å bli en kristen. Hun, som hadde trodd hun skulle dø i håpløshet, hadde fått et nytt liv.

Hadde hun blitt i byen er hun overbevist om at hun ville bli solgt til et bordell, som så mange andre. Hun beskriver hvordan alle tårene ble tørket da hun kom til Katmandu.

Sakte men sikkert vokste selvfølelsen og tidligere i år var Hanna en av fire jenter som fikk besøke Sverige. Det er angivelig første gang på 200 år at noen fra badi-folket har reist utenfor Nepal eller India. Å ordne med papirene var ingen enkel sak, ettersom badi ikke er registrer som medborgere i landet. Vel fremme i Sverige fikk Hanna og de andre jentene blant annet treffe bistandsministeren Gunilla Carlson og fortelle om Badifolkets situasjon.

- Jeg var kjempenervøs før møtet, men etterpå vokste selvfølelsen, sier Hanna med stolthet i blikket.

Hanna beskriver hvordan hun tidligere alltid var redd for å skrive sitt etternavn - Badi - men at hun er stolt over å være en «badi». Hun har innsett at tanken på badi-folket som sexleketøy, eller som dyr, er et menneskelig påfunn. Hennes tanker er nå forandret gjennom hennes kristne tro, sier hun.

- Jeg innser at jeg er elsket av Gud og er betydningsfull, akkurat som alle andre mennesker, uansett hva de sier.

Forandret by

- På utsiden er veldig mye likt i byen, sier Hanna om byen hun forlot for seks år siden. Nær halvparten av byen har blitt kristne siden pastoren besøkte den første gang. Problemene med seksuelle overgrep er ikke helt borte, men mye bedre.

- Holdningen blant mange mennesker er annerledes nå, sier Hanna. Tidligere var det alltid slagsmål og krangel i byen, men siden evangeliet er kommet til byen, er det mer fredfullt.

Hannas foreldre kom til tro for ett og ett halvt år siden. De har forandret seg, og hun har tilgitt dem.

I løpet av de seks årene er også 600 jenter blitt reddet av Love Nepal sine ulike jentehjem i Katmandu.

Men det er en ting Hanna mer enn noe annet brenner for. Det er kampen for at flere unge jenter skal bli fri fra sextrakassering, voldtekt, prostitusjon og trafficking. Evangeliet og utdannelse er to nøkkelord, ifølge Hanna.

- Evangeliet forandrer menneskers måte å tenke om seg selv og andre, samtidig som det gir kraft til å tilgi. Men jentene behøver også utdannelse for å kunne forandre sine liv. Jeg er så glad for at jeg har fått både evangeliet og utdannelse, sier hun. Hun tror at en opprettelse blant badi-folket kan få konsekvenser for hele Nepal og at forandringen kan bli en modell for landet.

VÄRLDEN IDAG / DAGEN

- Kristne innvandrere i Norge må reise segOlympia AhenkorahJulepresang - til deg!