– Troen er ikke prestasjon, det går ikke an å få til å tro

Skepsis til å sette faste og bønn foran forkynnelse av «troen alene».

Publisert Sist oppdatert

I Dagen sist lørdag kritiserte forfatter og prest Stian Kilde Aarebrot hvordan det i frikirkelige sammenhenger ikke er uvanlig å høre forkynnelse der budskapet tydelig vektlegger at det bare er å tro, så blir man frelst.

Pinseteolog David Aanje ved Høyskolen for Teologi og Ledelse (HLT) understreker at han kommenterer på generelt grunnlag. Han understreker betydningen av å avklare hva man mener med tro, men mener imidlertid at Aarebrot bringer viktige perspektiver i sin bok.

– Troen er ikke en akrobatisk øvelse for tanken. Troen er forankret i hjertet.

Han mener at tro i bibelsk forstand kan forstås som dyp tillit.

– Med andre ord kan man tvile med hodet, men ha en dyp tillit til Gud som er forankret i hjertet. I møte med denne typen tro har hjerneforskningen lite å bidra med. Troen kommer ved at man forkynner Bibelens ord. Dette er like aktuelt i dag som for 500 år siden.

– Troen er både en nødvendighet ved begynnelsen av det kristne livet, samtidig som Bibelen sier at den rettferdige skal leve ved tro. Troen er med andre ord et fundament hele livet

Hellige vaner

Stian Kilde Aarebrot tar i boken til orde for å invitere ikketroende med på kirkelige handlinger som bønn og faste.

– Når det gjelder disippelskap er jeg enig med Aarebrot at hellige vaner er svært viktige. Her kan hjerneforskningen bekrefte at vi formes av hva vi gjør. I mitt eget liv har jeg mange hellige vaner som jeg tror former meg. Daglig bønn og Bibel, gudstjenestebesøk hver søndag og bordvers før vi spiser.

Undervurdert

Han sier seg enig med Aarebrot at kirken, inkludert pinsemenighetene, ofte har undervurdert kraften i de kristne praksisene.

– Disiplene til Jesus var lærlinger som deltok i alt det Jesus gjorde. Hvis vi skal gjøre disipler tror jeg vi må invitere mennesker inn i våre liv og la de se, høre og delta i vår Kristusetterfølgelse. Forhåpentligvis består den av svært praktiske handlinger som flyter ut fra vår tro, sier Aanje.

– Tenker du at noe av kritikken av fokuset på «bare tro» er berettiget? Rammer det i så fall også pinsebevegelsen og karismatiske miljøer?

– Jeg tror absolutt at noe av kritikken er berettiget, spesielt for pinsebevegelsen og de karismatiske miljøene. Jesus har kalt oss til å gjøre disipler. Ved såkalte frelsesinnbydelser inviteres kirkefremmede til å rekke opp en hånd og be en bønn for å uttrykke at de vil tro på Jesus. Det mange predikanter utelukker er at dette kun er starten på det kristne livet.

– Troen viser seg i praktisk etterfølgelse av Jesus der man selv abdiserer og Jesus får prege alle deler av livet. Jesus sa ikke: Rekk opp en hånd og tro. Han sa: Den som vil være min disippel må hver dag ta sitt kors opp og følge meg.

Tradisjonelt

Én som fastholder et tradisjonelt syn er informasjonsleder Petter Olsen i Indremisjonsforbundet.

– Jeg kan forstå at det kan formuleres en sånn kritikk, men jeg tror det bunner i en misforståelse eller at man ikke har tenkt dypt nok over hva tro egentlig er, sier informasjonslederen.

Han viser til at mange ifølge Aarebrot sier at de ikke får til å tro.

– Men samtidig er det et voldsomt godt utgangspunkt for å kunne tro, eller for å kunne hvile i troen. Det er jo ikke noe man finner av seg selv.

Han viser til hebreerne 1:11: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.»

– Troen er ikke prestasjon, det går ikke an å få til å tro, hvis man kommer til en erkjennelse av at man ikke får til å tro, så er man kan kommet godt stykke på veien, for dette er ikke noe man kan prestere. Troen kommer av forkynnelsen, sier Paulus, ikke av hva som helst, men forkynnelsen der man hører Guds ord. Når man hører eller leser og fester lit til Guds ord, så resulterer det i at troen etablerer seg.

Påvirket av ordet

Han forsvarer misjonsforeningenes tradisjonelle frelsesforkynnelse.

– Det er klart at hvis ikke folk blir påvirket av ordet og påvirket av forkynnelsen av ordet, så kan de ikke tro. Da kommer ikke troen.

– Slik sett holder du fast ved at mennesket blir frelst «ved tro alene?»

– Ja, rett forstått ved at troen ikke er en prestasjon, men ved at det er noe Gud skaper i deg, ved at man tilegner seg forkynnelse og utsetter seg for korsets budskap.

– Aarebrot mener at tro kan skapes gjennom kirkelige handlinger, som bønn, faste og nattverd?

– For noen kan kirkelige handlinger være godt. Hvis man går til nattverd som et troende menneske, vil det gjøre godt, men det er ikke den følelsen man blir frelst på. Det er en del av det en troende gjør, men det er ikke det som gjør deg frelst.

Powered by Labrador CMS